Høringssvar - ny ordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen
Jarle Møen og Iver Bragelien, NHH 6.8.2021
Vi viser til digitalt innspillsmøte med Senter for skatteforskning på NHH 26.11.2020 og plansjer som ble oversendt i den forbindelse.
Bruk av opsjoner i arbeidsforhold er godt forankret i økonomisk teori. For det første kan entreprenører kan ha behov for å sikre seg mot at nøkkelmedarbeidere stjeler forretningsideen og etablerer konkurrerende virksomhet. For det andre kan oppstartsbedrifter ha lite å pantsette og dårlig likviditet. For det tredje er ansatteopsjoner en av flere former for insentivlønn som kan motivere ansatte til økt innsats.
I praksis er det vanskelig å utforme gode ordninger, og det er også lite ønskelig å ha kompliserte spesialskatteregimer for små grupper av skatteytere. Det følger heller ikke direkte av resonnementene ovenfor at opsjoner i arbeidsforhold bør være skattefavorisert framfor andre avlønnings- og insentivordninger.
Ved å endre opsjonsgevinster i arbeidsforhold fra å bli beskattet som arbeidsinntekt til å bli beskattet som kapitalinntekt innfører man et skattesubsidium. Dette kan stimulere bedriftene til å bruke ordningen som et generelt verktøy for redusert skatt, og det betyr at insentivlønn betalt gjennom opsjonsordninger favoriseres framfor andre insentivlønnsordninger som bonuser.
Et problem ved beskatning av ansatteopsjoner er at ansatte ofte mangler likviditet når opsjonen innløses og kommer til beskatning etter hovedregelen for opsjoner. Det er et generelt problem som ikke bare gjelder ansatte i småbedrifter, og det kan isolert sett tale for en utvidelse av dagens ordning. Utsatt beskatning er imidlertid ikke eneste løsning på problemet. En alminnelig løsning internasjonalt er at skatteyter gis kreditt av skattemyndighetene, for eksempel en tiårs nedbetalingsplan for skattekravet.
Selv om det finnes teoretiske argumenter som kan forsvare skatteutsettelse og gunstigere beskatning, er det altså fare for at den foreslåtte reformen stimulerer bedriftene til å bruke avlønningsformer som er ineffektive og administrativt dyre. I sum mener vi det er bedre å avvikle dagens kompliserte regelverk enn å utvide ordningen. I stedet bør det innføres gode nedbetalingsordninger som sprer skatteregningen over flere år når ansatteopsjoner kommer til beskatning.
Jarle Møen og Iver Bragelien, NHH 6.8.2021
Vi viser til digitalt innspillsmøte med Senter for skatteforskning på NHH 26.11.2020 og plansjer som ble oversendt i den forbindelse.
Bruk av opsjoner i arbeidsforhold er godt forankret i økonomisk teori. For det første kan entreprenører kan ha behov for å sikre seg mot at nøkkelmedarbeidere stjeler forretningsideen og etablerer konkurrerende virksomhet. For det andre kan oppstartsbedrifter ha lite å pantsette og dårlig likviditet. For det tredje er ansatteopsjoner en av flere former for insentivlønn som kan motivere ansatte til økt innsats.
I praksis er det vanskelig å utforme gode ordninger, og det er også lite ønskelig å ha kompliserte spesialskatteregimer for små grupper av skatteytere. Det følger heller ikke direkte av resonnementene ovenfor at opsjoner i arbeidsforhold bør være skattefavorisert framfor andre avlønnings- og insentivordninger.
Ved å endre opsjonsgevinster i arbeidsforhold fra å bli beskattet som arbeidsinntekt til å bli beskattet som kapitalinntekt innfører man et skattesubsidium. Dette kan stimulere bedriftene til å bruke ordningen som et generelt verktøy for redusert skatt, og det betyr at insentivlønn betalt gjennom opsjonsordninger favoriseres framfor andre insentivlønnsordninger som bonuser.
Et problem ved beskatning av ansatteopsjoner er at ansatte ofte mangler likviditet når opsjonen innløses og kommer til beskatning etter hovedregelen for opsjoner. Det er et generelt problem som ikke bare gjelder ansatte i småbedrifter, og det kan isolert sett tale for en utvidelse av dagens ordning. Utsatt beskatning er imidlertid ikke eneste løsning på problemet. En alminnelig løsning internasjonalt er at skatteyter gis kreditt av skattemyndighetene, for eksempel en tiårs nedbetalingsplan for skattekravet.
Selv om det finnes teoretiske argumenter som kan forsvare skatteutsettelse og gunstigere beskatning, er det altså fare for at den foreslåtte reformen stimulerer bedriftene til å bruke avlønningsformer som er ineffektive og administrativt dyre. I sum mener vi det er bedre å avvikle dagens kompliserte regelverk enn å utvide ordningen. I stedet bør det innføres gode nedbetalingsordninger som sprer skatteregningen over flere år når ansatteopsjoner kommer til beskatning.