Høringssvar fra Drammen kommune - forslag til ny opplæringslov
Vedtatt av hovedutvalg for oppvekst og utdanning 25.11.21
Drammen kommune ønsker å gi støtte til intensjonen om at ny opplæringslov skal ha korte formulerte lovtekster, i et språk alle kan forstå (klart språk). Lange og detaljerte lovtekster vil trolig ikke gjøre loven mer presis og brukervennlig. Det er ikke mulig å fange opp i en lovtekst alle ulike situasjoner som måtte oppstå, og derfor bør generelle regler være i lovteksten mens spesifikke og detaljerte regler bør fastsettes i forskrift dersom man ønsker å gi rettslig normerende regler. Ut over dette mener Drammen kommune at utfyllende informasjon kan gis i veiledere. Dette erfarer kommunen er til god støtte og hjelp til forvaltningen i kommunene.
Det at kommunen er rettssubjekter innebærer for det første at det er kommunen som er ansvarlige for oppgaver og plikter som er gitt gjennom opplæringsloven, og at det er kommunen som har det juridiske, økonomiske og lokalpolitiske ansvaret for at plikter og rettigheter i opplæringsloven blir fulgt. Drammen kommune støtter at dette slås fast allerede i kapittel 1 i loven (forslag til § 1-4). Ved utforming av de enkelte bestemmelsene i lovteksten, er ansvarsplasseringen i hovedsak fulgt opp, men det står fremdeles «skolen skal» i forslag under kapittel 12. Drammen kommune mener at skolen ikke bør være et rettssubjekt. Opplæringslovutvalget foreslo en utdyping av ansvar der det framgikk at kommunens ansvar også omfattet plikter som i lovteksten var omtalt som skolens, rektors og personalets plikter. Drammen kommune mener at denne presiseringen ville bidratt til en tydeliggjøring av ansvaret.
I høringsnotatet på side 38 listes hovedinnholdet i departementets forslag til ny opplæringslov opp. Drammen kommune gir følgende innspill på forslag til disse lovendringene:
Drammen kommune støtter at Departementet ønsker å åpne for at elevene kan organisere elevdemokratiet på andre måter enn gjennom tradisjonelle elevråd. Som eksempler er det i høringsnotatet vist til at ny teknologi gjør det lettere å legge til rette for medvirkning i form av digitale avstemninger, digitale debatter og rom for digitale ytringer. Drammen kommune støtter at elevene selv kan velge å organisere elevdemokratiet på annen måte, og det åpnes for at flere elever enn de som sitter i elevrådet kan være med i de demokratiske diskusjonene.
Drammen kommune støtter dette lovforslaget.
å presisere at statsforvalteren ikke må vurdere alle delene av aktivitetsplikten når det tas stilling til saker gjennom håndhevingsordningen for skolemiljøsaker (se kapittel 30)
Drammen kommune støtter departementets forslag om å legge til rette for kortere saksbehandlingstid ved å presisere i lovteksten at statsforvalteren ikke trenger å vurdere alle delpliktene i sin saksbehandling. Departementet uttaler i høringsnotatet at det primære målet med håndhevingsordningen er å hjelpe elever i den situasjonen de er i, og ikke å kontrollere om skolen har etterlevd regelverket. Dersom en avgrensning av hvilke delplikter statsforvalteren skal vurdere, kan bidra til at flere elever får hjelp raskere, mener departementet at dette hensynet bør veie tyngst. Drammen kommune støtter dette.
Drammen kommune støtter dette lovforslaget.
Drammen kommune støtter forslaget, og mener at dette er en hensiktsmessig og trygg forenkling av saksbehandlingen for disse vedtakene. Dette vil fortsatt sikre elevens behov og rettigheter, samtidig som det trolig vil frigjøre tid fra saksbehandling både for skole og PP-tjenesten. PPtjenesten kan da bruke mer tid på å gi råd og veiledning i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med tidlig innsats. Det presiseres imidlertid at mange elever med behov for personlig assistanse, også har behov for spesialundervisning, og at det dermed er usikkert hvor mye tid som kan frigjøres i PP-tjenesten.
å innføre en ny lovregel om at personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnede til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring når det er fastsatt i elevens enkeltvedtak om individuelttilrettelagt opplæring (se kapittel 22)
Drammen kommune støtter dette lovforslaget.
å presisere at elever som har bodd kort tid i Norge, har rett til morsmålsopplæring med mindre det er åpenbart unødvendig (se kapittel 25)
Drammen kommune mener at lovteksten slik den er formulert i dag, ivaretar retten til morsmålsopplæring på en god måte. Drammen kommune støtter derfor utvalgets forslag om å videreføre dagens regler.
å presisere at dersom eleven får opplæring i samisk gjennom fjernundervisning, skal kommunen og fylkeskommunen tilby eleven en del av opplæringen i et samiskspråklig miljø når det er nødvendig for at opplæringen skal være trygg og pedagogisk forsvarlig (se kapittel 27)
I Utdanningsdirektoratets rammeverk for fjernundervisning i samisk for elever i grunnopplæringen er det understreket at dersom kommunene mener at nettbasert opplæring i samisk alene er forsvarlig, vil det ikke være nødvendig med opplæring i et samiskspråklig miljø i tillegg. Det blir gitt eksempler på at et samiskspråklig miljø kan nås gjennom språksamlinger eller hospitering. Drammen kommune støtter intensjonen i lovforslaget, men ønsker at departementene tydeliggjør hva som skal vurderes som ikke forsvarlig. Drammen kommune mener også at departementene bør klargjøre hvordan kommuner rent praktisk skal kunne tilrettelegge for at elevene skal få deler av sin opplæring i et samiskspråklig miljø.
å lovfeste at kulturskolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser og arbeide for å fremme et trygt og godt skolemiljø (kapittel 38.5)
Drammen kommune støtter dette lovforslaget. Dette samsvarer med likelydende plikt for grunnskolen.
å utvide retten til å tilhøre en egen skriftspråkgruppe slik at den gjelder ut 10. trinn (kapittel 11)
Retten til særskilt skriftspråkgruppe betyr at eleven får opplæring i en egen elevgruppe som har et annet skriftlig hovedmål enn de andre elevene på skolen. Retten gjelder i dag når minst ti elever på et av trinnene 1 til 7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt. Drammen kommune støtter forslaget om at retten skal gjelde ut 10.trinn.
å utvide dagens regler slik at alle elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke, har rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen (kapittel 28)
Drammen kommune har ikke tilstrekkelig kunnskap om forslaget til å kunne gi innspill på dette.
å innføre en meldeplikt for foreldre som vil drive privat grunnskoleopplæring i hjemmet, og pålegge kommunene en plikt til å føre tilsyn innen tre måneder etter at opplæringen har startet (kapittel 36)
Drammen kommune støtter dette lovforslaget. Lovforslaget vil kunne bidra til blant annet bedre forventningsavklaring om plikter og ansvar for privat grunnskoleopplæring.
Opplæringslovutvalget foreslo at det skulle lovfestes et krav om at opplæringen og annen virksomhet etter opplæringsloven skal være forsvarlig. Utvalget mente at det gjelder et slikt ulovfestet prinsipp i dag, og at man for å være tydelig, ville skrive dette eksplisitt inn i opplæringsloven (NOU 2019: 23)
Drammen kommune støtter at det ikke er formulert et forslag til lovregulering av et generelt forsvarlighetskrav til opplæringsloven. Departementet vurderer likevel om det bør lovfestes et krav om at opplæringen og annen virksomhet etter opplæringsloven skal være forsvarlig, eller om et eventuelt lovfestet krav om forsvarlighet bør avgrenses til deler av loven.
Drammen kommune ønsker ikke å lovfeste dette som rettslig norm, fordi det vil være uklart hva innholdet er i forhold til alle andre rettslige krav. En problemstilling er om forsvarlighetskravet vil gjelde oppå de andre kravene i loven. Det vil si at det ikke vil være tilstrekkelig å tolke/etterleve krav til internkontroll, saksbehandling, rettigheter og plikter, men det må i tillegg vurderes om alt er gjort på en forsvarlig måte. Drammen kommune hevder at det er vanskelig å nærmere angi hva som ligger i dette kravet, ved siden av saksbehandlingsregler og rettigheter som allerede er fastsatt.
Et generelt forsvarlighetskrav vil påvirke kommunens internkontroll. Det kan føre til nye krav om hvilke rutiner og dokumentasjon som kommer i tillegg til de som følger av andre plikter, for også å dokumentere at forsvarlighetskravet er oppfylt. Dette kan innebære en betydelig byråkratisering og administrativ merbelastning for lærere og skoleledere, som vil ta tid og ressurser fra elevrettet arbeid.
Det er viktig at individuell tilrettelegging, herunder Individuell opplæringsplan i § 11-10 mv., sikrer blinde og svaksynte tilgang på hensiktsmessige læremidler, så kompetansemålene oppnås. Svaksynte og blinde elever må bli gitt mulighet til å hevde seg på lik linje med seende elever på sitt alderstrinn.
Svaksynte og blinde elever må, gjennom tidlig samarbeid med kompetansesentre, få opplæring i punktskrift, mobilitet, kompenserende teknikker, aktiviteter i dagliglivet (ADL), hjelpemidler og PC. Det er derfor svært viktig at dagens opplæringslovs § 2-14 og 3-10 videreføres i en ny lov, slik det er i foreslåtte § 3-5, 6-4 og 11-5.
Elever som har behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), skal fortsatt sikres dette gjennom ny opplæring. Det er derfor viktig at § 11-12 i nytt lovforslag består
Dagens opplæringslov har ingen generell regulering av prinsippet om barnets beste, samtidig som prinsippet om barnets beste er et av de mest sentrale rettslige prinsippene som handler om barn.
Drammen kommune er enig med opplæringslovutvalget i at prinsippet om barnets beste bør reguleres i en egen bestemmelse i opplæringsloven, slik at barnets beste utvides til å gjelde generelt i alle saker. Drammen kommune støtter også at det utarbeides en praktisk veileder om hva prinsippet betyr for vedtak og andre avgjørelser.
Prinsippet om barnets beste, slik det framgår av Grunnloven og barnekonvensjonen, gjelder for personer under 18 år. Elever i videregående opplæring er eller blir som regel 18 år i løpet av det siste skoleåret. Drammen kommune støtter derfor forslaget om at prinsippet også skal gjelde for elever over 18 år, slik at prinsippet gjelder så lenge eleven er registrert i videregående opplæring.
Drammen kommune støtter at det presiseres i lovforslaget at skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenfor skoletiden (lekser), men slik at det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid. Slik lovteksten er utformet blir kommuner gitt et hensiktsmessig handlingsrom for å kunne gi lekser der det er nødvendig. Drammen kommune vurderer at det er positivt at lekser ikke utformes som en plikt for kommunene.
Departementet viser i høringsnotatet til at reglene om fraværsføring vil bli gjennomgått i arbeidet med forslag til ny forskrift til opplæringsloven. Drammen kommune imøteser dette, og ber departementet vurdere fraværsreglene knyttet til politisk fravær for elever i grunnskolen på tilsvarende måte som for fravær i videregående opplæring.
Forslaget i ny opplæringslov innebærer at skolen fortsatt skal ha en lovpålagt plikt til å samarbeide med foreldrene fram til elevene er myndige, og dette støttes av Drammen kommune.
Departementet mener det er gode grunner til fortsatt å gi forskrift med utfyllende regler for skolens samarbeid med foreldrene for å sikre at enkelte regler er like, uavhengig av hvilken skole elevene går på. Drammen kommune støtter dette og at departementene tar ansvar for å utarbeide veiledningsmateriell om godt foreldresamarbeid.
Drammen kommune støtter at Departementet ønsker å åpne for at elevene kan organisere elevdemokratiet på andre måter enn gjennom tradisjonelle elevråd. Som eksempler er det i høringsnotatet vist til at ny teknologi gjør det lettere å legge til rette for medvirkning i form av digitale avstemninger, digitale debatter og rom for digitale ytringer. Drammen kommune støtter at elevene selv kan velge å organisere elevdemokratiet på annen måte og det åpnes for at flere elever enn de som sitter i elevrådet kan være med i de demokratiske diskusjonene.
Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i skolen og dreier seg om at lærerne – innenfor fellesskapets rammer – skal tilrettelegge opplæringen slik at alle elever skal få best mulig utbytte av denne. Departementet har ikke tatt stilling til om betegnelsen tilpasset opplæring skal erstattes med universell opplæring.
Drammen kommune støtter forslaget til opplæringsutvalget at universell opplæring på en tydeligere måte gir føringer for at man skal tenke på elevene og opplæringen innenfor et fellesskap. Ved å bruke universell tilrettelegging (det samme som i likestillingsloven), vil det ligge tydeligere føringer i begrepet om at det er tilrettelegging av omgivelsene som må være i fokus for at flest mulig skal bli inkludert i det ordinære, i motsetning til at innsatsen skal rettes mot individet som skal passe til omgivelsene. Målet må være at universell opplæring i størst mulig grad skal favne alle elever slik at færrest mulig elever skal ha behov for spesialundervisning. I samsvar med dette blir det naturlig å endre begrepet spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring (Kapittel 22). Da får man også bort misforståelser knyttet til at spesialundervisning og spesialpedagogikk tolkes likt. Spesialpedagogikk er et fag som ikke behøver å knyttes til et vedtak.
I NOU 1019:23 ble det foreslått at PP-tjenesten kun uttaler seg når eleven trenger individuelt tilrettelagt hjelp med pedagog, og at vurdering som grunnlag for vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging ikke lenger utføres av PP-tjenesten. Dette vil være en endring som er i samsvar med ønsket om at PP-tjenesten får færre forvaltningsoppgaver, og mer tid til støtte direkte mot skolene. § 11-7 og §§ 11-4 og 11- 5 i utkastet er noe uklart, og kan tolkes som om PP-tjenesten vil få flere forvaltningsoppgaver og dermed mindre tid til forebyggende arbeid.
Til § 11-2: Drammen kommune ønsker at man tar opp igjen forslaget fra NOU 2019: 23 om å utvide satsingen på tidlig innsats/ intensiv opplæring fra 1-4. trinn til å gjelde 1- 10. trinn. Forslaget vil gi de mulighetene man trenger for å forsterke den ordinære undervisningen, og dermed gjøre den mer universell. Det forutsettes imidlertid at kommune settes i stand til å kunne utføre dette. Dette vil være en stor satsing mot en mer inkluderende og forbyggende norsk skole. Dette vil også gjøre det mye lettere å rette fokus mot PP-tjenestens kompetanseheving og organisasjonsutviklingsmandat, slik at PP-tjenesten i mindre grad har søkelys på utfordringer knyttet til enkeltbarn.
Målgruppen for PP-tjenestens arbeid med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling er nå ifølge § 5-6, elever med «særlege behov». Utvalget mener at PP-tjenestens mandat bør utvides slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med «særlege behov», men mot alle elever. Drammen kommune vil gi innspill på at dette er en svært viktig presisering innenfor universell tilrettelegging, fordi det er i det allmenne og i læringsmiljøet at potensialet for inkludering, endring, utvikling og forebygging ligger.
Drammen kommune er enig med departementet om at betegnelsen «spesialundervisning» ikke gir en treffende beskrivelse av rettighetens innhold. Sammen med at betegnelsen gir negative assosiasjoner som verken samsvarer med virkeligheten eller med formålet med opplæringen, mener departementet at dette taler for at betegnelsen bør endres til «individuelt tilrettelagt opplæring». Drammen kommune støtter dette.
Departementet foreslår å endre betegnelser fra «særskilt norskopplæring» til «forsterket opplæring i norsk», og fra «tospråklig fagopplæring» til «tospråklig opplæring i fag». Drammen kommune vil gi innspill på at dette samsvarer godt med foreslåtte endringer i begrepsbruken i kapittel 22, i tillegg til at «tospråklig fagopplæring i fag» på en bedre måte forklarer innholdet i denne retten fremfor å bruke «tospråklig fagopplæring». Drammen kommune støtter begge forslag til begrepsendringer.
Opplæringsloven har ikke regler om at ansatte i skolen kan bruke fysisk makt mot elever. Departementet foreslår heller ingen regler om bruk av fysisk makt mot elever i forslag til ny opplæringslov. Det er flere spørsmål som departementet ønsker å utrede ytterligere før departementet eventuelt kan foreslå regler om bruk av fysisk makt mot elever, og de ber derfor om høringsinstansene syn.
Drammen kommune vil gi innspill på at det er svært utfordrende å skulle lovregulere bruk av fysiske inngrep mot elever, både i forhold til hva som tilhører jussens område, hva som er profesjonsetikk og hva som ligger i skolens oppdragermandat. Skolen er den samfunnsinstitusjonen som møter alle barn og unge. Den har et avledet mandat fra foreldrene, og opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Skolen er dermed en møteplass mellom barn og voksne, med det ujevne maktforholdet som ligger i selve oppdragersituasjonen.
Skolen er også en møteplass for barn og unge seg imellom. Den er en viktig del av barn og unges oppvekstmiljø der barn og unge møter hverandre, etablerer vennskap og prøver ut sosiale ferdigheter. Situasjoner vil oppstå med enkeltelever og mellom elever, og skolen må ordne og løse situasjoner da.
Før det innføres en lovregulering av fysisk inngrep mot elever, ut over det som det gis anledning til gjennom blant annet straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett, ønsker Drammen kommune at det utredes hvordan departementene kan støtte og styrke kommunenes og skolenes forebyggende arbeid med skolemiljø og psykososiale arbeidet knyttet til enkeltelever. På hvilke måter kan eksempelvis en utvidelse av lovpålagte tjenester i skolen, slik som rådgiver- og helsesykepleiertjenesten, eller en innføring av sosialfaglige stillinger på barneskolen, kunne bidra til at flere barn og unge får et trygt og godt skolemiljø? Drammen kommune mener at tilstrekkelig, tidlig og tverrfaglig innsats i dette arbeidet, vil kunne forbygge utagerende atferd.
Vedtatt av hovedutvalg for oppvekst og utdanning 25.11.21
Drammen kommune ønsker å gi støtte til intensjonen om at ny opplæringslov skal ha korte formulerte lovtekster, i et språk alle kan forstå (klart språk). Lange og detaljerte lovtekster vil trolig ikke gjøre loven mer presis og brukervennlig. Det er ikke mulig å fange opp i en lovtekst alle ulike situasjoner som måtte oppstå, og derfor bør generelle regler være i lovteksten mens spesifikke og detaljerte regler bør fastsettes i forskrift dersom man ønsker å gi rettslig normerende regler. Ut over dette mener Drammen kommune at utfyllende informasjon kan gis i veiledere. Dette erfarer kommunen er til god støtte og hjelp til forvaltningen i kommunene.
Det at kommunen er rettssubjekter innebærer for det første at det er kommunen som er ansvarlige for oppgaver og plikter som er gitt gjennom opplæringsloven, og at det er kommunen som har det juridiske, økonomiske og lokalpolitiske ansvaret for at plikter og rettigheter i opplæringsloven blir fulgt. Drammen kommune støtter at dette slås fast allerede i kapittel 1 i loven (forslag til § 1-4). Ved utforming av de enkelte bestemmelsene i lovteksten, er ansvarsplasseringen i hovedsak fulgt opp, men det står fremdeles «skolen skal» i forslag under kapittel 12. Drammen kommune mener at skolen ikke bør være et rettssubjekt. Opplæringslovutvalget foreslo en utdyping av ansvar der det framgikk at kommunens ansvar også omfattet plikter som i lovteksten var omtalt som skolens, rektors og personalets plikter. Drammen kommune mener at denne presiseringen ville bidratt til en tydeliggjøring av ansvaret.
I høringsnotatet på side 38 listes hovedinnholdet i departementets forslag til ny opplæringslov opp. Drammen kommune gir følgende innspill på forslag til disse lovendringene:
Drammen kommune støtter at Departementet ønsker å åpne for at elevene kan organisere elevdemokratiet på andre måter enn gjennom tradisjonelle elevråd. Som eksempler er det i høringsnotatet vist til at ny teknologi gjør det lettere å legge til rette for medvirkning i form av digitale avstemninger, digitale debatter og rom for digitale ytringer. Drammen kommune støtter at elevene selv kan velge å organisere elevdemokratiet på annen måte, og det åpnes for at flere elever enn de som sitter i elevrådet kan være med i de demokratiske diskusjonene.
Drammen kommune støtter dette lovforslaget.
å presisere at statsforvalteren ikke må vurdere alle delene av aktivitetsplikten når det tas stilling til saker gjennom håndhevingsordningen for skolemiljøsaker (se kapittel 30)
Drammen kommune støtter departementets forslag om å legge til rette for kortere saksbehandlingstid ved å presisere i lovteksten at statsforvalteren ikke trenger å vurdere alle delpliktene i sin saksbehandling. Departementet uttaler i høringsnotatet at det primære målet med håndhevingsordningen er å hjelpe elever i den situasjonen de er i, og ikke å kontrollere om skolen har etterlevd regelverket. Dersom en avgrensning av hvilke delplikter statsforvalteren skal vurdere, kan bidra til at flere elever får hjelp raskere, mener departementet at dette hensynet bør veie tyngst. Drammen kommune støtter dette.
Drammen kommune støtter dette lovforslaget.
Drammen kommune støtter forslaget, og mener at dette er en hensiktsmessig og trygg forenkling av saksbehandlingen for disse vedtakene. Dette vil fortsatt sikre elevens behov og rettigheter, samtidig som det trolig vil frigjøre tid fra saksbehandling både for skole og PP-tjenesten. PPtjenesten kan da bruke mer tid på å gi råd og veiledning i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med tidlig innsats. Det presiseres imidlertid at mange elever med behov for personlig assistanse, også har behov for spesialundervisning, og at det dermed er usikkert hvor mye tid som kan frigjøres i PP-tjenesten.
å innføre en ny lovregel om at personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnede til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring når det er fastsatt i elevens enkeltvedtak om individuelttilrettelagt opplæring (se kapittel 22)
Drammen kommune støtter dette lovforslaget.
å presisere at elever som har bodd kort tid i Norge, har rett til morsmålsopplæring med mindre det er åpenbart unødvendig (se kapittel 25)
Drammen kommune mener at lovteksten slik den er formulert i dag, ivaretar retten til morsmålsopplæring på en god måte. Drammen kommune støtter derfor utvalgets forslag om å videreføre dagens regler.
å presisere at dersom eleven får opplæring i samisk gjennom fjernundervisning, skal kommunen og fylkeskommunen tilby eleven en del av opplæringen i et samiskspråklig miljø når det er nødvendig for at opplæringen skal være trygg og pedagogisk forsvarlig (se kapittel 27)
I Utdanningsdirektoratets rammeverk for fjernundervisning i samisk for elever i grunnopplæringen er det understreket at dersom kommunene mener at nettbasert opplæring i samisk alene er forsvarlig, vil det ikke være nødvendig med opplæring i et samiskspråklig miljø i tillegg. Det blir gitt eksempler på at et samiskspråklig miljø kan nås gjennom språksamlinger eller hospitering. Drammen kommune støtter intensjonen i lovforslaget, men ønsker at departementene tydeliggjør hva som skal vurderes som ikke forsvarlig. Drammen kommune mener også at departementene bør klargjøre hvordan kommuner rent praktisk skal kunne tilrettelegge for at elevene skal få deler av sin opplæring i et samiskspråklig miljø.
å lovfeste at kulturskolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser og arbeide for å fremme et trygt og godt skolemiljø (kapittel 38.5)
Drammen kommune støtter dette lovforslaget. Dette samsvarer med likelydende plikt for grunnskolen.
å utvide retten til å tilhøre en egen skriftspråkgruppe slik at den gjelder ut 10. trinn (kapittel 11)
Retten til særskilt skriftspråkgruppe betyr at eleven får opplæring i en egen elevgruppe som har et annet skriftlig hovedmål enn de andre elevene på skolen. Retten gjelder i dag når minst ti elever på et av trinnene 1 til 7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt. Drammen kommune støtter forslaget om at retten skal gjelde ut 10.trinn.
å utvide dagens regler slik at alle elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke, har rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen (kapittel 28)
Drammen kommune har ikke tilstrekkelig kunnskap om forslaget til å kunne gi innspill på dette.
å innføre en meldeplikt for foreldre som vil drive privat grunnskoleopplæring i hjemmet, og pålegge kommunene en plikt til å føre tilsyn innen tre måneder etter at opplæringen har startet (kapittel 36)
Drammen kommune støtter dette lovforslaget. Lovforslaget vil kunne bidra til blant annet bedre forventningsavklaring om plikter og ansvar for privat grunnskoleopplæring.
Opplæringslovutvalget foreslo at det skulle lovfestes et krav om at opplæringen og annen virksomhet etter opplæringsloven skal være forsvarlig. Utvalget mente at det gjelder et slikt ulovfestet prinsipp i dag, og at man for å være tydelig, ville skrive dette eksplisitt inn i opplæringsloven (NOU 2019: 23)
Drammen kommune støtter at det ikke er formulert et forslag til lovregulering av et generelt forsvarlighetskrav til opplæringsloven. Departementet vurderer likevel om det bør lovfestes et krav om at opplæringen og annen virksomhet etter opplæringsloven skal være forsvarlig, eller om et eventuelt lovfestet krav om forsvarlighet bør avgrenses til deler av loven.
Drammen kommune ønsker ikke å lovfeste dette som rettslig norm, fordi det vil være uklart hva innholdet er i forhold til alle andre rettslige krav. En problemstilling er om forsvarlighetskravet vil gjelde oppå de andre kravene i loven. Det vil si at det ikke vil være tilstrekkelig å tolke/etterleve krav til internkontroll, saksbehandling, rettigheter og plikter, men det må i tillegg vurderes om alt er gjort på en forsvarlig måte. Drammen kommune hevder at det er vanskelig å nærmere angi hva som ligger i dette kravet, ved siden av saksbehandlingsregler og rettigheter som allerede er fastsatt.
Et generelt forsvarlighetskrav vil påvirke kommunens internkontroll. Det kan føre til nye krav om hvilke rutiner og dokumentasjon som kommer i tillegg til de som følger av andre plikter, for også å dokumentere at forsvarlighetskravet er oppfylt. Dette kan innebære en betydelig byråkratisering og administrativ merbelastning for lærere og skoleledere, som vil ta tid og ressurser fra elevrettet arbeid.
Det er viktig at individuell tilrettelegging, herunder Individuell opplæringsplan i § 11-10 mv., sikrer blinde og svaksynte tilgang på hensiktsmessige læremidler, så kompetansemålene oppnås. Svaksynte og blinde elever må bli gitt mulighet til å hevde seg på lik linje med seende elever på sitt alderstrinn.
Svaksynte og blinde elever må, gjennom tidlig samarbeid med kompetansesentre, få opplæring i punktskrift, mobilitet, kompenserende teknikker, aktiviteter i dagliglivet (ADL), hjelpemidler og PC. Det er derfor svært viktig at dagens opplæringslovs § 2-14 og 3-10 videreføres i en ny lov, slik det er i foreslåtte § 3-5, 6-4 og 11-5.
Elever som har behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), skal fortsatt sikres dette gjennom ny opplæring. Det er derfor viktig at § 11-12 i nytt lovforslag består
Dagens opplæringslov har ingen generell regulering av prinsippet om barnets beste, samtidig som prinsippet om barnets beste er et av de mest sentrale rettslige prinsippene som handler om barn.
Drammen kommune er enig med opplæringslovutvalget i at prinsippet om barnets beste bør reguleres i en egen bestemmelse i opplæringsloven, slik at barnets beste utvides til å gjelde generelt i alle saker. Drammen kommune støtter også at det utarbeides en praktisk veileder om hva prinsippet betyr for vedtak og andre avgjørelser.
Prinsippet om barnets beste, slik det framgår av Grunnloven og barnekonvensjonen, gjelder for personer under 18 år. Elever i videregående opplæring er eller blir som regel 18 år i løpet av det siste skoleåret. Drammen kommune støtter derfor forslaget om at prinsippet også skal gjelde for elever over 18 år, slik at prinsippet gjelder så lenge eleven er registrert i videregående opplæring.
Drammen kommune støtter at det presiseres i lovforslaget at skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenfor skoletiden (lekser), men slik at det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid. Slik lovteksten er utformet blir kommuner gitt et hensiktsmessig handlingsrom for å kunne gi lekser der det er nødvendig. Drammen kommune vurderer at det er positivt at lekser ikke utformes som en plikt for kommunene.
Departementet viser i høringsnotatet til at reglene om fraværsføring vil bli gjennomgått i arbeidet med forslag til ny forskrift til opplæringsloven. Drammen kommune imøteser dette, og ber departementet vurdere fraværsreglene knyttet til politisk fravær for elever i grunnskolen på tilsvarende måte som for fravær i videregående opplæring.
Forslaget i ny opplæringslov innebærer at skolen fortsatt skal ha en lovpålagt plikt til å samarbeide med foreldrene fram til elevene er myndige, og dette støttes av Drammen kommune.
Departementet mener det er gode grunner til fortsatt å gi forskrift med utfyllende regler for skolens samarbeid med foreldrene for å sikre at enkelte regler er like, uavhengig av hvilken skole elevene går på. Drammen kommune støtter dette og at departementene tar ansvar for å utarbeide veiledningsmateriell om godt foreldresamarbeid.
Drammen kommune støtter at Departementet ønsker å åpne for at elevene kan organisere elevdemokratiet på andre måter enn gjennom tradisjonelle elevråd. Som eksempler er det i høringsnotatet vist til at ny teknologi gjør det lettere å legge til rette for medvirkning i form av digitale avstemninger, digitale debatter og rom for digitale ytringer. Drammen kommune støtter at elevene selv kan velge å organisere elevdemokratiet på annen måte og det åpnes for at flere elever enn de som sitter i elevrådet kan være med i de demokratiske diskusjonene.
Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i skolen og dreier seg om at lærerne – innenfor fellesskapets rammer – skal tilrettelegge opplæringen slik at alle elever skal få best mulig utbytte av denne. Departementet har ikke tatt stilling til om betegnelsen tilpasset opplæring skal erstattes med universell opplæring.
Drammen kommune støtter forslaget til opplæringsutvalget at universell opplæring på en tydeligere måte gir føringer for at man skal tenke på elevene og opplæringen innenfor et fellesskap. Ved å bruke universell tilrettelegging (det samme som i likestillingsloven), vil det ligge tydeligere føringer i begrepet om at det er tilrettelegging av omgivelsene som må være i fokus for at flest mulig skal bli inkludert i det ordinære, i motsetning til at innsatsen skal rettes mot individet som skal passe til omgivelsene. Målet må være at universell opplæring i størst mulig grad skal favne alle elever slik at færrest mulig elever skal ha behov for spesialundervisning. I samsvar med dette blir det naturlig å endre begrepet spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring (Kapittel 22). Da får man også bort misforståelser knyttet til at spesialundervisning og spesialpedagogikk tolkes likt. Spesialpedagogikk er et fag som ikke behøver å knyttes til et vedtak.
I NOU 1019:23 ble det foreslått at PP-tjenesten kun uttaler seg når eleven trenger individuelt tilrettelagt hjelp med pedagog, og at vurdering som grunnlag for vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging ikke lenger utføres av PP-tjenesten. Dette vil være en endring som er i samsvar med ønsket om at PP-tjenesten får færre forvaltningsoppgaver, og mer tid til støtte direkte mot skolene. § 11-7 og §§ 11-4 og 11- 5 i utkastet er noe uklart, og kan tolkes som om PP-tjenesten vil få flere forvaltningsoppgaver og dermed mindre tid til forebyggende arbeid.
Til § 11-2: Drammen kommune ønsker at man tar opp igjen forslaget fra NOU 2019: 23 om å utvide satsingen på tidlig innsats/ intensiv opplæring fra 1-4. trinn til å gjelde 1- 10. trinn. Forslaget vil gi de mulighetene man trenger for å forsterke den ordinære undervisningen, og dermed gjøre den mer universell. Det forutsettes imidlertid at kommune settes i stand til å kunne utføre dette. Dette vil være en stor satsing mot en mer inkluderende og forbyggende norsk skole. Dette vil også gjøre det mye lettere å rette fokus mot PP-tjenestens kompetanseheving og organisasjonsutviklingsmandat, slik at PP-tjenesten i mindre grad har søkelys på utfordringer knyttet til enkeltbarn.
Målgruppen for PP-tjenestens arbeid med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling er nå ifølge § 5-6, elever med «særlege behov». Utvalget mener at PP-tjenestens mandat bør utvides slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med «særlege behov», men mot alle elever. Drammen kommune vil gi innspill på at dette er en svært viktig presisering innenfor universell tilrettelegging, fordi det er i det allmenne og i læringsmiljøet at potensialet for inkludering, endring, utvikling og forebygging ligger.
Drammen kommune er enig med departementet om at betegnelsen «spesialundervisning» ikke gir en treffende beskrivelse av rettighetens innhold. Sammen med at betegnelsen gir negative assosiasjoner som verken samsvarer med virkeligheten eller med formålet med opplæringen, mener departementet at dette taler for at betegnelsen bør endres til «individuelt tilrettelagt opplæring». Drammen kommune støtter dette.
Departementet foreslår å endre betegnelser fra «særskilt norskopplæring» til «forsterket opplæring i norsk», og fra «tospråklig fagopplæring» til «tospråklig opplæring i fag». Drammen kommune vil gi innspill på at dette samsvarer godt med foreslåtte endringer i begrepsbruken i kapittel 22, i tillegg til at «tospråklig fagopplæring i fag» på en bedre måte forklarer innholdet i denne retten fremfor å bruke «tospråklig fagopplæring». Drammen kommune støtter begge forslag til begrepsendringer.
Opplæringsloven har ikke regler om at ansatte i skolen kan bruke fysisk makt mot elever. Departementet foreslår heller ingen regler om bruk av fysisk makt mot elever i forslag til ny opplæringslov. Det er flere spørsmål som departementet ønsker å utrede ytterligere før departementet eventuelt kan foreslå regler om bruk av fysisk makt mot elever, og de ber derfor om høringsinstansene syn.
Drammen kommune vil gi innspill på at det er svært utfordrende å skulle lovregulere bruk av fysiske inngrep mot elever, både i forhold til hva som tilhører jussens område, hva som er profesjonsetikk og hva som ligger i skolens oppdragermandat. Skolen er den samfunnsinstitusjonen som møter alle barn og unge. Den har et avledet mandat fra foreldrene, og opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Skolen er dermed en møteplass mellom barn og voksne, med det ujevne maktforholdet som ligger i selve oppdragersituasjonen.
Skolen er også en møteplass for barn og unge seg imellom. Den er en viktig del av barn og unges oppvekstmiljø der barn og unge møter hverandre, etablerer vennskap og prøver ut sosiale ferdigheter. Situasjoner vil oppstå med enkeltelever og mellom elever, og skolen må ordne og løse situasjoner da.
Før det innføres en lovregulering av fysisk inngrep mot elever, ut over det som det gis anledning til gjennom blant annet straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett, ønsker Drammen kommune at det utredes hvordan departementene kan støtte og styrke kommunenes og skolenes forebyggende arbeid med skolemiljø og psykososiale arbeidet knyttet til enkeltelever. På hvilke måter kan eksempelvis en utvidelse av lovpålagte tjenester i skolen, slik som rådgiver- og helsesykepleiertjenesten, eller en innføring av sosialfaglige stillinger på barneskolen, kunne bidra til at flere barn og unge får et trygt og godt skolemiljø? Drammen kommune mener at tilstrekkelig, tidlig og tverrfaglig innsats i dette arbeidet, vil kunne forbygge utagerende atferd.
Kapittel 37. Skyss, reisefølge og losji
Drammen kommune ønsker at det legges til «og lærebedrift» i § 9-1, 3. avsnitt, slik at avsnittet blir som følgende: «Elevar som treng skyss på grunn av nedsett funksjonsevne, skade eller sjukdom, har rett til gratis skyss til og frå skolen og lærebedrift.
Drammen kommune støtter departementets forslag om at musikk- og kulturskolen fortsatt skal være forankret i opplæringsloven, og at navnet på tjenesten erstattes med «kulturskole». Det gis også støtte til de øvrige forslagene til endringer i lovteksten som gjelder kulturskolen.
Drammen kommune støtter å videreføre retten til individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskolen for voksne med nye betegnelser og inndeling. Dette inkluderer å videreføre rett til individuelt tilrettelagt opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter (§§19-5 og 19-6).
Drammen kommune ønsker å gi innspill på at det kan være utfordrende for kommuner at det ikke er noen avgrensing for voksne som får opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter etter opplæringsloven. Deltakerne kan ha store variasjoner i individuelle behov til opplæring, og til å vedlikeholde opplæringen. Det kan være utfordrende å avgjøre når det gis opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter etter opplæringsloven, og når det gis opplæring og vedlikehold etter helselovgivning. Drammen kommune ber om at departementene ser på om dette kan bli tydeliggjort i forskrift til opplæringsloven.
Drammen kommune støtter å lovfeste en rett til særskilt språkopplæring for voksne i grunnskoleopplæring, men støtter ikke forslaget om at det skal følge med rett til morsmålsopplæring.
Drammen kommune støtter å videreføre retten til skyss for voksne i grunnskoleopplæringen for voksne, men imøteser en presisering av hva departementet mener med lovteksten «utvide til å omfatte alle med slik rett».
Drammen kommune støtter ikke forslaget om å utvide avstandsgrensen for gratis skyss fra 4 km til 6 km, da flertallet av deltakere i voksenopplæring har forpliktelser med å levere og hente barn i barnehage og skolefritidsordning. Disse deltagerne er en av innbyggergruppene som oftest er mest avhengig av kollektivtransport. Drammen kommune mener det er mest samfunnsøkonomisk om flest mulig velger å utløse sin rett til opplæring i grunnskolefag, slik at de kan ta videre utdanning eller stille sterkere både i foreldrerolle og på arbeidsmarkedet. Å gjøre reisevei til opplæringsstedet mer krevende enn den er i dag, vil kanskje føre til at flere voksne ikke velger å ta grunnskoleopplæring.
Drammen kommune støtter en tydeliggjøring i loven om at opplæringen skal tilpasses den voksnes kompetanse, men foreslår at teksten endres til «den voksnes behov for kompetanse».
Drammen kommune vil gi innspill på at forslaget skaper behov for å løfte to ulike problemstillinger. Den første er knyttet til «lærer». «Lærer» i denne sammenhengen må forstås som en som er ansatt etter forslag til § 17-2 «Krav om kompetanse for å bli tilsett som lærar», også de som er ansatt midlertidig eller på vilkår.
Den andre problemstillinger dreier seg om muligheten for fjernundervisning. Drammen kommune mener at «til stede» ikke må tolkes for snevert. Det er viktig med en lovbestemmelse som åpner opp for innovasjon til beste for elevenes læring, både når det gjelder organisering av undervisningen og valg av undervisningsmetoder og læremidler.
Lærere, ledere og kommuner har gjennom perioden med pandemi gjort mange erfaringer knyttet til undervisning, både generelt og i forhold til sårbare elever. Drammen kommune vil gi innspill på at fjernundervisning kan gi muligheter og fagtilbud til elever som ellers ikke ville ha tilgang til et tilsvarende tilbud ved fysisk tilstedeværelse på egen skole. På samme måte kan fjernundervisning åpne for at elever som av helsemessige årsaker ikke kan delta fysisk i undervisningen i kortere eller lengre perioder, likevel kan delta i læringsfellesskapet og få læringsutbytte de ellers ikke ville fått.
Drammen kommune støtter departementets forslag om at musikk- og kulturskolen fortsatt skal være forankret i opplæringsloven, og at navnet på tjenesten erstattes med «kulturskole». Det gis også støtte til de øvrige forslagene til endringer i lovteksten som gjelder kulturskolen.
Drammen kommune støtter å videreføre retten til individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskolen for voksne med nye betegnelser og inndeling. Dette inkluderer å videreføre rett til individuelt tilrettelagt opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter (§§19-5 og 19-6).
Drammen kommune ønsker å gi innspill på at det kan være utfordrende for kommuner at det ikke er noen avgrensing for voksne som får opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter etter opplæringsloven. Deltakerne kan ha store variasjoner i individuelle behov til opplæring, og til å vedlikeholde opplæringen. Det kan være utfordrende å avgjøre når det gis opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter etter opplæringsloven, og når det gis opplæring og vedlikehold etter helselovgivning. Drammen kommune ber om at departementene ser på om dette kan bli tydeliggjort i forskrift til opplæringsloven.
Drammen kommune støtter å lovfeste en rett til særskilt språkopplæring for voksne i grunnskoleopplæring, men støtter ikke forslaget om at det skal følge med rett til morsmålsopplæring.
Drammen kommune støtter å videreføre retten til skyss for voksne i grunnskoleopplæringen for voksne, men imøteser en presisering av hva departementet mener med lovteksten «utvide til å omfatte alle med slik rett».
Drammen kommune støtter ikke forslaget om å utvide avstandsgrensen for gratis skyss fra 4 km til 6 km, da flertallet av deltakere i voksenopplæring har forpliktelser med å levere og hente barn i barnehage og skolefritidsordning. Disse deltagerne er en av innbyggergruppene som oftest er mest avhengig av kollektivtransport. Drammen kommune mener det er mest samfunnsøkonomisk om flest mulig velger å utløse sin rett til opplæring i grunnskolefag, slik at de kan ta videre utdanning eller stille sterkere både i foreldrerolle og på arbeidsmarkedet. Å gjøre reisevei til opplæringsstedet mer krevende enn den er i dag, vil kanskje føre til at flere voksne ikke velger å ta grunnskoleopplæring.
Drammen kommune støtter en tydeliggjøring i loven om at opplæringen skal tilpasses den voksnes kompetanse, men foreslår at teksten endres til «den voksnes behov for kompetanse».
Drammen kommune vil gi innspill på at forslaget skaper behov for å løfte to ulike problemstillinger. Den første er knyttet til «lærer». «Lærer» i denne sammenhengen må forstås som en som er ansatt etter forslag til § 17-2 «Krav om kompetanse for å bli tilsett som lærar», også de som er ansatt midlertidig eller på vilkår.
Den andre problemstillinger dreier seg om muligheten for fjernundervisning. Drammen kommune mener at «til stede» ikke må tolkes for snevert. Det er viktig med en lovbestemmelse som åpner opp for innovasjon til beste for elevenes læring, både når det gjelder organisering av undervisningen og valg av undervisningsmetoder og læremidler.
Lærere, ledere og kommuner har gjennom perioden med pandemi gjort mange erfaringer knyttet til undervisning, både generelt og i forhold til sårbare elever. Drammen kommune vil gi innspill på at fjernundervisning kan gi muligheter og fagtilbud til elever som ellers ikke ville ha tilgang til et tilsvarende tilbud ved fysisk tilstedeværelse på egen skole. På samme måte kan fjernundervisning åpne for at elever som av helsemessige årsaker ikke kan delta fysisk i undervisningen i kortere eller lengre perioder, likevel kan delta i læringsfellesskapet og få læringsutbytte de ellers ikke ville fått.