Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Innspill til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Dette er et felles innspill fra de fem arkitektorganisasjonene Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Arkitektenes fagforbund (AFAG.) Vi vil takke for en grundig rapport som tar inn over seg de utfordringene vi står over for i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Vi støtter utvalgets betraktning om at det er hvor vi som samfunn ønsker å være i 2050 som må legge premissene for klimapolitikken, og at veivalgene fremover vil kreve tydelig politisk lederskap. I rapporten er påvirkningen fra bygg- og anleggsnæringen (BAE-næringen) som arkitektbransjen er en del av, spesielt omtalt i forbindelse med bygningers energibruk, nedbygging av arealer og natur, og materialer og sirkulærøkonomi. Disse områdene har fått en god gjennomgang, og vi støtter de hovedvurderingene med tilhørende forslag, utvalget kommer med i kapittel 1.2 og tabell 1.1. Vi savner imidlertid en helhetlig tilnærming til den påvirkningen, både positiv og negativ, bygg- og anlegg har for omstilling til et klimavennlig samfunn. Ut over de ovennevnte områdene, vil forhold som lokalisering av funksjoner og sambruk, arealeffektivitet for det enkelte bygg, kvalitet, estetikk og funksjonalitet som premiss for lang levetid, utslipp og naturødeleggelser knyttet til produksjon og transport av materialer, nye arealintensive energiløsninger og opplevelseskvaliteter i omgivelsene, påvirke mulighetene for å oppnå målene. I diskusjonen om veivalg i kapittel 13.1 pekes det på nødvendigheten av å se ulike samfunnsmål i sammenheng, og en helhetlig tilnærming der tiltak og virkemidler vurderes samlet, ikke enkeltvis. Vi vil derfor spille inn betydningen en offentlig helhetlig arkitekturpolitikk, og økt arkitekturkompetanse, vil ha for det grønne skiftet. Det må skje en helt nødvendig omstilling frem til 2050. Samtidig er det ønskelig at dette skjer uten redusert livskvalitet og velferd for befolkningen totalt sett. Da er det avgjørende at grønn bærekraft og sosial bærekraft ses i sammenheng. En helhetlig arkitekturpolitikk som omfatter både landskap og bygde omgivelser, kan være et bindeledd mellom mange av de virkemidlene som beskrives i rapporten, og en viktig brikke i en verktøykasse for omstilling. En helhetlig arkitekturpolitikk vil bidra positivt til et klimavennlig samfunn gjennom å: Sikre helhetlig planlegging og samordning En arkitekturpolitikk vil bidra til en helhetlig forankring av mange av tiltakene rapporten nevner, og sikre at gode tiltak kan virke sammen. Den vil gjennom prinsipper og målsetninger for det vi bygger være et viktig redskap for å forme fremtidens byer og bygninger på en måte som ivaretar klima og miljø ved å redusere energibruk og klimagassutslipp, og samtidig skape levedyktige og attraktive samfunn for fremtidige generasjoner. Den vil skape en felles forståelse og fungere som veiviser for alle aktører. Dette gjelder både for arkitekt- og rådgiverbransjen, byggenæringen for øvrig, og kommuner og offentlig forvaltning. Det vil også øke den allmenne bevisstheten om de bygde omgivelsenes betydning for å nå klimamålene. Overordnede valg i planlegging som samlokalisering av funksjon, transportnett og arealdisposisjon har i seg selv avgjørende innvirkning på klimamålene, men legger også premissene for gode klima og miljøvalg i senere faser og i byggenes livsløp. En helhetlig politikk vil også motvirke at kortsiktig gevinst på utslippsområdet og enkelttiltak for minimering av virkningene av klimaendringene ikke blir enerådende. Klimakompenserende tiltak må være gode klima- og miljøløsninger også på sikt. Bruke form og design som verktøy Gode designvalg knyttet til et tiltaks plassering, fotavtrykk og form reduserer utslipp gjennom mindre beslaglegging av tomteareal, behov for masseuttak med tilhørende transport eller redusert fundamentering, som samlet står for en betydelig andel av utslippene. Bygget eller tiltakets designkonsept legger viktige føringer for antall m2, energibruk, materialmengde og -bruk. For det enkelte bygg er de kvadratmeterne som ikke bygges de mest bærekraftige, og helt uten utslipp. Reduksjon av utslipp knyttet til materialer betyr både å velge materialer med lavt utslipp i produksjon, med lavt transportbehov, men også å bruke mindre materialer totalt sett, enten ved gjenbruk av eksisterende eller bygge mindre og smartere. Motvirke negative effekter av arealeffektivitet og -bruk Mål som arealnøytralitet, mindre nedbygging og mer vern av natur vil være premisser for å ivareta økosystemer, biodiversitet og sikre naturens karbonlagre, sammen med rekreasjons- og friluftsområder. Fortsatt befolkningsvekst vil innebære større press på allerede utbyggede områder. Fortetting krever større fokus på kvalitet for å motvirke de mulige negative konsekvensene. En helhetlig tilnærming til arkitektur og stedsutvikling vil gi en bedre arealutnyttelse uten at det behøver å gå på bekostning av stedsutvikling og sosial bærekraft. Ny energiproduksjon har vist seg å være arealintensivt, og ofte omstridt. Det er derfor ekstra viktig at slike anlegg, der de er nødvendige, utformes med omtanke for omgivelsene og bidrar med kvaliteter ut over energiproduksjonen. Bidra til lengre levetid ved å ivareta kvalitet Teknisk, funksjonell og estetisk kvalitet bidrar til lengre levetid ved å redusere fremtidig behov for rehabilitering og rivning, og er derfor viktige klimatiltak på lang sikt. Det meste er allerede bygget, og det ligger et betydelig potensial i å oppgradere den eksisterende bygningsmassen, både for energieffektivisering, men også med kvaliteter som sikrer lengre levetid. En arkitekturpolitikk kan bidra til å løfte bevisstheten både i markedet slik at kvalitet og gode klimaløsninger etterspørres, og hos den enkelte tiltakshaver enten det er i privat eller offentlig regi, som tar de faktiske valgene. Påvirke adferd positivt Rapporten peker på behovet for endring i adferd og sosiale normer. Bevisst fysisk forming av bygg og omgivelser kan tilrettelegge for ønsket adferd hos den enkelte, enten dette er mer grønn mobilitet eller reduksjon i energibruk. For å begrense transportbehovet må vi ha attraktive steder som dekker et mangfold av funksjoner, og omgivelsene må oppleves trygge, tilrettelagte og vakre for at folk skal foretrekke å gå eller sykle dit de skal. Økt kunnskap om betydningen av våre fysiske omgivelser generelt, og mål om aktiv bruk arkitektur som virkemiddel, vil bidra til endring og større miljømessig verdi på det som bygges. I tillegg til en helhetlig arkitekturpolitikk vil vi også fremheve følgende virkemidler for å få til den nødvendige omstillingen: Kompetanse og innovasjon Omstilling krever kompetanse og bevissthet hos aktørene, enten det er i kommunenes plan-, byggesak eller eiendomsavdelinger, i statlig og regional offentlig forvaltning, hos utbyggere eller arkitekter og rådgivere. Ansvaret for mange av de konkrete valgene rundt arealpolitikk og samfunnsutvikling med konsekvenser for klima og miljø, ligger i dag hos kommunene. Målrettet kompetanseløft både hos kommunepolitikere og forvaltningen, sammen med tydelige rammer og forpliktelser til å se sammenhenger, er nødvendig, spesielt i mindre kommuner. Samtidig må plan- og byggeregelverket sette kompetansekrav til aktørene i det enkelte tiltak, og ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Utdanningssystemet må derfor legge til rette for at det utdannes og etterutdannes tilstrekkelig antall kandidater med målrettet og helhetlig kompetanse innen planlegging og prosjektering av bygg, by- og stedsutvikling og landskap. Planlegger- og arkitektfagene vil være viktige bidragsytere til å visualisere og realisere et lavutslippssamfunn vi ikke enda kjenner, utvikle nye løsninger og kvalitetssikre grunnlag og beslutninger. EU Rapporten omtaler klimaavtalen med EU. I tillegg vil det være et godt virkemiddel om Norge tydeligere knyttet seg til EUs initiativ med New European Bauhaus som et forpliktende verktøy for omstilling til et lavutslippssamfunn med sosiale og kulturelle kvaliteter. Regelverk og insentiver Byggenæringen har lenge vært preget av piloter og foregangsprosjekter. Disse har gitt verdifull kunnskap og erfaring, men det haster med å gå fra pilot til en ny hverdag. Her henger regelverket etter, i stedet for å gå foran. Det er derfor på tide å sette tydelige krav med forutsigbar tidshorisont for opptrapping, utformet slik at de kan justeres ettersom man høster erfaring og ny kunnskap og teknologi kommer til. Også større ikke-søknadspliktige endringer/ombygginger med tilhørende løst inventar bør underlegges krav om ombrukskartlegging, og inkluderes i klimaregnskapet. Det er behov for utvikling av metodikk for vekting av ulike tiltak, og forpliktende krav til naturregnskap og regnskap for helhetlig kvalitet. For ombruk og sirkulære verdikjeder må virkemiddelapparatet brukes aktivt for å fremme innovasjon, og det må utvikles insentiver, både økonomiske og i bygningsregelverket, slik at faktiske tiltak blir mindre avhengig av den den enkelte eiers vilje og økonomi. Vennlig hilsen Arkitektbedriftene i Norge v/ Janeche Bull Borander, utviklingssjef Norske arkitekters landsforbund, v/ Adnan Harambasic, president Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening v/ Mona Lise Lien, daglig leder Norske landskapsarkitekters forening, v/ Line Oma, generalsekretær Arkitektenes fagforbund, v/ Per Christian Opsahl, generalsekretær Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
