Bufdir

Nedenfor følger Bufdirs høringssvar.

Når det gjelder bestemmelser om tiltak overfor elevene for å opprettholde ro og orden og avverge skade, ser vi at KD i kap. 31 i høringsnotatet ikke har foreslått regler om bruk av fysisk makt mot elever i dette høringsnotatet. KD skriver at det er flere spørsmål som departementet må utrede ytterligere før de eventuelt kan foreslå regler om bruk av fysisk makt mot elever. Og de ber om høringsinstansenes syn på en rekke vurderinger knyttet til dette. Bufdir mener det er gode grunner til å regulere rettslige grunnlag for bruk av tvang og makt i skolen, av hensyn til barns rettsikkerhet. Vi viser til at Bufdir ga innspill til NOU’en og at KD kan se hen til disse innspillene ved vurderinger av nytt regelverk, selv om disse innspillene var knyttet til NOU’ens forslag til nye bestemmelser.

Bufdir viser til våre innspill til NOUen der vi påpekte at

• det i liten grad synes å være innhentet kunnskap og erfaringer som baserer seg på elevers perspektiv om hvordan endringene knyttet til det psykososiale miljøet som ble iverksatt i august 2017 har virket for de elevene og deres familier som har opplevd et utrygt opplæringsmiljø. Deres perspektiv kan være annerledes enn fylkeskommunenes, kommunenes, skoleledelsens og ansattes perspektiv og hadde kunnet vært nyttig ved utarbeidelse av ny opplæringslov.

• I NoU-en beskrives en undersøkelse som viser at det i all hovedsak er saker som gjelder elever i grunnskolen som meldes til fylkesmannen, i tråd med bestemmelser i Opplæringslovens § 9 A. Det er uheldig at saker ikke meldes inn for de eldre elevene. Vurderinger og forslag til tiltak og oppfølging av dette kunne styrket det videre arbeidet med ivaretakelse av elevene.

Bufdir viser til innspill til NOUen der vi støttet utvalgets forslag om at man tar inn i loven at fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten er oppfylt, «for å bidra til at eleven får det trygt og godt på skolen». Bufdir støtter at departementet foreslår dette. Direktoratet påpekte i forbindelse med høring av NOUen at vi er enig i at dokumentasjonsplikten og skriftliggjøring kan bidra til å understøtte ønsket om å fange opp uheldig skolemiljø på et tidlig tidspunkt og avdekke risiko. Systematisk og effektiv evaluering av iverksatte tiltak er nødvendig å kunne vurdere om det har bidratt til å bedre skolemiljøet for en gitt elev og for å kunne gjøre nødvendige justeringer.

Bufdir vil i denne sammenhengen påpeke at det sikre at klageadgangen er tilgjengelig og kjent for alle elever og foresatte.

Bufdir påpekte i sitt høringsinnspill til NOUen at skolen bør ha ansvar for å følge opp elever som er bortvist, blant annet for å forebygge at elevene ikke oppsøker uheldige miljøer eller begår kriminalitet. KD foreslår å videreføre bestemmelse om bortvisning men påpeker at det skal være svært høy terskel. Bufdir savner en vurdering av hvem som skal ha ansvaret for elevene mens de er bortvist. Elever som bortvises fra skolen har ikke et dagtilbud i de timene/dagene de er bortvist. Bufdir mener skolen burde ha et ansvar for å følge opp elever som er bortvist, blant annet for å forebygge at elevene ikke oppsøker uheldige miljøer eller begår kriminalitet.

KD foreslår å ikke videreføre hjemmelen til å gi forskrift om leksehjelp. De delene av forskriftsbestemmelsen som bør videreføres skal flyttes til loven. Det er videre foreslått at omtale av formålet med leksehjelpen, ikke flyttes til lovbestemmelsen. Begrunnelsen for dette er at formålet ikke er en rettslig forpliktelse. Dette vil, slik Bufdir forstår det, innebære at formuleringen om at leksehjelpen skal være sosialt utjevnende ikke flyttes til loven, og dermed at den ikke videreføres.

I 2019 vokste 11,7 prosent av alle barn i Norge opp i en familie med vedvarende lavinntekt. Internasjonal forskning viser at det er en klar sammenheng mellom familienes inntekt og oppnådde resultater i utdanningssystemet. Bufdir mener det er viktig at skolens oppgave å utjevne sosial ulikhet i utdanning, tydeliggjøres i loven.

Departementet foreslår å ikke innføre krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse og å ikke innføre krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov. Bufdir vil påpeke at flerfaglig kompetanse i skolen er viktig for å ivareta elevenes psykiske helse. Sosialarbeidere har viktig kompetanse for å bidra til elevers psykiske helse og psykososiale miljø. Dette kan for eksempel være vernepleiere, ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, barnevernspedagoger, psykologer og helsesykepleiere. Bufdir mener det bør vurderes om skolen bør ha krav til å knytte til seg flerfaglig kompetanse. I høring til NOUen spilte Bufdir inn at det faktiske antall helsesykepleiere per elev er betydelig lavere enn normen og innspill fra flere hold tilsier at helsesykepleiere i skolen er viktig for barns trivsel, både på skolen og generelt. Bufdir mener det på nytt burde vurderes en bestemmelse om å innføre krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov. Blant annet viste vi i forrige høringssvar til forskningsprosjektet «Et lag rundt eleven: Økt helsesøsterressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole». Bufdir mener det på nytt bør vurderes om flerfaglig kompetanse og sosialarbeidere spesielt bør inn som et krav i skolen.

Bufdir stiller seg positive til forslag om nærmiljøprinsippet i paragraf 2-6 og forslaget i paragraf 11-7 som gjelder vedtak om individuell tilrettelagt opplæring og sakkyndig vurdering. Vi er glade for at det fremdeles skal foreligge sakkyndig vurdering før vedtak om individuelt tilrettelagt undervisning skal fattes og at sakkyndig vurdering skal gjennomføres av PPT.

Bufdir ber KD vurdere om det er behov for å presisere at målene i individuell opplæringsplan skal være mest mulig konkrete og målbare.

Paragraf 14-2 gir åpning for å dele elever i grupper eller klasser etter faglig nivå. Det er imidlertid tatt med at det skal sterke grunner til for at dette kan gjøres f.eks. for å sikre et faglig utbytte av elevens undervisning. Bufdir mener det bør sikres at nivåinndeling i gruppe etter faglig nivå skal vurderes grundig hver gang slik at det at det ikke automatisk blir til fast praksis. I paragraf 14-2 er det videre foreslått:

Elevane kan delast inn i grupper etter fagleg nivå dersom det er nødvendig for at ein eller fleire av elevane skal få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa, så sant det ikkje går ut over dei andre elevene sitt høve til å få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Elevane kan delast inn i grupper etter fagleg nivå berre i særskilde og avgrensa delar av opplæringa. Inndelinga etter fagleg nivå skal revurderast jamleg.

Bufdir mener formuleringen «så sant det ikkje går ut over dei andre elevene sitt høve til å få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa» er uklar og i verste fall kan innebære at det legitimeres at det kan deles inn i grupper etter nivå, for å ivareta de elevene med høyest nivå. Hvem er «dei andre»? Bufdir mener det bør vurderes om nevnte leddsetning skal fjernes eller presiseres, slik at ikke noen elever får utforholdmessig lite tid i klassefellesskapet.

Bufdir mener det bør vurderes om det i forskrift bør fremgå at de som får opplæring i grupper etter faglig nivå, og annen tilrettelagt opplæring, både kronologisk og tematisk i størst mulig grad følger årshjulet for den ordinære undervisningen. Det bør også utarbeides et system som sikrer tett kontakt mellom kontaktlærer og den læreren som underviser i gruppa slik at undervisningen for disse elevene blir så kvalitativt god som mulig.

Barns rett til beskyttelse i det digitale rom

Norge, ved Bufdir, deltar i Europarådets komité for barns rettigheter. En av Europarådets anbefalinger gjelder barns rett til beskyttelse i det digitale rom og utdanningssektorens plikt. Bufdir mener det bør være bevissthet rundt hvordan barns digitale hverdag påvirker skolens arbeid for et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf §9a. I denne forbindelse vil vi gjøre oppmerksom på anbefalingen som påpeker at skolen har plikt til å bidra til å beskytte barns rettigheter i den digitale hverdagen jf. Europarådets recommendasjon 2018 7, Pkt 43 105 og 107 m.fl 101818GBR_CM Rec 2018 7.pdf

“107. States should ensure that policies and measures provide educational institutions with the resources, training and support needed to take preventive and protective measures concerning children, including in school, against violence and abuses of digital media, in ways that prevent escalation, provide appropriate support to children affected by and involved in such acts, provide redress and build resilience.”

Bufdir overlater til Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren hvordan denne anbefalingen implemementeres, men vil oppfordre til at anbefalingen tas inn i plan og/eller regelverk på egnet måte. Arbeidet må også sees i sammenheng med Regjeringens strategi for trygg digital oppvekst «Rett på nett».