Dato: 11.06.2021 Høringssvar; Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling. Styret i Norwegian Research School of Global Health (NRSGH) har diskutert et høringssvar for dokumentet Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling. Det er mange gode elementer i dokumentet. Det overordnede mål bør alltid være å lage gode forskermiljøer som tiltrekker seg de beste unge forskere både nasjonalt og internasjonalt. Framtidens forskning vil være multinasjonal, tverrfaglig og ofte ha elementer på tvers av etablerte fagmiljøer. Eksempler kan være folkehelse knyttet til klimaendring, endring av matvaner, miljøgifter, infeksjonsrisiko knyttet til temperaturendring, moderne teknologi, maskinlæring etc. Alle er elementer som kan gi verdifull forskning for å bedre helsen til neste generasjon, men med veldig forskjellig faglig innfallsport. For at dette skal gi resultater trengs det samarbeid på tvers av landegrenser og forskningsmiljøer. Dette er bakteppet for unge forskere som ønsker en karriereutvikling også i de norske akademiske institusjoner. Det trengs et tett samarbeid mellom akademia, næringsliv og industri. Et vesentlig spørsmål er om man skal stimulere til tradisjonelle doktorgrad og postdoktor stillinger, eller om man skal spisse funksjoner i form av forskningsassistenter eller rene forskerstillinger med spesialiserte funksjoner. Vi får etterhvert så spesialisert kunnskap at det viktigste element i en «forskningsklynge» er god ledelse og fokus på det overordnede målet. Så henter man den kompetanse som trengs for å nå målet med målrettede utlysinger av stillinger. Vårt utgangspunkt er å tilpasse doktorgrad og postdoktor utdanningen til det samfunnet og arbeidslivet trenger samtidig som forskningsmiljøene i de akademiske institusjoner er åpne å bruke sine forskningsresultater til det beste for samfunnsutviklingen. Det er altfor mange gode publikasjoner som får lite relevans utenfor forskerens CV. Det er viktig å ha gode samarbeidsformer og informasjonsutveksling mellom akademia, offentlig sektor og privat sektor. Det er for lite konkrete møteplasser for dette i dag. Noen institutt på bredde universitetene er flinke til dette, med informasjon og direkte kontakt mellom industrien og de flinke studentene på relativt tidlig tidspunkt i studiet. Da blir også studentene klar over hvilke behov som må dekkes i samfunnet når de kommer ut i arbeidslivet. For å kunne oppdatere utdanningene og skape samfunnsrelevans også for våre forskningskandidater, er det avgjørende at det er en god kontakt mellom arbeidslivet utenfor akademia og universitetene. De kompetansene som man innehar som forsker må være relevante og skape samfunnsutvikling. Dette fordrer en tett og jevn dialog med næringsliv, industri, privat sektor og offentlig sektor. Bare på den måten kan utdanningen justeres i forhold til samfunnsbehov. Et annet viktig moment er å få gevinst av undervisningserfaring. Dette er ofte vanskelig å måle. Det er lettere å måle studiepoeng og antall publikasjoner. Men for å utvikle det moderne akademia må undervisning på master og doktorgradsnivå og integrering av undervisning på tvers av fagområdene telle mer i framtida når det gjelder søknad på stillinger. Undervisningsplikt for doktorgradsstudenter og postdoktorer har tidligere vært utbredt, og dette har gitt doktorgradsstudentene veldig nyttig undervisningserfaring . Dette er helt avgjørende erfaring for å få seg videre stilling innen akademia i dag. Nå er det lagt opp til at dette ekstra året finansiers selv av instituttene og man har blitt restriktiv med bruk, da institusjonen står i fare for at personen må tilbys fast stilling dersom tidsfristen overskrids. Undervisning må være en del av forskerutdanninga. Et eksempel på et problem for norske forskere er følgende: postdoktor stillinger kan bare innehas en gang for norske kandidater på norsk institusjon. Da kan studenter fra andre land søke en postdoktor hos norsk institusjon selv om de har en postdoktorgrad fra et annet sted. Dette kan ekskludere norske søkere. På vegne av Styret Norwegian Research School for Global Health Består av representanter fra UiO, NTNU, UiT, UiB og FHI. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
