Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad Til Klima- og miljødepartementet Nøtterøy 26.2 2024 Høringssvar: NOU 2023: 25, Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 – rapport av Klimautvalget 2050 De hovedvurderinger som Klimautvalget 2050 har lagt til grunn for sin rapport «Omstilling til lavutslipp» har gjort den til en helhetlig og meget god rapport . Det er svært viktig at klimapolitikken favner bredt, er troverdig og tar langsiktige hensyn, og overgangen til et lavutslippssamfunn forutsetter omfattende og tidskrevende tiltak og samfunnsforandringer som krever meget god politisk ledelse. Det er også viktig , slik Klimautvalget 2050 understreker, at den rådende teknologioptimismen ikke «gjemmer» behovet for og forsinker omstillingen av samfunnet mot redusert forbruk og lavutslipp. Rapporten tar heldigvis ikke bare utgangspunkt i klimakrisen, men tar også hensyn til at vi har en naturkrise. Naturkrisen og klimakrisen kan ikke løses hver for seg . På FNs biodiversitetskonferanse COP15 i desember 2022 ble det framhevd at det ikke finnes noe stabilt klima eller en bærekraftig utvikling uten biologisk mangfold. Det er derfor viktig «å tenke helhetlig» slik Klimautvalget 2050 gjør. «Klimautredninger» som f.eks. Klimakur 2030 har dessverre ofte ikke tatt hensyn til naturmangfoldet og flere anbefalte klimatiltak kan derfor forverre naturkrisen (Burrascano et al 2016, IPBES 2019). Norges arbeid med å implementere det globale Kunming-Montreal rammeverket (som vil bli redegjort for i en kommende stortingsmelding) setter imidlertid viktige rammer for klimapolitikken fremover mot 2050, slik Klimautvalget 2050 konstaterer. I denne sammenheng er det et problem at definisjonen av naturmangfold som brukes i rapporten: «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning » ikke viser forståelse for at mye av vår natur består av semi-naturlige (kulturpåvirka) naturtyper/økosystemer , som lyngheier, beiteskoger, strandenger og naturbeitemarker, skapt av lang tids tradisjonell, ekstensiv jordbruksdrift. Dette er naturtyper som har preget vårt landskap i årtusener og som har stor betydning for vårt biologiske mangfold. Kulturlandskap og åpent lavland har flest trua arter (1546) og flest trua naturtyper (14) (Prop. 1 s 2023-2024 Klima- og miljødepartementet) og Naturindeks dokumenterer at utviklingen for disse artene og naturtypene fortsatt er negativ (Jakobsson & Pedersen 2020). I rapporten framhever Klimautvalget 2050 at «mange kulturlandskap, som tradisjonell beitmark, slåtteeng og lynghei, er viktige både for naturmangfold, karbonlagring og kulturhistoriske verdier.» og at «å unngå nedbygging av slike arealer vil kunne bidra til politiske mål innen kulturmiljøvern, og til å ta vare på jordbrukets ressursgrunnlag.» Men å ta vare på disse semi-naturlige naturtypene/økosystemene har også stor betydning som natur- og klimatiltak. Opprettholdelse av tilstrekkelig areal av semi-naturlige grasmarker er kanskje den viktigste innsatsen, hvis vi skal ivareta det store biologiske mangfoldet som er knyttet til kulturlandskapet (Smith 2019). Grasmark generelt inneholder også store karbonlager (Bai & Cotrufo 2022). I Norge er grasmark (hvis vi ser bort fra dyrka arealer) stort sett semi-naturlig. Selv om karbonlagring i grasmark varierer bl.a. med klima, jordtype, vegetasjon og beitetrykk, kan naturbeitemark/utmarksbeite være viktige karbonlager (Garnett m.fl. 2017, Norderhaug m.fl. 2023). Likevel er det bare ivaretakelse og restaurering av skogens, havets og myrenes økosystemer, som nevnes som klimatiltak som berører økosystemer, og bare å unngå tap av naturlige økosystemer samt økt og forbedret vern, som nevnes som beskyttende naturtiltak i rapporten (s. 122). Mange av økosystemene som vernes er faktisk semi-naturlige (naturskog er f.eks. ofte gammel beiteskog) og trenger skjøtsel for å beholde sine verneverdier. Klimautvalget 2050 understreker at klimatiltak kan påvirke muligheten for å stanse tap av natur både positivt og negativt. «Tiltak knyttet til jordbruk, som kostholdsendringer, redusert matsvinn og bruk av beite» nevnes som eksempel på klimatiltak med positiv påvirkning (s. 121). Av hensyn til klima er det et ønske å redusere vårt kjøttforbruk og antall drøvtyggere (NNR 2023). Men hvis en slik reduksjon går på bekostning av beiting på naturbeitemark/utmark vil det være svært negativt for biologisk mangfold og for Naturavtalen. Opphør av beite betyr også at grasmarkenes karbonlager reduseres (Garnett m.fl. 2017, Thorhallsdottir & Gudmundsson 2023). Redusert kjøttkonsum må derfor kombineres med en omstilling av jordbruket som fører til at man både reduserer klimautslipp, forhindrer tap av biologisk mangfold og restaurerer leveområder for biologisk mangfold . Målsettingen om å opprettholde jordbruk i hele landet og en variert bruksstruktur må tas alvorlig. Målet om variert bruksstruktur kan ikke ivaretas bare med små bruk i dal- og fjellstrøk og store bruk på flatbygdene. Variasjon i bruksstruktur trengs i alle deler av det norske landskapet , og det må gjenspeiles i forvaltningen av konsesjonsloven. Det biologiske mangfoldet på flatbygdene er ikke det samme som i dal- og fjellstrøka og, som Klimautvalget 2050 peker på, gjør færre og større bruk det vanskeligere å opprettholde det biologiske mangfoldet og forhindre tap av dyrka mark . På dyrka mark må man «bygge en sunn jord» og først og fremst bruke den til produksjon av mat direkte til mennesker, mens beitedyrene i mye større grad må utnytte overflatedyrka jord og naturbeitemark/utmarksbeite. Matproduksjonen må i større grad baseres på norske ressurser slik at vi ikke legger beslag på dyrka mark i andre land, men i stedet reduserer vår negative miljøpåvirkning og utslipp der, slik Klimautvalget 2050 også understreker. Med hilsen Ann Norderhaug Pensjonist, tidligere forskningsleder for kulturlandskap i Bioforsk/NIBIO. Mottaker av Nordisk råds Natur- og miljøpris 2005 for mitt arbeid med det nordiske kulturlandskapet. Referanser Bai, Y., & Cotrufo, M. F. (2022). Grassland soil carbon sequestration: Current understanding, challenges, and solutions. Science, 377(6606), 603-608. Burrascano, S., M. Chytr, T. Kuemmerle, E. Giarrizzo, S. Luyssaert, F. M. Sabatini, and C. Blasi. 2016. Current European policies are unlikely to jointly foster carbon sequestration and protect biodiversity. Biological Conservation 201:370–376. Garnett T, Godde C, Muller A, Röös E, Smith P, de Boer IJM, zu Ermgassen E, Herrero M, van Middelaar C, Schader C, van Zanten H. 2017. Grazed and Confused? Ruminating on cattle, grazing systems, methane, nitrous oxide, the soil carbon sequestration question – and what it all means for greenhouse gas emissions. FCRN, University of Oxford IPBES 2019. Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services. Summary for Policy Makers. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.) 2020. Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rapport 1886. Norderhaug, A, K. Clemmensen, P. Kardol, Thorhallsdottir, A.G., I. Aslaksen. 2023. The importance of grasslands in carbon sequestration and climate change mitigation. Climatic Change 176 , 55. https://doi.org/10.1007/s10584-023-03537-w Nordic Nutrition Recommendations 2023. Nordic Council of Ministers 2023:003. Prop. 1 s 2023-2024 Klima- og miljødepartementet. Smith, H. G. 2019. Ett ekologiskt landskapsperspektiv för att bevara biologisk mångfald och ekosystemtjänster i det svenska jordbrukslandskapet. s. 74-85 i Ihse, M. (red.) Landskap – ett vidsträckt begrepp. En antologi om landskap. KSLAT nr 5-2019 Thorhallsdottir, A.G. & Gudmundsson, J. 2023. Carbon dioxide fluxes and soil carbon storage in relation to long-term grazing and no grazing in Icelandic semi-natural grasslands. Applied vegetation science, 26, e12757. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
