Dato: 15.06.2021 Høringssvar - Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling Fellesorganisasjonen (FO)er fagforeningen og profesjonsforbundet for.31000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere . FO takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet. I utkastet slås det fast at vitenskapelige ansatte er norsk forskning og høyere utdannings viktigste ressurs. Forsknings - og utdanningssystem må forvalte ressursen best mulig og bidra til at doktorgradsutdanningen kommer både forsknings- og høyere utdanningssektoren så vel som arbeidslivet generelt, til gode . En strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling må ivareta begge disse perspektivene. Det er særlig tre områder vi ønsker å kommentere på. Rekruttering til forskerkarrierer Samarbeid og sammenheng mellom arbeidsmarkedet og akademia. Offentlig sektor må bli bedre på å verdsette kompetansen til postdoktor inn i ulike velferdstjenester Avlønning Rekruttering Strategien peker på generelle utfordringer som gjelder for alle utdanninger/fag. FO vil også trekke frem særlige utfordringer knyttet til profesjonsutdanningene sammenlignet med mer teoriorienterte disiplinfag. Profesjonsutdanningene FO representerer er praksisorienterte hvor praksis i tjenestene og ferdighetstrening er en sentral del av utdanningene. Etter endt bachelorgrad har studentene en profesjonskompetanse som kvalifiserer direkte for arbeidslivet og de fleste begynner derfor å jobbe. Dette i motsetning til andre fag hvor mulighet til jobb etter «bare» en bachelorgrad i mange sammenhenger er vanskelig og hvor de fleste studentene går over i masterløp. På disse utdanningene introduseres nok også en mulig forskerkarriere i større grad enn for studentene vi representerer. FO opplever at forslaget til strategi i for liten grad er tilpasset fagområdene barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere representerer. Det gjenspeiles også i forslag til tiltak hvor innsatsområder i stor grad retter seg mot unge forskere. Det er tydelig et klart ideal at unge forskertalenter skal gå den korteste og mest effektive veien uten å bli heftet med andre erfaringer og yrkespraksiser enn nettopp forskning. Det betyr at praksiskompetansen våre medlemmer skaffer seg før de eventuelt starter en forskerkarriere, blir lite verdsatt. Sammenheng med arbeidsliv De fleste av våre medlemmer som jobber i akademia velger å jobbe i praksisfeltet noen år etter endt bachelorutdanning. Mange jobber også i praksisfeltet en periode mellom endt master og påbegynt Phd. Det mener vi er bra fordi det bidrar til å styrke koblingen mellom teori og praksis og gjør forskingen mer praksisrelevant/-nær. Det er stort behov for både mer forskerkompetanse og mer forskning på yrkesfeltene vi representerer og hvor nettopp denne «dobbeltkompetanse» er viktig; dvs både praktisk innsikt og akademisk tyngde. Dette perspektivet ivaretas ikke i forslag til strategi. Vi er bekymret for at en ren akademisk forskerkompetanse blir mer verdsatt både til stilling i UH og til annet arbeids- og næringsliv. Etterspørsel etter folk med forskerkompetanse i våre yrkesfelt er lav, og det er behov for en betydelig kulturendring når det gjelder verdsetting av forskning. I utkastet står det at i takt med økt omstillingstempo i samfunnet, øker også behovet for arbeidstagere med doktorgradskompetanse i bredden av arbeidslivet. Det kan for eksempel løses med mer bruk av kombinerte stillinger. FO mener strategien også må inkludere tiltak knyttet til utvikling av kombinerte stillinger og en sterkere sammenheng mellom arbeidsliv og akademia. Notatet uttrykker bekymring for liten karriereveiledning underveis. Da må det også være en god dialog med praksisfeltet/arbeidsmarkedet utenfor akademia for å anerkjenne kunnskap og mulighet for arbeid innenfor ulike sektorer. I ulike deler av arbeidsmarkedet, som for eksempel sosialt arbeid, synes det å være liten etterspørsel etter kompetanse på dette nivået i offentlig og privat sektor. Avlønning Å ha både praksis og akademisk kompetanse når man starter på en forskerkarriere innebærer at kandidatene er en del år eldre og befinner seg et annet sted enn unge studenter som går direkte over fra bachelor/master til Phd. Mange av våre medlemmer med master som begynner på en Phd, går fra stillinger i helse- og velferdstjenestene som er avlønnet mye høyere enn det Phd kandidater får. Mange vil gå så mye ned i lønn at det hindrer dem i å søke seg inn i en forskerkarriere. Det samme gjelder også usikkerhet knyttet til ansettelsesforhold. Avslutningsvis noen kommentarer til rekrutterings- og karriereutfordringer FO deler bekymring for at så mange er i midlertidige stillinger 4-6 år etter avsluttet phd og ofte i stillinger som postdoktor. FO deler også bekymring for postdoktorenes behov for jobber som produserer prosjekter som ender i konkrete og praksisrelevante publikasjoner framfor utvikling og nyskapning som gir publikasjon langt fram i tid (s 8). Dette kan få samfunnsmessige konsekvenser hvor deres kompetanse ikke blir brukt inn i innovativt samfunnsskapende arbeid som trengs over tid FO støtter igangsetting av rekrutteringsarbeid overfor kvinner (s 8) og norske søkere med minoritetsbakgrunn (s 8 -9). Vi viser i den forbindelse til kronikk fra forskere ved Sintef i Aftenposten 31. mai https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/AlevkA/for-faa-norske-kvinner-blir-internasjonale-toppforskere-det-kan-vi-ikk Med vennlig hilsen Mimmi Kvisvik Inger Karseth Forbundsleder Rådgiver Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
