Norges Automobil-Forbund (NAF) takker for invitasjon til høring vedrørende forslag til endring i forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker.
NAF er Nordens største forbrukerorganisasjon med om lag 500 000 medlemmer. Saken som er sendt på høring griper direkte inn i våre medlemmers hverdag, og det er viktig for NAF å peke på sentrale forhold knyttet til forskriftsendringene.
Mangel på dokumenert sammenheng
NAF er opptatt av å være konstruktive medspillere i trafikksikkerhetsarbeidet. Nullvisjonen og ansvarlig trafikkadferd er sentrale verdier. I saken om oppjustering av bøtesatser er effektene av tiltaket etter vårt syn ikke godt nok dokumentert. Det er uheldig for trafikksikkerhetsarbeidet når det innføres tiltak som ikke oppleves som rimelige, eller som ikke har god nok dokumentert effekt. Det er viktig at tiltaket har legitimitet.
NAF mener bøtenivået må ligge på et nivå som gir dokumenterbar styrking av trafikksikkerheten. Denne gangen har ikke departementet dokumentert sammenhengen mellom økte bøter og økt sikkerhet godt nok.
Behov for gjennomgang av effekt
Vi etterlyser en gjennomgang av hvorvidt satsene som ble innført i februar i år har virket inn på antallet brudd på veitrafikkloven, alvorlighetsgrad og om det har virket preventivt på antall trafikkulykker. I tillegg bør det undersøkes om nivået på bøtesatsene har ført til at færre vedtar forenklet forelegg og om derfor flere saker går til rettsvesenet, slik det ble advart mot ved forrige økning fra blant annet Riksadvokaten.
Øker fra et allerede høyt nivå
Forslaget som nå er sendt på høring kommer på toppen av to tidligere økninger, både i 2022 og i februar i år, da bøtene ble skrudd opp med 30 prosent. Det betyr at økningen kommer på toppen av et allerede høyt nivå.
Manglende dokumentasjon på effekter er en betydelig svakhet ved forslaget. NAF viser i den forbindelse til Trafikksikkerhetshåndbokens kapittel om gebyr og forenklet forelegg hvor det heter at «Endringene i hyppigheten av forseelser ved ulike endringer av satsene for gebyr og forenklet forelegg er stort sett små og ikke statistisk signifikante».
Behov for å utrede ny modell
NAF kan ikke støtte forslaget slik det foreligger. Imidlertid mener vi det bør gjøres en utreding av om inntektsavhengige bøter kan være relevant i Norge. Her mener vi man kan se til Finland og ordningen de har der. Dette kan styrke folks rettferdighetsfølelse, og gjøre at bøtesatsene oppfattes å virke preventive uavhengig av individuell økonomisk situasjon.
Norges Automobil-Forbund (NAF)
NAF er Nordens største forbrukerorganisasjon med om lag 500 000 medlemmer. Saken som er sendt på høring griper direkte inn i våre medlemmers hverdag, og det er viktig for NAF å peke på sentrale forhold knyttet til forskriftsendringene.
Mangel på dokumenert sammenheng
NAF er opptatt av å være konstruktive medspillere i trafikksikkerhetsarbeidet. Nullvisjonen og ansvarlig trafikkadferd er sentrale verdier. I saken om oppjustering av bøtesatser er effektene av tiltaket etter vårt syn ikke godt nok dokumentert. Det er uheldig for trafikksikkerhetsarbeidet når det innføres tiltak som ikke oppleves som rimelige, eller som ikke har god nok dokumentert effekt. Det er viktig at tiltaket har legitimitet.
NAF mener bøtenivået må ligge på et nivå som gir dokumenterbar styrking av trafikksikkerheten. Denne gangen har ikke departementet dokumentert sammenhengen mellom økte bøter og økt sikkerhet godt nok.
Behov for gjennomgang av effekt
Vi etterlyser en gjennomgang av hvorvidt satsene som ble innført i februar i år har virket inn på antallet brudd på veitrafikkloven, alvorlighetsgrad og om det har virket preventivt på antall trafikkulykker. I tillegg bør det undersøkes om nivået på bøtesatsene har ført til at færre vedtar forenklet forelegg og om derfor flere saker går til rettsvesenet, slik det ble advart mot ved forrige økning fra blant annet Riksadvokaten.
Øker fra et allerede høyt nivå
Forslaget som nå er sendt på høring kommer på toppen av to tidligere økninger, både i 2022 og i februar i år, da bøtene ble skrudd opp med 30 prosent. Det betyr at økningen kommer på toppen av et allerede høyt nivå.
Manglende dokumentasjon på effekter er en betydelig svakhet ved forslaget. NAF viser i den forbindelse til Trafikksikkerhetshåndbokens kapittel om gebyr og forenklet forelegg hvor det heter at «Endringene i hyppigheten av forseelser ved ulike endringer av satsene for gebyr og forenklet forelegg er stort sett små og ikke statistisk signifikante».
Behov for å utrede ny modell
NAF kan ikke støtte forslaget slik det foreligger. Imidlertid mener vi det bør gjøres en utreding av om inntektsavhengige bøter kan være relevant i Norge. Her mener vi man kan se til Finland og ordningen de har der. Dette kan styrke folks rettferdighetsfølelse, og gjøre at bøtesatsene oppfattes å virke preventive uavhengig av individuell økonomisk situasjon.
Norges Automobil-Forbund (NAF)