Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp fra Eidsvoll INP 1. Eidsvoll INP mener at skogen må regnes med i CO2-regnskapet, på samme måte som andre land i Europa. Norske skoger tar opp 47 prosent av det samlede karbonutslippet, ifølge SSB. Norske skoger hadde et opptak av CO2-ekvivalenter på 23,3 millioner tonn i 2019, viser tall fra Miljødirektoratet. Til sammenligning ble det i 2020 i alt sluppet ut 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalentar i Norge, viser statistikken «Utslipp til luft». De siste 30 årene har karbonlagring i skog økt med 43 prosent i Norge. Inkludert norskekystens tareskog er vi da allerede klimanøytrale i forhold til 2050-målet. Klimautvalget skriver: «For Norge ville det å inkludere hele opptaket fra skog- og arealbruk i dagens 2050-mål innebære en vesentlig svekkelse i ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner.» Begrunnelsen for å ikke inkludere skogen har altså med ambisjonsnivået å gjøre. Det mener vi er et merkelig argument, særlig når man tar med at utslippskutt blir dyrere jo renere energimiksen i landet er. Prisen for å ha et høyt ambisjonsnivå er altså veldig høy. Og merk altså at hvis Norge hadde gjort som EU og tatt med skogen i CO2-regnskapet, hadde vi allerede vært klimanøytrale i forhold til 2050-målet, dvs. at vi allerede ER et lavutslippssamfunn pr. i dag. 2. Det blir feil å peke på Norges manglende utslippskutt etter 1990 i forhold til land som på det tidspunktet hadde mye kullkraft i energimiksen sin, og som fortsatt har det. Norge har verdens nest reneste energimiks etter Island. 3. To mye benyttede uttrykk i politikken er «kost-nytte» og «samfunnsøkonomisk forsvarlig.» Dagens satsing på og prioritering av klimatiltak, kommer ikke inn under noen av disse begrepene, som er helt fraværende i klimasaken. Det finnes ikke gode grunner for å bruke de summene vi pr. dags dato bruker for å redusere små utslipp til null. Utslippskutt må foretas der det monner mest og man får mye for pengene, noe som henger bedre sammen med disse begrepene. 4. Manglende økonomiske og samfunnsmessige konsekvensanalyser. Utvalget kommer med mange forslag for å oppfylle klimamålene i perioden frem mot 2050. Disse forslagene ville ført til store endringer i samfunnet vårt, med svekket økonomi og merkbart lavere levestandard. Men til tross for det, kommer ikke utvalget med noen økonomiske eller samfunnsmessige konsekvensanalyser av tiltakene, med henvisning til at det ikke er deres mandat. Eidsvoll INP mener at det burde ha vært med i rapporten, fordi anbefalingene til utvalget får så drastiske konsekvenser. 5. En av anbefalingene som blir presentert i rapporten er å fase ut petroleumsvirksomheten i Norge med mål om å «ligne mer på vestlige økonomier uten olje- og gassresurser». Dette vil få en dramatisk effekt på økonomien. Ja, rapporten mangler fullstendig økonomiske og samfunnsmessige konsekvensanalyser, og utvalget bare viser til at det ikke er deres mandat. Det å peke på en rekke tiltak som får store konsekvenser, og samtidig utelate konsekvensanalyser, holder ikke. Her er iveren etter å bli et lavutslippssamfunn tydelig, koste hva det koste vil, bokstavelig talt. I tillegg sikrer petroleumsvirksomheten vår EU renere energi enn hva de ellers ville ha hatt. Vi erstatter brunt kull med renere norsk gass. Vi er faktisk EUs største leverandør av utslippskutt. Om norsk gass skulle blitt erstattet av kull, ville EUs utslipp ha økt med 330 millioner tonn CO2 pr. år, som er 12% av EUs utslipp, med en kvoteverdi på godt over 300 milliarder kroner, uten å ta oss betalt. Vi er et stabilt demokrati. I tillegg til å bidra til utslippskutt, er vi også en trygg gassleverandør for EU. Reduserer vi letevirksomheten vår, så reduserer vi også muligheten for eksport. Norge har i tillegg en av verdens reneste petroleumsvirksomheter med minimalt med fakling, som, hvis den hadde forsvunnet, hadde blitt erstattet med mindre rene virksomheter. Og vi må huske på at petroleumsvirksomheten er motoren i den norske økonomien. Den sysselsetter mange, og sørger for enorme inntekter til statskassen, som vi rett og slett ikke har en erstatning for. Dette vil få enorme konsekvenser for samfunnet, men det blir det altså sett helt bort fra. Det er bekymringsfullt. Det er økonomisk ikke tilrådelig å legge opp til å avvikle petroleumsvirksomheten vår, som Klimautvalget går inn for. Og etterspørselen etter olje og gass er ikke redusert på verdensbasis, og ligger heller ikke an til å bli det i uoverskuelig fremtid. Av all energibruk i verden, utgjør fossil energi 80 %. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sier at til tross for ambisiøse mål om utslippskutt, vil verdens oljeetterspørsel frem mot 2040 øke med 12 %, og at verden vil trenge 70 millioner fat olje pr. dag i 2040. Vi må også huske på at olje er mye mer enn bare til energi. Det blir brukt til asfalt, plast, til produksjon av byggematerialer, klær osv. Og hva skal vi da erstatte verdens reneste olje med? Å foreslå å fase ut olje- og petroleumsvirksomheten, som Klimautvalget gjør, er etter Eidsvoll INPs mening uklokt og inkonsekvent. Virksomheten bør i stedet utvikles. 6. Det er også viktig å se Norge i en global sammenheng. Norges samlede utslipp er 50 millioner tonn CO2 pr. år. Det er forsvinnende lite, spesielt sammenlignet med Kina, som nå har passert Norge i utslipp pr. person med Kinas 8 mot Norges 7,5 tonn CO2 pr. innbygger pr. år. Til saman blir det hele 10 milliarder tonn CO2 pr. år, og Kina skal slippe ut enda mer i årene som kommer, i henhold til Parisavtalen, der de har meldt inn at dei skal øke sine utslipp med 450 % frem til 2030. Allerede per i dag står Kina alene for 30% av verdens beregnede utslipp (FN). Uansett hva vi gjør her i landet, vil det få null effekt globalt, noe som gjør at de dyre tiltakene ikke kan forsvares. Klimakutt i allerede rene Norge, er veldig dyrt, for jo renere miksen er, jo dyrere blir kuttene. 7. Elektrifisering er både dyrt og unødvendig, og ren symbolpolitikk. Energi som vi trenger til andre ting blir sløst vekk til å elektrifisere bil- og båttrafikk, samt sokkelen. Et konkret eksempel er elektrifiseringa av gassanlegget på Melkøya, som vil støvsuge Finnmark for kraft og føre til at ny industri får nei av Statnett til å etablere seg. Et annet eksempel er elektrifiseringa av Johan Sverdrup-feltet, som bidrar til kraftmangel på Sør-Vestlandet, og nye virksomheter r får nei til å etablere seg også her. Gassen som vi selv kunne brukt til å drive plattformene med, blir i stedet eksportert og brent i andre land. Det ser fint ut i klimaregnskapet, men det er bare på papiret. Moder Jord bryr seg ikke om hvor gassen blir brent. Og verdifull strøm som vi har bruk for på land, blir i stedet sendt ut til plattformene. Rent beredskapsmessig blir også samfunnet mer sårbart når alt er avhengig av elektrisitet. DSB sin nye anbefaling er å klare seg inntil 7 dager uten strøm. Med hus som ikke har andre energikilder enn elektrisitet, blir det f.eks. vanskelig å sikre oppvarming. Og elektriske biler går jo også tom for strøm. Uten mulighet for lading blir de da stående. Elektrifisering av brøyting og annet vil kreve store investeringer i materiell og ladeinfrastruktur. Penger som f.eks. kunne blitt brukt til å vedlikeholde veinettet. Bare i Vestland er etterslepet på vedlikehold av vei på 16 milliarder. I stedet blir pengene slust inn i klimatiltak som ikke monner. 8. Vindkraft er ikke løsningen. Det er viktig å huske på at vindkraft IKKE er utslippsfritt. Det er det ingen ting som er. Finske forskere ved LUT Universitet, et ledende universitet innen forskning på klimatiltak og bærekraft, har funnet ut at 90% av CO2-innsparingen til vindturbiner på land gjennom driftsperioden, beregnet til 25 år, forsvinner bare ved utvinning og foredling av de sjeldne jordmetallene. Og da har de ikke regnet på CO2-utslipp knyttet til utbygging, drift, riving og avfallshåndtering. Det kommer i tillegg. I tillegg er vindkraft svært arealkrevende, og reduserer naturens evne til å binde CO2, spesielt der de er anlagt i myrområder. Når man så legger til at det er forurensende, med både fare for lekkasje av hydraulikkolje og avskalling av belegget på vingene, som bl.a. inneholder giften bisfenol A, ser man tydelig at klima trumfer miljø og natur. S. 81 i rapporten blir det lagt til grunn en forventning om at prisen på flytende havvind vil bli redusert fra 117 øre pr. kWh i 2021 til 68 øre pr. kWh i 2030. Dette anslaget er altfor lavt. F.eks. har enorme økninger i kostnader veltet økonomien i Equinors gigantiske havvind-prosjekt i USA, og Equinor og samarbeidspartner British Petroleum ber om en subsidie på 2 kr pr. kWh for å gå videre med satsinga. Det er jo milevidt unna både 117 øre og 68 øre. 9. Sosioøkonomiske forskjeller vil øke. EUs nye bygningsenergidirektiv, «Energy Performance of Buildings Directive», omhandler energieffektivisering av boliger med mål om å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Da skal alle boliger ha energiklasse A. Det er ikke usannsynlig at det vil koste mellom en halv og halvannen million kroner å oppgradere en bolig, og denne regningen ender hos boligeieren. For folk som har lite å rutte med, kan det ende med at de må selje boligen, da de ikke har råd til å gjøre denne oppgraderingen. Utvalget skriver også at lave energipriser ikke skal være et hovedmål for energipolitikken, men at prisene i stedet må reflektere samfunnet sine kostnader ved å skaffe ny kraft til veie. Til tross for at utvalget sier at «høye kraftpriser kan ramme enkelte husholdninger hardt», så fraråder utvalget «å gjøre lave kraftpriser til et hovedmål i energipolitikken». Disse føringene om at klimahensyn skal gå foran vil gå ut over norsk næring og industri, og effekten av høye kraftpriser vil være negativt for bedrifter så vel som privatpersoner, og vil føre til at de sosioøkonomiske forskjellene vil øke. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
