Regnskap Norge viser til Finansdepartementets høringsbrev av 7. juni 2021 med forslag om endringer i ordningen for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Regelendringene er foreslått med ikrafttredelse fra 1. januar 2022.
Saken er behandlet i Regnskap Norges fagutvalg.
Blant de foreslåtte endringene i ordningen er at fordelen den ansatte oppnår først skattlegges ved realisasjon av aksjene, hvilket den i dag bare gjør innenfor en beløpsgrense på kr 1 million. Videre vil skattleggingen i denne forbindelse skje fullt ut som aksjeinntekt, og ikke som i dag der gevinsten ved realisasjon av aksjen skattlegges som fordel vunnet ved arbeid inntil et beløp tilsvarende opsjonsfordelen. Departementet foreslås at det er de underliggende aksjene som verdsettes, og ikke opsjonene, og det foreslås satt som vilkår at avtalt innløsningskurs på aksjene ikke kan være lavere enn markedsverdien på aksjene ved tildelingen. Aksjene skal, i likhet med ordningene i Sverige og Storbritannia, verdsettes til markedsverdien på tidspunktet for tildeling av opsjonen.
Ved beregningen av markedsverdien uttaler departementet at aksjene som utgangspunkt verdsettes til antatt salgsverdi, men at dersom aksjens reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra notering på meglerliste eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 5-14-1.
Regnskap Norge vil understreke betydningen av å kunne foreta verdsettelsen etter aksjens andel av selskapets formuesverdi. Skal ordningen fungere etter sin hensikt må det være fokus på enkle og praktikable løsninger. For de aller fleste tilfeller vil en beregning lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi være eneste fornuftige og praktikable metode. Vi ser at det på side 37 i høringsnotatet vises til FSFIN § 5-14-1, men i forslaget til endringer i loven eller forskriften ser vi ikke forslag om noen direkte henvisning til denne bestemmelsen. Etter vår vurdering bør føringene for selve verdsettelsen inngå klarere, slik at man fjerner usikkerheten rundt adgangen til å kunne forholde seg til verdsettelse etter regelen i FSFIN § 5-14-1.
Vi har videre merket oss at det i forslaget til vilkår som må være oppfylt etter regelverket følger av forslag til FSFIN § 5-14 (1) bokstav f at maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader kan være knyttet til bank- eller finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom, råvarer eller finansielle instrumenter, langtidsutleie av lokaler eller boliger, juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap. Vi er usikre på hvorfor blant annet juridisk rådgivning, revisjon og regnskap er tatt med i denne opplistingen. Noen nærmere begrunnelse for avgrensningene fremgår ikke av høringsnotatet utover at avgrensningen sammenfaller med gjeldende avgrensninger i den svenske ordningen. Inntrykket er derfor at departementet her i liten grad har foretatt en selvstendig vurdering av behovet for og treffsikkerheten i aktuelle avgrensninger i ordningen. Uten en god begrunnelse for avgrensningen foreslår vi at man sløyfer dette i proposisjonen.
For øvrig støtter vi de betydelig økte beløpsgrensene mv. under ordningen. Også her har man i forslaget lagt seg helt etter den svenske ordningen. Tillatte samlede driftsinntekter kunne etter vår vurdering ha vært satt enda høyere enn 80 mill. kroner. Departementet bør gjøre en endelig vurdering på om de foreslåtte beløpsgrensene mv. er det riktige nivået under den norske ordningen.
Saken er behandlet i Regnskap Norges fagutvalg.
Blant de foreslåtte endringene i ordningen er at fordelen den ansatte oppnår først skattlegges ved realisasjon av aksjene, hvilket den i dag bare gjør innenfor en beløpsgrense på kr 1 million. Videre vil skattleggingen i denne forbindelse skje fullt ut som aksjeinntekt, og ikke som i dag der gevinsten ved realisasjon av aksjen skattlegges som fordel vunnet ved arbeid inntil et beløp tilsvarende opsjonsfordelen. Departementet foreslås at det er de underliggende aksjene som verdsettes, og ikke opsjonene, og det foreslås satt som vilkår at avtalt innløsningskurs på aksjene ikke kan være lavere enn markedsverdien på aksjene ved tildelingen. Aksjene skal, i likhet med ordningene i Sverige og Storbritannia, verdsettes til markedsverdien på tidspunktet for tildeling av opsjonen.
Ved beregningen av markedsverdien uttaler departementet at aksjene som utgangspunkt verdsettes til antatt salgsverdi, men at dersom aksjens reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra notering på meglerliste eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 5-14-1.
Regnskap Norge vil understreke betydningen av å kunne foreta verdsettelsen etter aksjens andel av selskapets formuesverdi. Skal ordningen fungere etter sin hensikt må det være fokus på enkle og praktikable løsninger. For de aller fleste tilfeller vil en beregning lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi være eneste fornuftige og praktikable metode. Vi ser at det på side 37 i høringsnotatet vises til FSFIN § 5-14-1, men i forslaget til endringer i loven eller forskriften ser vi ikke forslag om noen direkte henvisning til denne bestemmelsen. Etter vår vurdering bør føringene for selve verdsettelsen inngå klarere, slik at man fjerner usikkerheten rundt adgangen til å kunne forholde seg til verdsettelse etter regelen i FSFIN § 5-14-1.
Vi har videre merket oss at det i forslaget til vilkår som må være oppfylt etter regelverket følger av forslag til FSFIN § 5-14 (1) bokstav f at maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader kan være knyttet til bank- eller finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom, råvarer eller finansielle instrumenter, langtidsutleie av lokaler eller boliger, juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap. Vi er usikre på hvorfor blant annet juridisk rådgivning, revisjon og regnskap er tatt med i denne opplistingen. Noen nærmere begrunnelse for avgrensningene fremgår ikke av høringsnotatet utover at avgrensningen sammenfaller med gjeldende avgrensninger i den svenske ordningen. Inntrykket er derfor at departementet her i liten grad har foretatt en selvstendig vurdering av behovet for og treffsikkerheten i aktuelle avgrensninger i ordningen. Uten en god begrunnelse for avgrensningen foreslår vi at man sløyfer dette i proposisjonen.
For øvrig støtter vi de betydelig økte beløpsgrensene mv. under ordningen. Også her har man i forslaget lagt seg helt etter den svenske ordningen. Tillatte samlede driftsinntekter kunne etter vår vurdering ha vært satt enda høyere enn 80 mill. kroner. Departementet bør gjøre en endelig vurdering på om de foreslåtte beløpsgrensene mv. er det riktige nivået under den norske ordningen.