Høringssvar Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling
Senter for digitalt liv Norge (DLN) er et nasjonalt senter for forskning og innovasjon i bioteknologi ( https://www.digitallifenorway.org/ ). Innspillene til høringsnotatet er utarbeidet av ansatte og affilierte til senteret, og gir uttrykk kun for senterets ståsted i denne saken, ikke senterets vertsinstitusjoner.
Punkt 5.1: Øke interessen for å ta forskerutdanning blant studenter ved norske institusjoner, arbeidstakere i norsk arbeidsliv og heve arbeidslivets interesse for å ansette doktorgradsutdannede.
Vi er enige i at doktorgradsutdanningen bør komme både forsknings- og utdanningssektoren så vel som arbeidslivet generelt til gode, og støtter ambisjonen om å bidra til tidligere og mer forutsigbare karriereløp for unge forskere. For at man skal oppnå målet om et kunnskapsbasert arbeidsliv, må det være tettere samarbeid mellom akademia og arbeidslivet generelt, og det trengs en synliggjøring av nyttigheten av en doktorgrad i arbeidslivet utenfor akademia.
Et av virkemidlene i forskningsrådet som nevnes under dette punktet er nasjonale forskerskoler. Vi mener at forskerskolene er svært viktige instanser hvor stipendiatene kan bli en del av et fellesskap på tvers av universiteter og faggrupper det ellers er vanskelig å finne, og at dette på sikt kan redusere muligheten for frafall fra PhD-utdanningen.
Under punktet “Formålet med PhD-utdanningen" i høringsnotatet nevnes generiske ferdigheter. Vi mener at det er viktig at en PhD-stipendiat ikke bare fordyper seg i sitt eget fagfelt, men også utvikler seg i generiske ferdigheter som for eksempel presentasjonsteknikk, akademisk og populærvitenskapelig skriving, veiledningsteknikker, pedagogikk og så videre. Per nå er det svært få universiteter som godkjenner slike kurs som en del av opplæringsdelen i en PhD. Det er også få kurs tilgjengelige på hvert enkelt universitet, og det kan være vanskelig å få innpass på kurs på andre universitet enn ditt eget. Vi ser at forskerskoler, spesielt de nasjonale, kan bidra til at flere stipendiater får mulighet til å delta på slike kurs, da medlemmene ikke kommer fra et spesifikt universitet. Forskerskolene kan også ha muligheten til å tilby reisestipend etc. til stipendiatene, noe som kan senke terskelen for å bruke tid på kurs man ikke får godkjent som en del av opplæringsdelen i PhD-utdanningen. De siste årene har det blitt økt fokus på stipendiaters mentale helse (se for eksempel artikkel om mental helse i Nature ). Dette har mange forskerskoler tatt på alvor, og begynt å tilby kurs i temaer tilknyttet dette.
På grunn av den helt spesielle rollen nasjonale forskerskoler har for PhD-stipendiater landet over, mener vi at det vil være hensiktsmessig at velfungerende forskerskoler kan få forlenget finansiering etter at prosjektperioden er avsluttet. Opprettholdelse av veletablerte nettverk for PhD-stipendiater er viktig både med tanke på å redusere frafall i PhD-utdanningen, og også med tanke på karriereutviklingen for stipendiatene.
Karrierefremmende arbeid
I tekstboksen “Formålet med ph.d.-utdanningen i Norge” (side 14) står det at “Normal åremålsperiode for doktorgradsstillingen fortsatt skal være fire år. 75 prosent skal være ren forskerutdanning mens 25 prosent skal brukes til karrierefremmende arbeid. Det karrierefremmende arbeidet kan for eksempel inkludere undervisning på egen institusjon eller hospitering hos et relevant fagmiljø i en offentlig eller privat virksomhet”, og et av tiltakene som foreslås i høringsnotatet er at “Departementet vil tilrå at fagmiljøene i økende grad bruker det fjerde året av stipendiatstillingen mer mangfoldig og øker samhandling mellom akademia og andre samfunnssektorer gjennom ph.d.-utdanningen” (side 13).
DLN har etablert et velfungerende internship-program, hvor PhD-stipendiater får muligheten til å tilbringe 3 måneder i en relevant bedrift ( les om tre stipendiaters erfaringer fra internship-programmet her ). Programmet finansieres i sin helhet av DLN og senterets forskerskole, og inkluderer lønn til stipendiatene, reise og opphold. I tillegg kommer kostnader i form av arbeidstimer for ansatte i DLN og forskerskolen, som organiserer programmet. Vi er nå i gang med runde to av programmet, og vi ser at interessen rundt dette er mye større enn det vi har ressurser og kapasitet til å gjennomføre. Basert på våre erfaringer ser vi for oss at en stor andel av stipendiatene vil komme til å velge hospitering i stedet for undervisning, dersom forslaget går gjennom.
Vi er derfor veldig positive til en hospiteringsordning, men vil belyse noen potensielle utfordringer:
Punkt 5.1: Øke interessen for å ta forskerutdanning blant studenter ved norske institusjoner, arbeidstakere i norsk arbeidsliv og heve arbeidslivets interesse for å ansette doktorgradsutdannede.
Vi er enige i at doktorgradsutdanningen bør komme både forsknings- og utdanningssektoren så vel som arbeidslivet generelt til gode, og støtter ambisjonen om å bidra til tidligere og mer forutsigbare karriereløp for unge forskere. For at man skal oppnå målet om et kunnskapsbasert arbeidsliv, må det være tettere samarbeid mellom akademia og arbeidslivet generelt, og det trengs en synliggjøring av nyttigheten av en doktorgrad i arbeidslivet utenfor akademia.
Et av virkemidlene i forskningsrådet som nevnes under dette punktet er nasjonale forskerskoler. Vi mener at forskerskolene er svært viktige instanser hvor stipendiatene kan bli en del av et fellesskap på tvers av universiteter og faggrupper det ellers er vanskelig å finne, og at dette på sikt kan redusere muligheten for frafall fra PhD-utdanningen.
Under punktet “Formålet med PhD-utdanningen" i høringsnotatet nevnes generiske ferdigheter. Vi mener at det er viktig at en PhD-stipendiat ikke bare fordyper seg i sitt eget fagfelt, men også utvikler seg i generiske ferdigheter som for eksempel presentasjonsteknikk, akademisk og populærvitenskapelig skriving, veiledningsteknikker, pedagogikk og så videre. Per nå er det svært få universiteter som godkjenner slike kurs som en del av opplæringsdelen i en PhD. Det er også få kurs tilgjengelige på hvert enkelt universitet, og det kan være vanskelig å få innpass på kurs på andre universitet enn ditt eget. Vi ser at forskerskoler, spesielt de nasjonale, kan bidra til at flere stipendiater får mulighet til å delta på slike kurs, da medlemmene ikke kommer fra et spesifikt universitet. Forskerskolene kan også ha muligheten til å tilby reisestipend etc. til stipendiatene, noe som kan senke terskelen for å bruke tid på kurs man ikke får godkjent som en del av opplæringsdelen i PhD-utdanningen. De siste årene har det blitt økt fokus på stipendiaters mentale helse (se for eksempel artikkel om mental helse i Nature ). Dette har mange forskerskoler tatt på alvor, og begynt å tilby kurs i temaer tilknyttet dette.
På grunn av den helt spesielle rollen nasjonale forskerskoler har for PhD-stipendiater landet over, mener vi at det vil være hensiktsmessig at velfungerende forskerskoler kan få forlenget finansiering etter at prosjektperioden er avsluttet. Opprettholdelse av veletablerte nettverk for PhD-stipendiater er viktig både med tanke på å redusere frafall i PhD-utdanningen, og også med tanke på karriereutviklingen for stipendiatene.
Karrierefremmende arbeid
I tekstboksen “Formålet med ph.d.-utdanningen i Norge” (side 14) står det at “Normal åremålsperiode for doktorgradsstillingen fortsatt skal være fire år. 75 prosent skal være ren forskerutdanning mens 25 prosent skal brukes til karrierefremmende arbeid. Det karrierefremmende arbeidet kan for eksempel inkludere undervisning på egen institusjon eller hospitering hos et relevant fagmiljø i en offentlig eller privat virksomhet”, og et av tiltakene som foreslås i høringsnotatet er at “Departementet vil tilrå at fagmiljøene i økende grad bruker det fjerde året av stipendiatstillingen mer mangfoldig og øker samhandling mellom akademia og andre samfunnssektorer gjennom ph.d.-utdanningen” (side 13).
DLN har etablert et velfungerende internship-program, hvor PhD-stipendiater får muligheten til å tilbringe 3 måneder i en relevant bedrift ( les om tre stipendiaters erfaringer fra internship-programmet her ). Programmet finansieres i sin helhet av DLN og senterets forskerskole, og inkluderer lønn til stipendiatene, reise og opphold. I tillegg kommer kostnader i form av arbeidstimer for ansatte i DLN og forskerskolen, som organiserer programmet. Vi er nå i gang med runde to av programmet, og vi ser at interessen rundt dette er mye større enn det vi har ressurser og kapasitet til å gjennomføre. Basert på våre erfaringer ser vi for oss at en stor andel av stipendiatene vil komme til å velge hospitering i stedet for undervisning, dersom forslaget går gjennom.
Vi er derfor veldig positive til en hospiteringsordning, men vil belyse noen potensielle utfordringer:
Punkt 5.3: Styrke karriereveiledning inn og ut av forskning og høyere utdanning
Trondheim, 15.06.2021
Liv Eggset Falkenberg og Ragnhild Inderberg Vestrum,
på vegne av Senter for Digitalt Liv Norge
Liv Eggset Falkenberg og Ragnhild Inderberg Vestrum,
på vegne av Senter for Digitalt Liv Norge