Akademikerne

Omstillingen til et lavutslippssamfunn må bygge på at eksisterende utslipp skal fjernes eller reduseres kraftig. Dette krever endret atferd, utvikling av nullutslippsteknologi og -løsninger og utbygging av ny fornybar kraft.

Akademikerne støtter at Norges klimamål for 2050 presiseres til å være å redusere utslippene fra norsk territorium med 90 – 95 prosent sammenlignet med 1990, til mellom 2,5 og 5 millioner tonn CO2 -ekvivalenter, og at Norge ikke skal bruke kvoter for å nå målet.

Videre støtter vi at det settes nye mål for utslipp, opptak og lagring av karbon i sektoren for skog- og arealbruk og at de ses i sammenheng med nasjonale mål for naturmangfold og internasjonale forpliktelser for natur. Målene må legge til rette for både reduserte utslipp fra omdisponering av arealer og for opptak og bevaring av karbonlagre, for eksempel gjennom egne mål for henholdsvis reduserte utslipp, opptak og lagre.

Gitt at klimamålene forsterkes og presiseres mener vi det er riktig å vurdere om målet om klimanøytralitet blir avviklet.

I kapitel 4. tar utvalget for seg tiltak for å sikre en bred og rettferdig omstilling. Akademikerne støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger i kapitlet (4.3), men har noen kommentarer.

Folkelig oppslutning er viktig for å sikre en langsiktig og stø politikk som gir forutsigbarhet og som utløser investeringer og handling. Som utvalget selv peker på så kan manglende oppslutning kunne utvikle seg til motstand som gjør det vanskelig å gjennomføre en stadig mer ambisiøs klimapolitikk. Vi savner at utvalget kommer med konkrete forslag til måter vi kan sikre medvirkning. Både før under og etter vedtak/konsesjoner.

Akademikerne mener videre at utvalget for ensidig vektlegger at klimatiltak innebærer risiko for tap og reduksjon i livskvalitet for den enkelte og for samfunnet. Sammenhengen mellom bærekraft og livskvalitet bør diskuteres mer. Dette bør hensyntas i den kommende klimameldingen. For å redusere motstand vil det være positivt at det løftes frem tiltak og perspektiver knyttet til det vi vet leder til «det gode liv», innenfor natur og økosystemenes bæreevne.

Utvalget peker på at medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av klimapolitikken er viktig for å sikre tillit og rettferdighet. Akademikerne vil også understreke viktigheten av en kunnskapsbasert politikkutvikling og at politiske beslutninger må baseres på relevant og oppdatert forsking. Vi har de siste årene sett flere eksempler på selektiv bruk av faglige råd. Det svekker tilliten til politikere og oppslutningen om beslutningene. Det innebærer også at vi må satse mer på kunnskap og forsking enn det vi gjør i dag.

Akademikerne er fornøyde med at utvalget har lyttet til oss og peker på et uutnyttet potensial i partssamarbeidet i omstillingen. Som utvalget skriver så kan arbeidstakerne bidra til å se løsninger og ta initiativ til endring, til at ny teknologi tas i bruk, til grønnere innkjøpsprosesser og ikke minst at man møter nye kompetansebehov. Det bør legges enda større vekt på det lokale samarbeidet mellom partene (tillitsvalgte og arbeidsgiver) på den enkelte arbeidsplass. Det er her kompetanseutfordringene ved omstillingen må identifiseres, og kompetansetiltak iverksettes.

Som utvalget understreker må det være et mål at flest mulig skal ha et reelt tilbud om etter- og videreutdanning. Det må investeres mer i etter- og videreutdanning for alle utdanningsgrupper. Skal vi lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn trenger vi både spisskompetanse og breddekompetanse. Akademikerne er særlig opptatt av at universiteter og høgskoler må få de nødvendige rammevilkårene for å kunne gi et relevante etter- og videreutdanningstilbud.

For å nå klimamålene må verden legge til rette for energiomstilling. På tross av at produksjonen av fornybar energi vokser er forbruket av fossil energi stabilt. Akademikerne støtter økt satsing på fornybar energi og utvalgets anbefalinger knyttet til energieffektivisering og sirkulærøkonomi (under 5.6).

I Akademikernes innspill til Totalberedskapskommisjonens utreding pekte vi på viktigheten av en sikker og trygg energiforsyning. I usikre tider blir behovet forsterket og uten en sikker forsyning av energi vil mange samfunnsfunksjoner være sårbare. Norge er en viktig leverandør av olje og gass til Europa og denne rollen er blitt viktigere etter Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig må utslippene håndteres hvis vi skal nå de klimamålene vi har satt oss, Dette er et dilemma som utvalget ikke diskuterer og som må drøftes i den kommende klimameldingen.

Utvalget mener at arealpolitikken i Norge ikke er tilpasset en omstilling til et lavutslippssamfunn og heller ikke til målene i naturavtalen. Akademikerne støtter at arealpolitikken må bidra til å begrense tap av natur og til bevaring av naturens karbonlagre. Vi vil særlig understreke utvalgets anbefaling om at natur- og klimakompetansen styrkes i alle kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren. Dette er et helt avgjørende punkt. For å sikre god arealplanlegging er vi nødt til å ha kompetente fagfolk som kan vurdere og belyse utfordringer og utvikle løsninger. Det er også behov for bedre samordning mellom sektorer, etater og næringsliv. Dette er spesielt viktig i kommunene der mange sliter med å holde på fagfolk og å etablere gode fagmiljøer.

Utvalget viser til at det globale matsystemet står for mellom 21 og 37 prosent av de globale klimagassutslippene og legger derfor frem flere forslag for å omstille matsystemet til lavutslipp. Akademikerne mener imidlertid at utvalgets forslag under kapitel 7. er noe mangelfulle og for lite nyanserte. For eksempel bør anbefalingene om norsk kjøttproduksjon nyanseres med hensyn til ulike driftsformer og ulike former for husdyrproduksjon. Man må unngå tiltak som kan medføre at norskproduserte varer utkonkurreres av importerte produkter. Både lønnsomheten og dyrevelferden i en langsiktig bærekraftig norsk husdyrproduksjon må sikres. Vi viser til Veterinært bærekraftforums høringsinnspill for utdyping av dette punktet.

Utvalget foreslår også en omstilling til teknologi og digitalisering av matproduksjonen. En omstilling til flere teknologiske og digitale løsninger for produksjon kan være gunstig, men det vil også medføre visse risikoer med tanke på digital sikkerhet. Man er spesielt sårbar for dette dersom man mangler kompetanse på digital sikkerhet. Derfor må det komme ordninger som kan sikre spisskompetanse og tilgjengelig kunnskap for å kunne legge til rett for omstilling av matsystemet.

Akademikerne støtter utvalgets hovedanbefalinger knyttet til sirkulærøkonomi (9.6). Vi vil særlig peke på at det er lite forskning på skatter og avgifters rolle i en sirkulær økonomi og derfor et stort kunnskapsbehov. Ifølge Skatteutvalget er sirkulærøkonomi ganske nytt innenfor økonomifaget. Akademikerne mener tiltak som stimulerer til reparasjon, gjenbruk, ombruk og resirkulering av materialer bør utredes. Utredningen bør inkludere om det kan gjøres endringer i skatte- og avgiftssystemet for å stimulere til reparasjon, gjenbruk, ombruk og resirkulering, uten at disse har uforholdsmessige høye administrasjons- og effektivitets-kostnader. En utredning må vurdere tiltak som motvirker sosiale konsekvenser.

Utvalget understreker at omstillingen til et lavutslippssamfunn krever en helhetlig og tverrsektoriell tilnærming og at det er viktig at verken sektorinteresser, særinteresser eller endringsmotstand får definere løsningene. Akademikerne er i tillegg opptatt av at de ulike sektorene anerkjenner bidraget fra andre deler av samfunnet for å nå felles mål. Særlig er vi opptatt av utdannings- og forskingspolitikken får en større plass i diskusjonen om utfordringer og løsninger. Viktigheten av kompetanse og utdanning blir trukket frem for å lykkes, men i for liten grad kommer man inn på konkrete og forpliktende tiltak og satsinger.

Akademikerne støtter utvalgets vurderinger av behovet for lederskap og at tydelige politiske signaler om omstilling vil gi større forutsigbarhet for alle aktører og legge til rette for en mer gradvis endring. Men som utvalget også peker på så må slike følges av en samlet strategi og virkemidler for å nå målet. Helhetlige politikkpakker vil ha stor betydning for om vi skal få til omstillingen til et lavutslippssamfunn. Her er det relevant å se til EU og hvordan de legger frem politikkpakker som tar for seg flere aspekter ved omstillingen.

Akademikerne mener det også er nødvendig at Norge følger EU-kommisjonens lovforslag om å innføre CBAM (Karbontoll). CBAM vil være et nødvendig verktøy for at forurensere i Europa og Norge skal betale for sine utslipp, uten at dette medfører industridød. Fortsetter industrien å redusere utslippene sine i dagens takt, med gratiskvoter og CO2-kompensasjon, men uten CBAM, vil vi ikke klare å nå klimamålene. Det er viktig for å fremme investeringer i løsninger som reduserer klimabelastningen, for norske arbeidsplasser og at det kan frigjøre midler brukt på CO2-kompensasjon til andre viktige formål.

Det er også viktig å se til andre virkemidler som regulering og pedagogiske virkemidler der for eksempel karbonprising ikke er tilstrekkelig, mulig eller effektivt. Juridiske virkemidler vil være nyttige og relevante. Det forutsetter at man har inngående kompetanse og det må satses på både i utdanningene og i etter- og videreutdanningstilbudene.

Akademikerne støtter utvalget i at det er behov for styrkede rammer og et system som hjelper oss til å tenke mer helhetlig og langsiktig om omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det er behov for langsiktighet og systematikk i hvordan klima og natur ivaretas. Grunnlaget må være brede ambisiøse klimaforlik.

Akademikerne har ikke tatt stilling til hvordan et slikt system bør utformes i detalj, men støtter utvalgets forslag til hovedpilarene planlegge, gjennomføre og evaluere som er omtalt under kap. 17.1. Mer forpliktende samarbeid og involvering av de ulike departementene og jevnlig rapportering gjennom helhetlige klimaplaner til Stortinget er gode forslag. Samarbeid på tvers av fagetater og forvaltningsnivå er også viktig. Dette vil sørge for bedre samhandling på tvers og bidra til mer gjennomførbare og bindende politiske satsninger.