Høgskolen i Østfold takker for anledningen til å komme med innspill til Kunnskapsdepartementets Strategi om forskerrekruttering og karriereutvikling.
Strategien og høringsbrevet har blitt distribuert internt hos oss og høringsinstansene ble bedt om å fokusere på innsatsområdene og tiltakene slik departementet etterspør.
Generelt synes saken å gi en god fremstilling og analyse av aktuelle problemstillinger knyttet til forskerrekruttering og karriereutvikling for forskere, og det pekes på flere forhold som må bli gjenstand for forbedring for å styrke forskerrekrutteringen. Høgskolen i Østfold støtter arbeidet med å fokusere på den tidlige fasen av forskerkarrieren og videreutvikle virkemidlene rettet mot unge forskere.
Det pekes på tiltak for både tidlig og bedre veiledning i forskerløp, bredere kriterier for anerkjennelse av forskning, og både incentiver og tydeliggjøring av formalia knyttet til reduksjon av midlertidighet for å gi forskere mer trygghet i karrierene. Spesielt imøtekommer vi tiltak som vil gjøre det enklere å rekruttere gode ph.d. studenter til forsknings- og undervisningsstillinger.
Vi erkjenner ansvaret som ligger ved institusjonene, slik strategien understreker, men påpeker at det vil bli avgjørende at kommende styringssignaler er tydelige slik at det er lite rom for tolkning ved den enkelte institusjon.
Vi legger merke til departementets råd om å bruke det fjerde året av stipendiatstillingen mer mangfoldig. Vi støtter at dette har potensiale til å styrke koblingene mellom blant annet akademia og næringsliv. Samtidig som man arbeider for å styrke koblinger, enten gjennom å ha deler av stillingen avsatt til undervisning eller til hospitering/arbeid i eks. næringsliv, må institusjonene selv ha mulighet til å vurdere slike tiltak fra kandidat til kandidat. Det er liten tvil om at det innen flere fagfelt er store problemer med å gjennomføre doktorgradsutdanningen på normert tid. Det bør derfor potensielt knyttes en forventning om at kandidaten må ha normert fremdrift for at en slik fleksibilitet skal benyttes. I dag er situasjonen slik at mange doktorgradskandidater havner i et krysspress mellom eksempelvis undervisnings- eller klinisk arbeid, et arbeid som for mange virker skadelig på den vitenskapelige fremdriften. Det er videre viktig at det ikke skapes unødige forventninger om hva stipendiaten skal kunne klare å gjennomføre innen rammen av et normert doktorgradsstudium. Et eksempel er at stipendiaten optimalt skal delta i både etiske søknader, datasamling, analyse og skrivearbeid, i tillegg til å gjennomføre opplæringsdel, ofte skrive 3 – 4 artikler hvorav 2 skal være publiserte, samt sammenskrive og disputere. Dette da eventuelt i tillegg til hospitering/undervisning.
Akademiet for scenekunst ved Høgskolen i Østfold knytter en eksplisitt kommentar til ph.d. programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid som departementet etablerte i 2018. For å støtte opp under denne satsningen bør det stimuleres til et innovativt samarbeid med kunst- og kultursektoren gjennom å tilrettelegge for særegne nærings/offentlige stipendiatstillinger knyttet til dette feltet. Dette kan bidra til en positiv utvikling i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og kulturinstitusjonene.
Stipendiatforum ved HiØ har avgitt et lengre innspill til strategien som de sender separat som et eget høringssvar og er et uttrykk for våre stipendiaters ønsker og behov. Stipendiatforum er et interesseorgan som er drevet av og for stipendiatene, og innspillet reflekterer synspunktene fra gruppen på en svært god måte. Gruppen har en rekke gode poeng som høgskolen vil følge opp i videre arbeid.
Strategien og høringsbrevet har blitt distribuert internt hos oss og høringsinstansene ble bedt om å fokusere på innsatsområdene og tiltakene slik departementet etterspør.
Generelt synes saken å gi en god fremstilling og analyse av aktuelle problemstillinger knyttet til forskerrekruttering og karriereutvikling for forskere, og det pekes på flere forhold som må bli gjenstand for forbedring for å styrke forskerrekrutteringen. Høgskolen i Østfold støtter arbeidet med å fokusere på den tidlige fasen av forskerkarrieren og videreutvikle virkemidlene rettet mot unge forskere.
Det pekes på tiltak for både tidlig og bedre veiledning i forskerløp, bredere kriterier for anerkjennelse av forskning, og både incentiver og tydeliggjøring av formalia knyttet til reduksjon av midlertidighet for å gi forskere mer trygghet i karrierene. Spesielt imøtekommer vi tiltak som vil gjøre det enklere å rekruttere gode ph.d. studenter til forsknings- og undervisningsstillinger.
Vi erkjenner ansvaret som ligger ved institusjonene, slik strategien understreker, men påpeker at det vil bli avgjørende at kommende styringssignaler er tydelige slik at det er lite rom for tolkning ved den enkelte institusjon.
Vi legger merke til departementets råd om å bruke det fjerde året av stipendiatstillingen mer mangfoldig. Vi støtter at dette har potensiale til å styrke koblingene mellom blant annet akademia og næringsliv. Samtidig som man arbeider for å styrke koblinger, enten gjennom å ha deler av stillingen avsatt til undervisning eller til hospitering/arbeid i eks. næringsliv, må institusjonene selv ha mulighet til å vurdere slike tiltak fra kandidat til kandidat. Det er liten tvil om at det innen flere fagfelt er store problemer med å gjennomføre doktorgradsutdanningen på normert tid. Det bør derfor potensielt knyttes en forventning om at kandidaten må ha normert fremdrift for at en slik fleksibilitet skal benyttes. I dag er situasjonen slik at mange doktorgradskandidater havner i et krysspress mellom eksempelvis undervisnings- eller klinisk arbeid, et arbeid som for mange virker skadelig på den vitenskapelige fremdriften. Det er videre viktig at det ikke skapes unødige forventninger om hva stipendiaten skal kunne klare å gjennomføre innen rammen av et normert doktorgradsstudium. Et eksempel er at stipendiaten optimalt skal delta i både etiske søknader, datasamling, analyse og skrivearbeid, i tillegg til å gjennomføre opplæringsdel, ofte skrive 3 – 4 artikler hvorav 2 skal være publiserte, samt sammenskrive og disputere. Dette da eventuelt i tillegg til hospitering/undervisning.
Akademiet for scenekunst ved Høgskolen i Østfold knytter en eksplisitt kommentar til ph.d. programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid som departementet etablerte i 2018. For å støtte opp under denne satsningen bør det stimuleres til et innovativt samarbeid med kunst- og kultursektoren gjennom å tilrettelegge for særegne nærings/offentlige stipendiatstillinger knyttet til dette feltet. Dette kan bidra til en positiv utvikling i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og kulturinstitusjonene.
Stipendiatforum ved HiØ har avgitt et lengre innspill til strategien som de sender separat som et eget høringssvar og er et uttrykk for våre stipendiaters ønsker og behov. Stipendiatforum er et interesseorgan som er drevet av og for stipendiatene, og innspillet reflekterer synspunktene fra gruppen på en svært god måte. Gruppen har en rekke gode poeng som høgskolen vil følge opp i videre arbeid.