Bodø kommune

Plan- og miljøutvalget i Bodø kommune har i sak 24/5 vedtatt følgende høringssvar:

Det vises til høringsbrev 30. oktober 2023 fra Klima- og miljødepartementet hvor Klimautvalgets utredning NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 ble sendt på høring. Høringsfristen er 30. januar 2024.

Denne høringsuttalelsen tar hovedsakelig for seg utfordringsbildet, analyser og anbefalinger som berører kommunene. Bodø kommune har med stor interesse lest omstillingsutvalgets helhetlige og grundige utredning. Bodø kommunen har i Klima- og energiplanen vedtatt mål om at Bodø i 2050 skal være et lavutslippssamfunn, og deler utvalgets vurdering om at omstilling i kommunene er avgjørende for at hele Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Utvalget anbefaler å gjøre kommunenes ansvar for gjennomføring av klimapolitikken tydeligere, og at dette lovfestes. Vår hovedinnvending til utredningen er at:

Å styrke gjenbruk, delingsøkonomi og sirkulærøkonomi må ta utgangspunkt i demografiske og geografiske forutsetninger fordi utfordringer med å skape sirkulære verdikjeder kan variere mellom ulike regioner. For Nord-Norge spesielt, og generelt for regioner med store geografiske avstander kan følgende forhold gi særlige utfordringer: spredt befolkning og avstander, høye logistikk- og transportkostnader, mangel på infrastruktur (f.eks. avfallsanlegg og gjenvinningsanlegg), begrenset tilgang til markeder og i eksisterende økonomiske strukturer. Å utvikle markedsplasser for BAE-sektoren, gjenbruk av masser m.m. i nord/regioner med store geografiske avstander, kan for eksempel bli ulønnsomt, og gi en redusert klimagevinst. Dette gjelder også utvikling av industri basert på restråstoff fra fiskeri, havbruk og landbruk.

Bodø kommune støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger som gjelder kommunal sektor, og vil under utvalgte kapitler fremheve følgende:

Bodø kommune støtter betydningen av å se natur- og klimakrisen i sammenheng. Areal er en begrenset ressurs og hvordan vi bruker arealene har stor betydning for klimautslipp. Det er viktig at utslipp knyttet til nedbygging av karbonrike naturtyper som eks. myr – tas med i oversikt over norske utslipp.

Hvordan vi planlegger arealene har stor betydning for de samlede klimautslippene og kommunene har en sentral rolle i arealforvaltningen. Det er stort behov for å styrke kommunens virkemidler og kompetanse knyttet til dette feltet. Flere av tiltakene som foreslås i utredningen vil bidra positivt til dette, og betydning av å få dette på plass raskt understrekes:

Bodø kommune støtter vurderingen om at matsystemet må være en del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og at matsystemet må bidra til å nå flere samfunnsmål, knyttet til bl.a. matsikkerhet, helse, sysselsetting og bosetting. Matproduksjon påvirker klima og natur, samtidig som klimaendringer påvirker matproduksjonen. Robusthet i hele matverdikjeden er av stor betydning.

Bodø kommune støtter at jordbrukspolitikken innrettes slik at grasressurser og utmarksbeite utnyttes og kulturlandskap vedlikeholdes, samtidig som det stimuleres til produksjon av matplanter overalt der vekstbetingelsene tillater det. Videre må utslippene fra havbrukssektoren ned, og siden de største utslippene er knyttet til fór-import bør det stimuleres til produksjon av lavutslipps-fór, fortrinnsvis gjennom å bygge nasjonale/regionale sirkulære verdikjeder. Når lokale forutsetninger for matproduksjon hensyntas kan veien frem mot lavutslippssamfunnet gi mange muligheter i lokalsamfunn i hele landet knyttet til lokalt forankret matproduksjon.

Økt produksjon og konsum av grønnsaker og matplanter vil bidra til lavere klimagassutslipp, og flere ønsker å spise mer plantebasert mat. Det er marked og forutsetninger for økt grøntproduksjon i Nord-Norge. Det er imidlertid store geografiske avstander, og utfordringer knyttet til høye logistikk- og transportkostnader og mangel på infrastruktur (f.eks. vaske- og pakkeanlegg) for lokalproduserte grønnsaker. En styrking av lokale sirkulære matverdikjeder er derfor viktig.

Flere av tiltakene vil bidra positivt, særlig:

Utredningen fremhever storbyenes byvekstavtaler som viktige for å kutte utslipp gjennom økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Bodø kommune stiller seg bak dette, men mener flere byområder enn de "ni store" bør få muligheten til å inngå forpliktende avtaler om transport- og arealplanlegging på tvers av forvaltningsnivåene. Gjennom Nasjonal Transportplan 2022-2033 ble det opprettet en ny statlig tilskuddsordning innrettet mot Bodø og fire andre mellomstore byområder. Bodø kommune mener det er viktig at denne ordningen videreføres som en mer langsiktig og forutsigbar ordning. Rammene bør økes, og gjensidig forpliktende arealplanlegging for de tre forvaltningsnivåene bør vurderes som et element i ordningen.

For at Norge skal bli et lavutslippssamfunn er det viktig at politikken vektlegger velferd fremfor vekst i materielle goder, og at materiell velstand best oppnås gjennom en endring av økonomien fra en lineær vekst til en sirkulær verdiskaping hvor tjeneste- og reparasjonsøkonomi står sentralt. Perspektivmeldingen bør inneholde analyser som hvordan og i hvilken grad framskrivninger av økonomisk vekst kan skje gjennom sirkulærøkonomiske prinsipper og innenfor rammen av vedtatte utslippskutt.

Det er utfordrende for kommunene å sette mål for sirkulærøkonomi. Det bør vedtas nasjonale mål for hvor sirkulær økonomien skal være i 2050 som kommunene kan se til. Flere av tiltakene i utredningen vil bidra positivt til omstillingen til en sirkulærøkonomi, av dette vil vi særlig understreke:

Utvalget har primært utredet tiltak staten Norge kan gjennomføre. Bodø kommune opplever at mange av tiltakene også kan være relevante for lokale myndigheter. Det samme gjelder risiko og kostnad ved å ikke ta tak i omstillingen. Byer og regioner kan risikere å bli tapere nasjonalt og internasjonalt, og står i fare for å miste verdifull arbeidskraft, om man ikke klarer å ta en proaktiv rolle i omstillingen.

Bodø kommune vil nok en gang påpeke behovet for tilgang på omstillingsmidler. Det påpekes at investeringskostnaden for å gjennomføre omstillingen er mindre enn kostnaden av å ikke handle. Dette er vanskelig for en kommune som både må betale for omstillingen og forholde seg til klimaendringene som uansett kommer.

Kapittelets hovedpunkt er at en ambisiøs og troverdig klimapolitikk, koblet til næringspolitikken, er en grunnforutsetning for å lykkes i den grønne omstillingen. Utvalget peker også på EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (CSDR). I henhold til denne skal selskaper beskrive sine planer for å sikre at deres strategi og forretningsmodeller er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og Parisavtalen. I dag kan lokale myndigheter sette høye klimaambisjoner uten å legge en plan for den faktiske gjennomføringen. Dette skaper usikkerhet, og bremser omstillingen da næringslivet ikke vet hvilke fremtidige krav de faktisk må forholde seg til.

Utredningen er tydelig på at enkelte eksisterende næringer vil miste konkurransekraft, som en naturlig del av omstillingen vi skal gjennom. Dette kan komme av at produktet/tjenesten de tilbyr utkonkurreres av ny teknologi, at rammebetingelser endres, eller at investorer rømmer næringer som ikke klarer å demonstrere at de kan være en del av lavutslippssamfunnet. Byer og regioner løper noe av den samme risikoen for å miste sin konkurransekraft (både på produkter, tjenester og kompetanse) om man ikke henger med i omstillingen. Bodø kommune og det lokale næringslivet har behov for økt kompetanse på temaet omstillingsrisiko, og trenger tydeligere nasjonale føringer på hva som vil kreves av oss i den grønne omstillingen.

Eierskapsmeldingen stiller krav til at statseide selskaper skal bidra til omstillingen og gi positive lokale ringvirkninger. Dette må følges opp i en helt annen grad enn det gjøres i dag.

Bodø kommune støtter anbefalingen om at kommunene må ha en tydelig rolle, og ansvar for å bidra i omstillingen til lavutslipp. I tillegg til lovpålagte oppgaver, kan kommunen spille en viktig rolle som pådriver og initiativtaker for grønn omstilling. Det er et behov for å styrke kommunens insentiver til å gjennomføre klimatiltak, for eksempel gjennom å bruke inntektssystemet til å belønne kommuners innsats for å redusere klimagassutslipp.

Utvalget anbefaler å gjøre kommunenes ansvar for gjennomføring av klimapolitikken tydeligere, og at dette lovfestes. Vår hovedinnvending til utredningen er at en slik bruk av juridiske virkemidler ikke kan gjennomføres uten at kommunenes handlingsrom for å gjennomføre klimatiltak styrkes betraktelig. Lovfesting av kommunenes ansvar for omstilling til lavutslippssamfunnet kan ikke gjøres uten at kommunene tilføres ressurser, kompetanse og verktøy for å løse de store oppgavene vi står overfor. I tillegg til kompetanseheving, erfaringsutveksling mellom stat og kommune, konkrete verktøy som naturregnskap er også økt økonomisk handlingsrom for å gjennomføre klimatiltak avgjørende.

Vi vil påpeke at kommuner som ønsker å gjøre klimatiltak i dag møter regulatoriske og juridiske barrierer, for eksempel for å stille krav om utslippsfri anleggsplasser. Vi støtter utvalgets anbefaling om en oppdatering av Plan- og bygningsloven for å øke kommunens handlingsrom til å stille klimakrav.

Bodø kommune støtter forslaget om kompetansesenter for kommuner innen arealforvaltning, sirkulærøkonomi og energieffektivisering.

Kommunenes virkemiddelapparat må styrkes. Bodø kommune er avhengig av nasjonale og regionale tilskudd for å gjennomføre klimatiltak, men har behov for forutsigbare ordninger og fastsatte rammer for tilskudd. Det er viktig at klimasats gjøres til en permanent tilskuddsordning, og at rammene for Enova-tilskudd utvides.