Dato: 29.01.2024 Svartype: Med merknad Askøy kommune slutter seg til utvalgets vurderinger og konklusjoner. Departementet har fremlagt en god utredning om hva som kan gjøres for å bli et lavutslippssamfunn. Den skisserer at “Et tydelig politisk signal om omstilling vil gi større forutsigbarhet for alle aktører og legge til rette for en gradvis endring. For at et slikt signal skal være troverdig, må det følges opp med helhetlige politikkpakker og tilhørende virkemidler”, jf side 186 i kapittelet “Tempo og tid for en omstilling som haster”. Askøy kommune gjør oppmerksom på at det må fremlegges verktøy som gir likebehandling i kommunene. Dersom kommunen vurderer alle tiltak i samsvar med sjekklisten som utvalget har lagt frem som et verktøy og for øvrig kun gjør beslutninger i samsvar med målet for 2050, kan dette føre til negative reaksjoner fra enkelte. Eksempelvis kan en kommune som ikke fører en restriktiv transport- eller utbyggingspolitikk få lokal fremgang på kort sikt på bekostning av andre kommuner. Motsatt kan det også ”straffe seg” for en kommune å ha og gjennomføre en politikk som samsvarer med klimautvalgets innspill til vegen mot lavutslippssamfunnet. Utvalget er også inne på dette, men Askøy kommune savner en tydeligere avklaring rundt hvordan man faktisk skal unngå dette. Videre skriver utvalget i utredningen blant annet at «alle kommuner bør revidere kommuneplanens arealdel og vedtatte reguleringsplaner som er eldre enn fem år for å ta ut områder avsatt til ulike former for utbygging, men som ikke tar nødvendig hensyn til klima- og miljømålene. Tilsvarende bør vedtatte samferdselsprosjekter som enda ikke er gjennomført være gjenstand for en «prosjektvask», slik at nedbygging av karbonrike områder og verdifull natur begrenses vesentlig.» Dette forutsetter at den enkelte kommunen har vilje, kapasitet, ressurser og ser seg tjent med å gjennomføre et slikt svært omfattende prosjekt dette vil være. Askøy kommune stiller spørsmål ved realismen i dette, og i så fall, hvordan utvalget eller departementet ser for seg at kommuner med begrensede ressurser rent praktisk skal klare å gjennomføre dette, samt hva som vil være konsekvensen av å ikke gjennomføre eksempelvis nevnte planvask. Både i presentasjonen av utredningen, i selve utredningen og i bilagene til NOU 2023: 25, er det vist til at det er et tydelig behov for å styrke fagmiljøene innen naturforvaltning og arealplanlegging. For at kommunene, som har det tyngste ansvaret for arealpolitikken som en vesentlig faktor inn i omstillingsprosessen, skal være i stand til å kunne gjøre informerte og riktige valg, så må kommunene også få nok ressurser til dette i form av særlig styrkning av bemanningen i fagetatene. En slik tilførsel av nødvendige ressurser for å løse utfordringene der hvor de faktisk eksisterer, er et viktig virkemiddel. Askøy kommune stiller seg derfor bak utvalgets anbefaling om at kommunene må gis ressurser til å levere på oppgaven, jf utredningen side 239. Askøy kommune vil videre påpeke at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan økonomiske virkemidler for å nå lavutslippssamfunnet vil utvikle seg. Utvalget peker på ulike løsninger. Det blir i hovedsak vist til positive virkemidler der en belønnes for ønsket adferd. Men i en fremtidig situasjon så er det ingen garanti for at en ikke tar i bruk negative økonomiske sanksjoner, der kommunene får mindre tilskudd for negative beslutninger/konsekvenser ift lavutslippssamfunnet. Dersom for eksempel inntektssystemet i kommunene blir endret, kan det være risiko for at kommunens beslutninger som virker økonomisk rasjonelle, men med fremtidige endringer kan være svært ulønnsomme. Eksempel på en slik risiko kan være både å unngå teknologi eller tiltak nå, på grunn av anstrengt økonomi i dag, men som blir langt mer kostbare for kommunene i fremtiden. Samtidig er det Askøy kommune sin erfaring i mange saker, at anvendelsen av prinsippet om at forurenser betaler, jf eksempelvis utvalget i kapittel 15 om karbonprising, har begrenset praktisk effekt. I kapittel 13, om utvinning av metaller og mineraler, vises det til at “for å unngå at dette fører til tap av natur og andre uønskede miljøkonsekvenser må regelverket være i forkant av utviklingen”. Askøy kommune er enig i dette, men det er viktig at regjeringen og Stortinget går foran med effektive og tydelige virkemidler og politikk for at kommunene på best mulig måte skal kunne følge opp målene i NOU 2023:25. Det er også verdt å nevne at det bør være en selvfølge at barn og unge også får en plass ved bordet og både får reell anledning til å medvirke, og også erfare at det nytter å engasjere seg, når viktige beslutninger tas som påvirker deres fremtid, jf. utredningen side 67 med henvisning til rapporten fra Klimautvalget Ung. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
