Støtte til ny opsjonsskatteordning, med forslag om endring av tre punkter
Viser til Finansdepartementets høringsbrev 07.06.2021 vedrørende forslag om en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen.
Dirtybit er et spillteknologiselskap i Bergen, etablert i 2011, med 21 ansatte. Vi er takknemlig for å ha blitt invitert i ulike innspillsmøter de siste årene, der ett av de viktigste punktene vi har fremhevet er knyttet til nettopp oppsjonsbeskatningen.
For å lykkes er det viktig at selskaper klarer å tiltrekke seg riktig kompetanse. Å kunne tilby opsjonsavtaler kan gi et viktig fortrinn i konkurransen om talentene, men dagens ordning gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet. Ordningene oppleves også som komplekse og uforutsigbare, og blir i såmåte også ofte utfordrende å presentere for potensielle ansatte man ønsker å rekruttere. Flere selskaper i oppstarts- og vekstfasen har også interesse i å bevare eierskapet til selskapet i Norge, og i mange tilfeller til egne ansatte.
Dagens ordning skaper også en utfordrende situasjon for ansatte som har vært med fra tidlig oppstart og fått en opsjonsavtale, og etter en tid får anledning til å løse ut opsjonene. Opsjonsbeskatningen bidrar til å skape likviditetsutfordringer for den ansatte, som i mange tilfeller forhindres fra å løse ut opsjonene grunnet opsjonsbeskatningen. Dette mener vi bidrar til å hindre konkurransekraft og tilgang til viktig kompetanse.
Det er gledelig å se at det fremmes forslag om en ordning som vil være enklere, mer gunstig og mer forutsigbar, og som vil treffe flere selskaper enn dagens ordning gjør. Begrensningene i dagens ordninger knyttet til antall ansatte, omsetning og selskapets alder, bør etter vår oppfatning justeres, slik det også er foreslått.
Vi har imidlertid innspill til tre av punktene i forslaget.
§5-14-12 (2) - ansatte må ha gjennomsnittlig minst 25 timer arbeidstid i selskapet per uke. Her må det tas hensyn til at ansatte for eksempel kan ha vært i foreldrepermisjon eller vært sykemeldt og av slike grunner ikke oppfyller minstekravet over hele perioden fra tildeling til innløsning av opsjonen.
§5-14-12 (3) e - innløsing tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet.
Hensikten med dette punktet, beskrevet i høringsnotatet, er å beholde ansatte over tid. I en oppstartsfase mener vi at 3 år kan anses å være lang tid, og vi foreslår derfor at tiden kortes ned. Selskapet bør kunne tilby en opsjonsavtale etter 1 års ansettelsestid, når prøvetid er over og begge parter har et grunnlag for å kunne vurdere en opsjonsavtale. Det vil da kunne bli for langt frem i tid for den ansatte, om det skal gå ytterligere 3 år før man kan løse ut opsjonene. Det vil være mer hensiktsmessig om det kan åpnes for at den ansatte kan løse ut opsjoner, gjerne i flere omganger over tid. Poenget er at man bør kunne tilby den ansatte å løse ut opsjonene tidligere enn det som er foreslått.
Vedr vilkår i punkt 2.2.1.3 i høringsnotatet vedrørende “Dersom den ansatte ikke har solgt aksjene ervervet gjennom opsjonsordningen innen fem år fra innløsningen av opsjonen, eller slutter i selskapet før aksjene er solgt, skal skattlegging av opsjonsfordelen gjennomføres (av en verdi begrenset oppad til 1 mill. kroner) som om aksjene var realisert på dette tidspunktet. Dersom den ansatte flytter fra riket, skattlegges aksjene som om de var realisert. ” Vi mener dette skaper en uforholdsmessig usikkerhet og uforutsigbarhet. Det kan ta noen år før man opplever vekst, og det er heller ikke som innløser opsjoner med eneste motivasjon om å selge aksjene. Det vil også skape usikkerhet da en eventuell stigning i markedsverdi, ikke nødvendigvis betyr at den ansatte har penger på konto til å kunne håndtere skattlegging som om aksjene var realisert.
Anette Dahlstrøm Ståløy, markedssjef og medeier
Viser til Finansdepartementets høringsbrev 07.06.2021 vedrørende forslag om en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen.
Dirtybit er et spillteknologiselskap i Bergen, etablert i 2011, med 21 ansatte. Vi er takknemlig for å ha blitt invitert i ulike innspillsmøter de siste årene, der ett av de viktigste punktene vi har fremhevet er knyttet til nettopp oppsjonsbeskatningen.
For å lykkes er det viktig at selskaper klarer å tiltrekke seg riktig kompetanse. Å kunne tilby opsjonsavtaler kan gi et viktig fortrinn i konkurransen om talentene, men dagens ordning gir ikke tilstrekkelig fleksibilitet. Ordningene oppleves også som komplekse og uforutsigbare, og blir i såmåte også ofte utfordrende å presentere for potensielle ansatte man ønsker å rekruttere. Flere selskaper i oppstarts- og vekstfasen har også interesse i å bevare eierskapet til selskapet i Norge, og i mange tilfeller til egne ansatte.
Dagens ordning skaper også en utfordrende situasjon for ansatte som har vært med fra tidlig oppstart og fått en opsjonsavtale, og etter en tid får anledning til å løse ut opsjonene. Opsjonsbeskatningen bidrar til å skape likviditetsutfordringer for den ansatte, som i mange tilfeller forhindres fra å løse ut opsjonene grunnet opsjonsbeskatningen. Dette mener vi bidrar til å hindre konkurransekraft og tilgang til viktig kompetanse.
Det er gledelig å se at det fremmes forslag om en ordning som vil være enklere, mer gunstig og mer forutsigbar, og som vil treffe flere selskaper enn dagens ordning gjør. Begrensningene i dagens ordninger knyttet til antall ansatte, omsetning og selskapets alder, bør etter vår oppfatning justeres, slik det også er foreslått.
Vi har imidlertid innspill til tre av punktene i forslaget.
§5-14-12 (2) - ansatte må ha gjennomsnittlig minst 25 timer arbeidstid i selskapet per uke. Her må det tas hensyn til at ansatte for eksempel kan ha vært i foreldrepermisjon eller vært sykemeldt og av slike grunner ikke oppfyller minstekravet over hele perioden fra tildeling til innløsning av opsjonen.
§5-14-12 (3) e - innløsing tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet.
Hensikten med dette punktet, beskrevet i høringsnotatet, er å beholde ansatte over tid. I en oppstartsfase mener vi at 3 år kan anses å være lang tid, og vi foreslår derfor at tiden kortes ned. Selskapet bør kunne tilby en opsjonsavtale etter 1 års ansettelsestid, når prøvetid er over og begge parter har et grunnlag for å kunne vurdere en opsjonsavtale. Det vil da kunne bli for langt frem i tid for den ansatte, om det skal gå ytterligere 3 år før man kan løse ut opsjonene. Det vil være mer hensiktsmessig om det kan åpnes for at den ansatte kan løse ut opsjoner, gjerne i flere omganger over tid. Poenget er at man bør kunne tilby den ansatte å løse ut opsjonene tidligere enn det som er foreslått.
Vedr vilkår i punkt 2.2.1.3 i høringsnotatet vedrørende “Dersom den ansatte ikke har solgt aksjene ervervet gjennom opsjonsordningen innen fem år fra innløsningen av opsjonen, eller slutter i selskapet før aksjene er solgt, skal skattlegging av opsjonsfordelen gjennomføres (av en verdi begrenset oppad til 1 mill. kroner) som om aksjene var realisert på dette tidspunktet. Dersom den ansatte flytter fra riket, skattlegges aksjene som om de var realisert. ” Vi mener dette skaper en uforholdsmessig usikkerhet og uforutsigbarhet. Det kan ta noen år før man opplever vekst, og det er heller ikke som innløser opsjoner med eneste motivasjon om å selge aksjene. Det vil også skape usikkerhet da en eventuell stigning i markedsverdi, ikke nødvendigvis betyr at den ansatte har penger på konto til å kunne håndtere skattlegging som om aksjene var realisert.
Anette Dahlstrøm Ståløy, markedssjef og medeier