Dato: 19.03.2021 Høring – Forslag til endringer i båt- og ferjenøkkelen i inntektssystemet Høringssvar fra Rogaland fylkeskommune Vedtak i fylkesutvalget i Rogaland (16.02.21), sak 36/21: Kystlinjekriteriet er et stort problem for Rogaland ettersom fylket har relativt kort kystlinje, men et stort og bredt Ryfylkebasseng og lange fjorder inn til tettstedene i distriktene. Det er også en betydelig mengde bebodde øyer uten fastlandsforbindelse. Rogaland har et uomtvistelig behov for å opprettholde tidseffektiv kollektivtransport til sjøs. Derfor er det viktig at det gjøres endringer i kriteriene for båter i kostnadsnøkkelen, slik at de gir et bedre samsvar med det faktiske utgiftsbehovet. Forslaget som er sendt på høring er et steg i riktig retning, men Rogaland fylkeskommune ønsker at andelen normerte båtkostnader må telle i enda større grad, og at andelen for lengde kystlinje må nedjusteres enda mer enn i høringsforslaget. Rogaland har en svært høy andel skolereiser med både ferje og båt. Da dagens båt og ferjenøkkel ble innført i 2018, ble kriteriene skolereiser med båt og båtreiser i alt tatt med i nøkkelen siden de statistiske analysene viste at det ga et bedre samsvar med faktiske utgifter enn lengde kystlinje alene. Rogaland fylkeskommune ber om at reisekriteriene for skolereiser – både for ferje og båt – blir videreført. For øvrig vises det til vurderingene i saken. Faglig utdyping: Høringsnotatet inneholder flere forslag og forhold som departementet ber høringsinstansene om å vurdere. Våre merknader til strekpunktene som KMD ber om tilbakemelding på, er delt inn i de fem strekpunktene i høringsnotatet: (1) Forslaget til ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje, med kriteriene normerte ferjekostnader, normerte båtkostnader og lengde kystlinje. Fylkesutvalgets vedtak framhever viktigheten av at kriteriet normerte båtkostnader tas i bruk som fordelingsnøkkel i så stor grad som mulig, og at lengde kystlinje benyttes i så liten grad som mulig. Det framgår av høringsnotatet (vedlegg 1) at Rogalands andeler av de foreslåtte kriteriene for båtruter er som følger: Lengde kystlinje (km): 4.997 av 102.936 = 4,85 pst. Normerte båtkostnader: 100,606 av 940,441 = 10,70 pst. Med en dekningsgrad i Rogaland for kystlinjekriteriet på bare ca. 45 pst. av normerte båtkostnader i fordelingen av en gitt ramme, mener vi Rogaland fylkeskommune er avhengig av at kriteriet normerte båtkostnader gis større vekt. Det dreier seg om skole- og arbeidsreiser og andre geografisk betingede behov for persontransport for å kunne binde regionen sammen på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og sikre livsviktige transportforbindelser til øyer uten annen fastlandsforbindelse. Rogaland fylkeskommune har langt høyere andeler skoleskyss en det som kommer til uttrykk i de tre kriteriene som foreslås. I årets kriteriedata har Rogaland fylkeskommune ifølge datasettet 25 og 42 prosent av landets registrerte omfang av skoleskyss med henholdsvis båt og ferje. Med den forenklingen som det er lagt opp til i forslaget fra departementet, forsvinner en stor del av den positive fordelingsvirkningen som er knyttet til introduksjonen av kriteriet normerte båtkostnader . Dette er illustrert i vår saksutredning. Rogaland fylkeskommune mener at økte netto utgiftsbehov knyttet til skolereiser uansett bør fanges opp i et eget kriterium både for ferjesamband og båtruter for å speile merutgifter knyttet til skoleskyss. Det faktum at skoleelever ikke kan isoleres i den normerte beregningen av inntektspotensial knyttet til brukerbetaling, underbygger dette. Vi har tidligere gitt uttrykk for at det er nødvendig med mer spesifikk statistikk knyttet til antall skolereiser i grunnskole og videregående opplæring, slik at det blir mulig å utvikle en inntektsmodell for båtruter som korrigerer for antall skolereiser. Det bør stilles krav til fylkeskommunene om en utfyllende rapportering som støtter opp om modellen. Tilsvarende er aktuelt også for ferjer. Siden det i enkelte tilfeller er en vanskelig grensedragning hvorvidt en rute skal defineres som en båt- eller ferjerute kan det lede til inkonsistens dersom ikke begge nøklene langt på vei er sambandsbaserte. Rogaland fylkeskommune vil fortsatt mene at det er avgjørende viktig at kriteriene for båtruter gjøres konsistente med ferjekriteriene, som fra før er basert på en standard som tar utgangspunkt i eksisterende samband. Dagens diametralt motsatte kriterier for hurtigbåt og ferje gir fylkeskommunene et incitament for å opprettholde ferjesamband og legge ned båtruter. Dette svekker målet om helhet og sammenheng mellom de ulike delkostnadsnøklene. (2) Forslag til krav som stilles til en båtrute for at den skal inngå i kriteriedataene Departementet har foreslått et sett av krav som bør gjelde for at båtruter skal kunne inkluderes i kriteriedataene, jf. høringsnotatets kapittel 3.3.1. Rogaland fylkeskommune legger til grunn at de avgrensingene som er gjort, er fornuftige avgrensinger. (3) Forslag til hvordan en båtrute skal defineres i inntektssystemet, særlig i de tilfeller der flere båtruter i samme område deler fartøy. Departementet har foreslått at definisjonen av en båtrute bør baseres på de samme prinsippene som gjelder for inndeling av ferjesamband, jf. høringsnotatets kapittel 3.3.2. Forslaget gjengis som grunnlag for punkt 5 (under): En båtrute er definert som én eller flere strekninger som til sammen utgjør et sammenhengende ruteområde for ett eller flere fartøy. I tillegg gjelder disse vilkårene: - Hvis et fartøy har det alt vesentlige av trafikken i ett ruteområde, men en sjelden gang tar enkeltturer på et annet ruteområde trafikkert av andre fartøy, blir dette regnet som to båtruter. - Hvis ett fartøy brukes på flere strekninger, men rutestrukturen i begrenset grad er sammenhengende, regnes dette som to separate båtruter. Men de beregnede kostnadene korrigeres for sambruk av fartøy, i tråd med metodikken som er beskrevet i Møreforskings rapport (s. 16). - Hvis det er flere enn ett fartøy på et sammenhengende ruteområde og stor forskjell i trafikkmengde og frekvens på ulike deler av båtruten, skal det vurderes om ruteområdet skal regnes som to separate båtruter. Rogaland fylkeskommune mener at definisjonen gir et greit utgangspunkt for å dele båtruter inn i en logisk sambandsstruktur. Det er en fordel at definisjonen er konsistent med prinsippene som gjelder for ferjesamband. (4) Hvor ofte det nye kriteriet normerte båtkostnader skal oppdateres. Departementet presenterer et forslag og et alternativt forslag, og ber høringsinstansene om å vurdere begge. I høringsnotatets kapittel 3.3.3 har departementet lagt til grunn at en naturlig forsinkelse i oppdateringen av kriteriedataene på to år, sammen med en videreføring av kystlinjekriteriet, er tilstrekkelig til å sikre at det ikke opprettes båtruter det er begrenset etterspørsel etter. Med lavere vekt for kystlinjekriteriet enn det som er lagt opp til i høringsnotatet, slik fylkesutvalget i Rogaland mener det er behov for, er Rogaland fylkeskommune åpen for at departementet bør vurdere å la fylkeskommunene ta merkostnadene i ytterligere ett år før nye samband fanges opp i utgiftsutjevningen. (5) Kvalitetssikring av grunnlagsdataene: Båtrutene som er inkludert i kriteriet normerte båtkostnader er vist i vedlegg 3. Vi ber fylkeskommunene om å kvalitetssikre listen og opplysningene som er oppgitt for båtrutene. I lys av punkt 3 (over) har vi tatt en ny gjennomgang av våre grunnlagsdata, jf. tidligere tilbakemeldinger gjennom referansegruppen for det innledende grunnlagsarbeidet i 2019, samt påfølgende kvalitetssikring av rapporten fra Møreforsking Molde AS og høringssvaret fra Rogaland fylkeskommune i 2020. For to av våre samband mener vi det må tas grep i den inndelingen som framgår av vedlegg 3 til høringsnotatet. Vi har vært innom begge de aktuelle avgrensingene tidligere, men mener nå at departementets foreslåtte definisjon gir et forsterket grunnlag for å dele opp sambandene i naturlige deler, slik at to spesifikke samband blir til fire samband. Vi ber departementet om å kvalitetssikre våre grunnlagsdata i samråd med aktuelle fagmiljø. Detaljere opplysninger: Fra tabell 6: Rogaland – Stavanger-Ryfylke – Type: Ordinær – Rundturlengde (km): 270 I fjorårets høringssvar uttrykte Rogaland fylkeskommune bekymring for om heltallsprogrammeringen som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen gir seg utslag i et for lavt modellberegnet behov for materiell når fylkeskommunen har en komplisert rutepakke i Ryfylkebassenget. Det ble vist særskilt til at ett av sambandene i Ryfylke – regionalsambandet Stavanger-Ryfylke – hadde fått en justert rundturlengde på 270 km, og var plassert i en standardklasse for maksimalt 300 km (intervallet 100-300 km), som i realiteten betyr at modellberegnede kostnader er kalkulert for et gjennomsnitt på 200 km. Vi mener det er åpenbart at sambandet Stavanger-Ryfylke må splittes i to, hvor Stavanger-Sjernarøy-Nedstrand-Foldøy er én rute og Stavanger-Indre Ryfylke-Sauda er én rute. Distansen på disse rundturene er henholdsvis 120 km og 220 km. Dette kan variere litt etter hvilke kaier båtrutene anløper. Samband 1: Stavanger - Sjernarøy - Nedstrand - Foldøy Type: Ordinær Rundturlengde (km): 120 Passasjerer per år: 242.777 (2019) Fartsområde: 2 Antall fartøy: 2 – Deler fartøy med annen rute?: Nei Helårsdrift 2020?: Ja Samband 2: Stavanger - Indre Ryfylke - Sauda Type: Ordinær Rundturlengde (km): 220 Passasjerer per år: 55.109 (2019) Fartsområde: 2 Antall fartøy: 1 – Deler fartøy med annen rute?: Nei Helårsdrift 2020?: Ja Fra tabell 6: Rogaland – Røvær-Feøy-Haugesund – Type: Ordinær – Rundturlengde (km): 47 I praksis er Haugesund-Røvær-Haugesund og Haugesund-Feøy-Kveitevik (Karmøy)-Haugesund to forskjellige samband som begge har funksjon «life line» og «pendel» i tillegg til «skoleskyss». De to sambandene har hver sin båt, som går alle ukedager til og fra henholdsvis Røvær og Feøy. Farvannet er så værhardt at det ikke er mulig å kombinere disse båtene for pendlerformål eller skoleskyss. I lys av definisjonen, mener vi det blir feil når ikke begge de to sambandene figurerer i oversikten. Vi kjører to fullstendig separate ruter i rushtiden, og det er ikke mulig å yte et tilfredsstillende tilbud for reiser til og fra arbeid og skole med kun én båtrute. De to sambandene er slått sammen i noen få avganger utenfor rushtid. Samband 1: Haugesund - Røvær - Haugesund Type: Ordinær Rundturlengde (km): 24,1 Passasjerer per år: 54.498 (2019) Fartsområde: 4 Antall fartøy: 1 – Deler fartøy med annen rute?: Nei Helårsdrift 2020?: Ja Samband 2: Haugesund - Feøy - Kveitevik (Karmøy) - Haugesund Type: Ordinær Rundturlengde (km): 24,4 km Passasjerer per år: 10.057 (2019) Fartsområde: 4 Antall fartøy: 1 – Deler fartøy med annen rute?: Nei Helårsdrift 2020?: Ja Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
