Høring - NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050

Dato: 27.11.2023 Larvik kommune gir følgende høringsuttalelse til NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050: Rapporten løfter frem klimasats, kunnskapssentre og klimarådgivere som virkemidler, dette er for mange av de norske kommunene allerede på plass. Larvik kommune har over flere år benyttet seg av klimasatsordningen, kompetanse som tilbys av eksterne i form av webinar, kurs og seminar, samt har dedikerte stillinger til å jobbe med miljø og klima. Likevel v

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad At vi må gjøre noe med våre utslipp i alle formater er selvsagt. Men, det er nå gått sport i å elektrifisere det meste, som om dette var løsningen på absolutt alt. De fleste som er høyt utdannede innen forskning osv, følger alle strømmen, for det blir jobbmessig selvmord å si imot massene, noe flere og flere også gjør. Elektrifisering på norsk jord og sokkel er glimrende for alle våre utenlandske kunder, som kan skilte med forbruk av grønn strøm. Og som fli

Dato: 12.02.2024 Svartype: Med merknad Se vedlagte høringsuttalelse. Ingvild Kragset Kystverket Vedlegg NOU 202325 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050 - høringsuttalelse.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 20.02.2024 Svartype: Med merknad Høring - NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050 . Kviteseid Kommune har iflg. SSB eit skogareal på 494 km2 (70% av totalt areal). Årleg avverkinga er i underkant av 50.000 m3. Skogeigarane forsømer her, som i resten av landet, å gjere 􀆟lfredss􀆟llande skogkultur slik at produksjonsgrunn -laget ikkje blir fullt utnyta. Utrekningar for Kviteseid kommune viser at: •56% av den gode skogsmarka

Dato: 26.02.2024 Svartype: Med merknad Høyringssvar til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp Kvinnherad INP 1. Kvinnherad INP meiner at skogen må takast med i CO2 rekneskapen, slik som i EU. Norske skogar tek opp 47 prosent av samla karbonutslepp, i følgje SSB. Norske skogar hadde eit opptak av CO2-ekvivalentar på 23,3 millionar tonn i 2019, viser talfrå Miljødirektoratet. Til samanlikning vart det i 2020 i alt sluppe ut 49,3 millionar tonn CO2-ekvivalentar i Noreg, viser statistikken «Utslipp

Dato: 25.02.2024 Svartype: Med merknad Vedlagt innspill til NOU Vedlegg Høringssvar-Klimautvalget-generell-bokmål (1).pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad Kulturtankens høringssvar, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (Klimautvalget) Kulturtanken viser til Klima- og miljødepartementets brev om høring av NOU 2023: 15 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 , og takker for muligheten til å gi innspill. Vi gir med dette våre kommentarer til rapporten. Kulturtanken er statens forvaltningsorgan for barne- og ungdomskultur. Med barne- og ungdomskult

Dato: 12.02.2024 Svartype: Med merknad Om Kulturrådet og Kulturfondet Kulturrådet er et statlig forvaltningsorgan som forvalter Norsk kulturfond (ca. 1 mrd. kroner) og er rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet har hele landet som virkeområde. Kulturrådet er opptatt av kunst- og kulturlivets

Dato: 29.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar - NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp - veivalg for klimapolitikken mot 2050 Vi viser til Klima- og miljødepartementets brev om høring av NOU 2023: 15 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, og takker for muligheten til å gi innspill. Høringssvaret er utformet av Kulturdirektoratet, en fagetat underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Overordnet stiller Kulturdirektoratet seg bak Klimautvalget 2050 sin utrednin

Dato: 15.01.2024 Svartype: Med merknad Vedlagt følger høringsuttalelse fra Kristiansand kommune, v/ Areal- og miljøutvalget. Kontaktperson: Stein Erik Watne Vedlegg Høringsuttalelse NOU 2030 25 Omstilling til lavutslipp Kristiansand kommune.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 25.02.2024 Svartype: Med merknad Hvordan denne ideen med at avgifter senker utslipp er for meg uforståelig. Hvordan dere kan påstå at CO2 er et problem er utenkelig når det må tilsettes CO2 i drivhus ved olding av planter og grønnsaker. Jeg skjønner at narrespillet er kommet langt til å stoppe nå, vi har en politikerskapt klimakrise. Like fullt som dere har skapt en strømpriskrise i et land som har verdens reneste strøm. Mitt største ønske er at folk våkner fra løgnen dere som politikere h

Dato: 19.01.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til «NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050» Det vises til informasjon publisert på departementets nettside 31.10 med frist til å uttale seg, og ovennevnte NOU innen 30.01.2024. Innledning Som en bransjeorganisasjon for tilnærmet alle norske bedrifter i slakte- og foredlingsbedrifter for kjøtt og egg, vil uttalelsen konsentrere seg om det som er særlig relevant for den verdikjeden bedriftene er en del

Dato: 18.01.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 11.01.2024 Svartype: Med merknad Uttalelse til NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Fra næringsklyngen InnoTre Innledning Et av regjeringens 9 satsingsområder i Grønt industriløft 2.0. er skog- og trenæring og øvrig bioøkonomi, fordi denne næringen er en sentral aktør i gjennomføringen av det grønne skiftet. InnoTre er en næringsklynge for skog- og trebasert næring med base i Sør-Norge, og er en av tre tilsvarende klynger i Norge. Vi har 61 medlemmer

Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad Innlandet fylkesting s behandling av sak 10/2024 Høring NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport fra Klimautvalget 2050 i møte den 20.02.2024: Vedtak: Klimautvalget 2050s brede tilnærming og vurdering av veivalg er grundig og god. Det er avgjørende viktig at klimapolitikken drives ut fra et felles overordnet mål som forplikter alle sektorer, både nasjonalt og regionalt, bygge på helhetlig samfunnsutvikling, og a

Dato: 18.01.2024 Svartype: Med merknad Stor takk for ei klok og grundig utgreiing, som forhåpentleg vil gi den nødvendige retning for norsk politikk! Eg har berre ei innvending: talet på arbeidsplassar som er oppgitt for petroleumsindustrien. Olje- og gassproduksjonen er ofte oppfatta som sjølve grunnlaget for norsk økonomi, og andre arbeidsplassar, offentlege og private, som sekundære. Dette blir uttrykt slik: Kva skal vi leve av utan olja? "Klimautvalget - 2050" legg vekt på at vi har mangel p

Dato: 15.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar NOU 2023:25 Klimautvalget 2050 Hovedorganisasjonen Virkes høringssvar tar utgangspunkt i mandatet gitt til Klimautvalget 2050, hvor utvalget bes gjøre helhetlige vurderinger av veivalg Norge må ta for å nå klimamålene og bli et lavutslippsamfunn i 2050. Virke legger til grunn at NOUen og høringssvarene vil inngå i regjeringens arbeid med Stortingsmelding og oppdatert klimastrategi. Oppsummering Energieffektivisering må få en like stor rolle som

Dato: 22.01.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 23.02.2024 Svartype: Med merknad Klima er en konsekvens av naturlige prosesser. Vi bør bestrebe oss på å eksistere i harmoni med disse prosessene. Lite gjennomtenkte hysteriske tiltak må unngås. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Til Klima- og miljødepartementet Høringssvar Handel og Kontor i Norge: Handel og Kontor i Norge (HK) har vedtatt at Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. Vedtaket er i tråd med Klimautvalgets målsetning og Norges klimalovgivning. HK støtter en aktiv og ambisiøs klimapolitikk hvor UFF-modellen benyttes som verktøy. Klimautvalget 2050 sin rapport Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken 2050 er grundig og berør mange temaer. HK vil ikke

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Hafslunds høringsinnspill til NOU 2023: 25 Hafslund takker for muligheten til å gi kommentarer til Klimautvalgets rapport «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten trekker frem nødvendige politiske avklaringer og veivalg for klimapolitikken mot 2050 og belyser behov for tiltak i hele samfunnet for at Norge skal kunne nå klimamålene. Hafslund er Norges nest største kraftprodusent. Vi forvalter i hovedsak vannkraftverk i Sø

Dato: 24.01.2024 Svartype: Med merknad Overordnet er jeg enig i det meste som står i denne rapporten. Problemet er at den ikke selv tar konsekvensen av de utfordringene den tar opp. I tillegg skjemmes den av en del feil, myter og vanlige misforståelser om kjernekraft. Jeg vil i dette høringssvaret imøtegå misoppfatningene og feilene om kjernekraft i denne NOU-rapporten. 1) Kjernekraft er dyrt Dette avhenger hvilke forutsetninger man stiller og hvordan man sammenligner. Det henvises til LCOE utre

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Forum for Miljøteknologi (FFM) vil med dette komme med merknader til NOU 2023: 25, rapporten fra Klimautvalget 2050 (Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050). Vi mener utvalget har gjort et grundig og godt arbeid, og vi støtter utvalgets hovedvurdering om at «det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte virkemidler». Som utvalget påpeker, må troverdigheten til gjennomføring av klimapolitikken

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar på Klimautvalgets rapport NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Viser til ref. 23/00936-2 og høring fra Klima- og miljødepartementet via Forsvarsdepartementet «Høring av NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050 – rapport av Klimautvalget». Vi takker for anledningen til å gi kommentere på høringen. Høringssvaret er et samlet svar fra Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvars

Dato: 08.12.2023 NOU 2023:25 – Omstilling til lavutslipp Hovedmålet til utvalget er å utgreie de veivalgene vi står overfor for å nå klimamålet i 2050. FLT er imot mange av de prinsippene som ligger i utredningen, og synes derfor det er utfordrende å komme med innspill. FLT støtter LO sine politiske uttalelser på områdene som omtales. FLT vil poengtere at dette burde vært at partene burde fått deltatt i dette arbeidet. På grunn av at de ikke har vært med, har arbeidstakeres rettigheter ikke blit

Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad FME Norwegian CCS Research centre (NCCS) – innspill til høringsversjon - NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050 Gratulerer med en meget sterk og omfattende rapport. Klimautvalget 2050 har gjort en meget god jobb med denne rapporten. Den kommer med 8 hovedanbefalinger og en rekke avgjørende og viktige tiltak som må på plass for å få til en omstilling. FME Norwegian CCS Research centre (NC

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Høyringssvar til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp Etne INP 1. Etne INP meiner at skogen må reknast med i CO2-regnskapet, slik som i EU. Norske skogar tek opp 47 prosent av samla karbonutslepp, i følgje SSB. Norske skogar hadde eit opptak av CO2-ekvivalentar på 23,3 millionar tonn i 2019, viser tal frå Miljødirektoratet. Til samanlikning vart det i 2020 i alt sluppe ut 49,3 millionar tonn CO2-ekvivalentar i Noreg, viser statistikken «Utslipp til luft».

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Energigass Norge: Enig i målene, men det må flere tiltak til for at målene skal nås Energigass Norge støtter klimautvalget 2050 sine overordnede synspunkter og mål, men vi støtter ikke utvalgets løsning for framtidens energibruk. Innen energi tar utvalget i liten grad hensyn til naturbruk og tilgjengelige ressurser, og gjentar feilene som de regjeringsoppnevnte energiutvalgene har gjort tidligere. Energigass Norge er bransjeforening for virksomheter innen p

Dato: 26.01.2024 Svartype: Med merknad Elkem ASA takker for muligheten til å komme med innspill. Vi stiller oss i hovedsak bak Norsk Industri sitt høringssvar. Vi ønsker likevel å utdype og understreke noen poenger i det følgende. Klimautvalget foreslår at lave energipriser ikke skal settes som hovedmål for energipolitikken. Dette går på tvers av det som i praksis har vært norsk politikk i flere ti-år, der rikelig tilgang på rimelig, fornybar kraft har dannet grunnlaget for en stor industriell b

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp fra Eidsvoll INP 1. Eidsvoll INP mener at skogen må regnes med i CO2-regnskapet, på samme måte som andre land i Europa. Norske skoger tar opp 47 prosent av det samlede karbonutslippet, ifølge SSB. Norske skoger hadde et opptak av CO2-ekvivalenter på 23,3 millioner tonn i 2019, viser tall fra Miljødirektoratet. Til sammenligning ble det i 2020 i alt sluppet ut 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalentar i Norge,

Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad DSB har mottatt NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 på høring. Vi har gått gjennom dokumentet med særlig fokus på eventuelle konsekvenser knyttet opp mot fagområdene kjemikalie-, produkt og elsikkerhet. DSB har ingen kommentarer til høringen. På generell basis merker vi oss at omstillingen til et lavutslippssamfunn vil medføre et endret risikobilde. Det gjelder særlig etableringen av ny grønn industri, men også andr

Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Innledning NOU 2023: 25 ´Omstilling til lavutslipp´, kan betraktes i mange ulike perspektiv. Klimautvalget uttrykker følgende i utredningen: “Både den generelle legitimiteten til klimapolitikken og den spesifikke støtten til eller motstanden mot spesifikke virkemidler er svært viktig for hva som er politisk gjennomførbart…” Legitimitet er jo ett interessant perspektiv å betrakte utredningen fra. Denne høringsuttalelsen tar utgangspunkt i spørsmålet: Gir utv

Dato: 15.02.2024 Svartype: Med merknad Bærum kommune viser til høring av Klimautvalgets NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 . Utvalget har gjennomført en analyse av samtlige utslipp i det norske utslippsregnskapet og konkludert med at klimamålet for 2050 ikke kan nås uten at aktivitetsnivået endres. Bærum kommune støtter Klimautvalget 2050s ambisjon om at Norge må bli et lavutslippssamfunn i 2050 i tråd med klimaloven. Bærum kommune støtter at det legges

Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Klimautvalget har gitt en verdifull kunnskapsstatus om hva lavutslippssamfunnet om 27 år må bety for Norge i dag. Buskerud fylkeskommune gir tilslutning til utvalgets hovedvurderinger slik de er redegjort for i NOU-rapporten. Et helhetlig bærekraftsperspektiv, der miljømessig bærekraft balanseres tilstrekkelig opp mot sosial og økonomisk bærekraft, er helt nødvendig i implementeringen av anbefalingene. For å klare dette må det utvikles gode metoder og verkt

Dato: 29.01.2024 Svartype: Med merknad Bodø Kommunes høringssvar NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp Plan- og miljøutvalget i Bodø kommune har i sak 24/5 vedtatt følgende høringssvar: Innledning Det vises til høringsbrev 30. oktober 2023 fra Klima- og miljødepartementet hvor Klimautvalgets utredning NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 ble sendt på høring. Høringsfristen er 30. januar 2024. Denne høringsuttalelsen tar hovedsakelig for seg utfordringsbild

Dato: 20.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050 Biogass er sirkulær og en nødvendig del av løsningen Biogass Norge er en interesseorganisasjon for norsk biogassbransje. Våre medlemmer er samfunnsbyggere som omfatter avfallssektoren, landbruket, vann og avløp og representerer hele verdikjeden fra leverandører, produsenter, distributører og brukere. Klimautvalget har levert en inngåe

Dato: 29.01.2024 Svartype: Med merknad KLIMAUTVALGETS HOVEDANBEFALINGER BESTEFORELDRENES KLIMAAKSJON (BKA) KOMMENTARER Utvalget mener at... ... og foreslår derfor at: 1 ...alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes. a. Norges klimamål for 2050 presiseres til å innebære reduksjon i utslippene fra norsk te

Dato: 23.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp fra Bergen INP 1. Bergen INP mener at skogen må regnes med i CO2-regnskapet, slik som i EU. Norske skoger tar opp 47 prosent av det samlede karbonutslippet, ifølge SSB. Norske skoger hadde et opptak av CO2-ekvivalenter på 23,3 millioner tonn i 2019, viser tall fra Miljødirektoratet. Til sammenligning ble det i 2020 i alt sluppet ut 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalentar i Norge, viser statistikken «Utslipp

Dato: 29.01.2024 Svartype: Med merknad Askøy kommune slutter seg til utvalgets vurderinger og konklusjoner. Departementet har fremlagt en god utredning om hva som kan gjøres for å bli et lavutslippssamfunn. Den skisserer at “Et tydelig politisk signal om omstilling vil gi større forutsigbarhet for alle aktører og legge til rette for en gradvis endring. For at et slikt signal skal være troverdig, må det følges opp med helhetlige politikkpakker og tilhørende virkemidler”, jf side 186 i kapittelet

Dato: 24.01.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Asker kommune til Klimautvalget 2050 sin NOU 2023: 25 Omstilling til lautslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Asker kommune viser til høring av Klimautvalgets NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Høringsuttalelsen er gitt på vegne av Asker kommune, og er enstemmig vedtatt i møte i formannskapet den 23. januar 2024. Sammendrag Asker støtter utvalgets anbefaling om at: all politikk må ta u

Dato: 23.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar: Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050. 1 Norge følger EU i veldig mye. Hvorfor ikke da ta med opptak i skog og myr i klimaregnskapet på lik linje med alle andre land vi ellers følger! Vi er da veldig seriøs og godt i gang med klimamål som kan oppfylles. 2 Bygg utslippsfrie energianlegg i form av små og modulere kjernekraftverk. De kan være klar innen 2035 om viljen er der. Om ønskelig kan vi også samarbeide med Sverig

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Innspill til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Dette er et felles innspill fra de fem arkitektorganisasjonene Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Arkitektenes fagforbund (AFAG.) Vi vil takke for en grundig rapport som tar inn over seg de utfordringene vi står over for

Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Spekters medlemsvirksomheter går i front i den grønne omstillingen av Norge, og for at omstillingen skal lykkes er det avgjørende at de har egnede rammebetingelser for sitt omstillingsarbeid. Vi mener at klimapolitikken derfor må forsterkes på flere områder. Spekter støtter konklusjonene i Klimautvalget 2050 sin rapport. Vi mener dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringens politikk. De besluttede klimamålene for 2030 og 2050 bør legges til grunn i

Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad Til Klima- og miljødepartementet Nøtterøy 26.2 2024 Høringssvar: NOU 2023: 25, Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 – rapport av Klimautvalget 2050 De hovedvurderinger som Klimautvalget 2050 har lagt til grunn for sin rapport «Omstilling til lavutslipp» har gjort den til en helhetlig og meget god rapport . Det er svært viktig at klimapolitikken favner bredt, er troverdig og tar langsiktige hensyn, og overgangen til et lavutslipps

Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Animalias innspill til Veivalg for klimapolitikken mot 2050, NOU 2023:25 ( Klimaplan 2050 ) Klimaplan 2050 har i mandat å vise vei til lavutslippssamfunnet i alle samfunnssektorer. Hovedbudskapet i Animalias høringsinnspill er en oppfordring til beslutningstakere om å se sammenhenger mellom dette målet og andre bærekraftsmål med relevans for matområdet. Det er helt nødvendig å se alle utforinger og mål i sammenheng i arbeid med klima og bærekraft. Dette ink

Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Takk for det grundige arbeidet med utredning, og takk muligheten til å komme med innspill. Vi ønsker å gi innspill til delen om bærekraftige matsystemer. Alliansen ny landbrukspolitikk bygger på en felles forståelse om at kapitalintensiv industriell stordrift i landbruket hverken er økonomisk, ressursmessig eller sosialt bærekraftig – og at frihandel med mat ikke kan løse verdens fattigdoms- og matforsyningsproblemer. Matsystemet har både betydelig utslipp,

Dato: 05.02.2024 Svartype: Med merknad Akademikerne viser til brev av 31. oktober 2023 om NOU 2023:50 Omstilling til lavutslipp - veivalg for klimapolitikken mot 2050. Utvalget har levert en grundig utredning med mange viktige og gode forslag og anbefalinger. Rapporten favner bredt og gir et godt faglig grunnlag for videre utvikling av norsk klimapolitikk. Akademikerne støtter utvalgets enstemmige hovedvurderinger (1.2) knyttet til troverdighet, langsiktighet, behovet for å jobbe tverrsektorielt

Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter, med 2900 medlemmer over hele landet. Våre medlemmer er sentrale problemløsere innen forskning, teknologi, innovasjon og kompetanse. Ikke bare er kunnskapsnæringen en stor næring i seg selv, men disse virksomhetene er også avgjørende for omstilling i alle andre næringer og i offentlig sektor, bl.a. som le