Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter, med 2900 medlemmer over hele landet. Våre medlemmer er sentrale problemløsere innen forskning, teknologi, innovasjon og kompetanse. Ikke bare er kunnskapsnæringen en stor næring i seg selv, men disse virksomhetene er også avgjørende for omstilling i alle andre næringer og i offentlig sektor, bl.a. som leverandør av ny kunnskap og teknologi. Innledningsvis vil vi takke for det grundige og omfattende arbeidet utvalget har utført. Denne utredningen gir et betydningsfullt perspektiv på omstillingsutfordringene og på hva slags veivalg Norge må ta for å møte disse utfordringene. Vi er enig med utvalget i at klimapolitikken må favne bredere. Vi er spesielt tilfredse med utvalgets anerkjennelse av behovet for å utvikle nye innovasjonsvirkemidler for å akselerere overgangen til et lavutslippssamfunn. Innovasjon er en nøkkelkomponent i å oppnå klima- og bærekraftsmålene, og det er oppmuntrende å se at utvalget anerkjenner dette og tar konkrete skritt i retning av å fremme mer omstilling og bedre innovasjon. Over de siste åtte årene har Abelia målt norsk omstillingsevne relativt til verdens mest innovative økonomier. Like sikkert som at Norge hadde et godt utgangspunkt ved inngangen til 2010-tallet, er at pilene nå peker i feil retning. Abelias omstillingsbarometer 2023 viser at Norge taper kampen om de klokeste hodene, ligger etter i bruk av muliggjørende teknologier, og utdanner færre med spisskompetanse innen teknologi. Vi gjør mye for å lage fornybar energi, men lite for å spare på den energien vi har. Selv om vi gjør det bra på flere bærekraftsmål, er norsk økonomi fremdeles konsentrert rundt tradisjonelle næringer som olje og gass. Næringsstrukturen vår er ikke bærekraftig og det vil kreve et virkelig krafttak, i form av omprioritering av ressurser, ny kompetanse og større oppmerksomhet på nye vekstnæringer, for å få til den nødvendige omstillingen. Vi vil gjerne oppfordre til at det blir satt særlig fokus på følgende punkter i oppfølgingen av utvalgets anbefalinger: Styrking av innovasjonsklimaet: Det er nødvendig å legge til rette for et sterkt innovasjonsklima som stimulerer private og offentlige aktører til å investere i bærekraftig teknologi og løsninger. Økt finansiering til FoU: Det er viktig å øke investeringene i forskning og utvikling, spesielt rettet mot klimavennlige teknologier og løsninger. Dette inkluderer støtte til grønn innovasjon og sirkulære forretningsmodeller, herunder å mobilisere de frittstående forskningsinstituttene og innovasjonsselskapene. Det er videre behov for å forsterke viktige samarbeidsvirkemidler, som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), Grønn Plattform og Pilot-X, for å bygge relevant forskning som tas i bruk av bedriftene underveis og som spres i samfunnet. Det bør tilsvarende o pprettes et forskningssenter for næringsrettet digitalisering. Bedre ordninger for sirkulær innovasjon: Vi anbefaler at det opprettes spesifikke støtteordninger og insentiver for bedrifter som ønsker å implementere sirkulære forretningsmodeller. Utvalget trekker frem at det er viktig å se på skatter og avgifter. Det er vi enig i. For eksempel er det naturlig å vurdere mva-fritak på brukte varer eller for reparasjoner i bredere omfang enn i dag. Det er også behov for gjennomgang av dagens regelverk som hindrer, fordyrer eller til og med gjør effektiv sirkulærøkonomi ulovlig. Det er f.eks. ikke fritt frem for å bruke resirkulerte eller ombrukte materialer i mange sammenhenger. Utvikling av kompetanse: Satsning på kompetanseutvikling innen bærekraftig og sirkulær innovasjon er avgjørende for å realisere de ambisiøse målene som er satt. Vi vil spesielt fremheve betydningen av å inkludere sirkulær innovasjon som en sentral del av strategien for å redusere utslipp. Sirkulær innovasjon fokuserer på å minimere avfall og optimalisere ressursutnyttelse gjennom hele livssyklusen til produkter. Dette er en tilnærming som ikke bare er miljøvennlig, men som også kan føre til økt økonomisk effektivitet og skape nye forretningsmuligheter. Av andre viktige tiltak mener Abelia at det bør utredes en natur- og arealavgift som priser inn de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved naturinngrep. Formål skal være å motvirke forringelse av naturens evne til å produsere økosystemtjenester, samt styrke arbeidet med å bevare naturmangfoldet. For øvrig vil vi støtte at oppfølgingen av tiltak også knyttes nært til EUs prosesser, noe utvalget også vektlegger, inklusive sørge for at Norge tar aktivt del i relevante EU-program. Det innebærer også nasjonal medfinansiering i EU-program, som DIGITAL Europa-programmet, for å øke norsk returandel fra EU. Vi ser fram til å bidra videre i gjennomføringen av tiltakene som blir foreslått i utredningen. Vi håper at våre innspill kan være med på å styrke strategiene for å oppnå et mer bærekraftig samfunn. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
