Høringssvar fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, FSH, Nord Universitet på forslag til forskrift om nasjonale retningslinjer, RETHOS 3. (Barnesykepleie)
Ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ved Nord Universitet ønsker vi innledningsvis å komme med en generell kommentar, da vi ser en stor utfordring i at forslagene til forskrifter for de ulike ABIOK utdanningene foreslår adskilte program som ikke muliggjør samkjøring/samorganisering. Samkjøringen i et overordnet felles studieprogram er en forutsetning for nødvendig økonomisk og faglig bærekraft til å kunne tilby utdanningene for spesialist og kommunehelsetjenestene ut fra deres behov. Felles overordnet programbeskrivelse med felles overordnede læringsutbytter er en forutsetning for å kunne oppfylle NOKUTS krav om å uteksaminere minimum 20 kandidater i et masterprogram ved flere av utdanningsstedene. Mandatet forutsetter kontakt på tvers av programgruppene slik at nødvendig samkjøring kan skje så tidlig som mulig i prosessen, men det gjenspeiles ikke i høringsforslagene. Vi foreslår at dette arbeidet ikke overlates til utdanningsinstitusjonene, men revideres i forslagene til retningslinjer. I praksis vil det innebære at det legges føringer for felles tematikk i emner som kan gå samtidig, felles læringsutbytter innen felles tematikk og muligheter til fellesemner. Samsvarende tematikk bør gjenspeiles i overskrift/tittel, slik at de endelige valg av emner lokalt ikke har store avvik mellom spesialiseringene internt på universitet/høgskole.
Vi foreslår 120 studiepoengs masterprogram uten mulighet til å avslutte ved det som foreslås som fullført videreutdanning, noe som gjør det mulig å jobbe med masteroppgaven over to semester. Det er ikke realistisk å oppnå de foreslåtte læringsutbytter uten å ha skrevet en masteroppgave. Vi foreslår at vitenskapsteori og metode har felles, likt lydende læringsutbytter i retningslinjene, og at forskningsetikk inngår i alle.
Det er usikkert om vi kan fylle tjenestenes behov for kunnskap om kvalitetsutvikling dersom vi ikke utdanner ABIOK-sykepleiere med fullført master. I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne. Læringsutbytter om teknologi og digital kompetanse har svært ulik vektlegging i de høringsforslagene som foreligger.
I tildelingsbrev fra KD 21.12.2017, ble det understreket at det skal legges til rette for økt internasjonalisering. I brevet ble det stilt krav om at alle studieprogram skal ha internasjonalisering som en del av læringsutbyttet, noe som ennå ikke er innarbeidet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det forventes at dette innarbeides ved neste revisjon, og vi foreslår derfor at det tas inn i forslagene til forskrift. Vi foreslår også at opptakskravet er minimum 2 års praksis etter fullført bachelor i sykepleie.
Kunnskapsdepartementet har bedt høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål til forslag om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning , og vi har lagt inn svar fortløpende.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov ? Som beskrevet innledningsvis vil vi ikke kunne dekke tjenestenes behov for barnesykepleiere hvis vi ikke kan legge opp til mer samkjøring og samling av ABIOK i et felles program (paraplymaster). Det er også usikkert om vi kan fylle tjenestenes behov for kunnskap om kvalitetsutvikling dersom vi ikke utdanner barnesykepleiere med fullført master. Den kompetansen man får gjennom å skrive masteroppgaven vil gi et utbytte som svarer til dette behovet. I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi foreslår også et sterkere fokus på digital kompetanse for å kunne imøtekomme brukernes( barn, foreldre, søsken) fremtidige behov og tjenestenes muligheter.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Utdanningsinstitusjonene vil ha behov for å tilpasse programmet etter lokale forutsetninger, men det er viktig å ikke utelate de punkter som er nevnt under spørsmål 10.
4. Er formålet med utdanningen dekkende? Ikke jfr punkt 1 og 2.
5. I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften? Det er for lite fokus på premature og syke nyfødte generelt og barn som intensivpasienter.
6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne kompetanse og selvstendighet? Bør læringsutbyttebeskrivelsen deles inn på en annen måte? §5 b,c,og d sier…kan bruke relevante metoder… hvilke metoder, og hvorfor skal omsorg og respekt, ivaretakelse av det friske i barnet eller informasjon utøves gjennom metoder? Dette forslaget er for begrensende. Det er generelt for stort fokus på å anvende metoder framfor kunnskapsbasert praksis eller forskningsbasert kunnskap som åpner for fagutvikling. Ulike kapittel og Læringsutbytter bør inndeles koordinert på tvers av ABIOKene for å muliggjøre samkjøring/samorganisering. §8c er for vag.
7. Er læringsutbyttebeskrivelsene om farmakologi tilstrekkelige? Forsvarlig håndtering, ansvar og kunnskap om observasjon… kan med fordel erstatte «analysere og bruke kunnskap», slik det står i punkt c. (analysebegrepet som brukes i forslaget er uklart)
8. Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften? Ok, men barnesykepleie «ytes» bør skiftes ut med barnesykepleie utøves. Når det står i §2, 5.avsnitt at « Barnesykepleierutdanningen skal gi
kunnskap i ulike vitenskapelige tradisjoner etc, er dette veldig uklart, for hvordan oppnås det,- både gjennom videreutdanning og master? Man kan ikke kreve samme sluttkompetanse av både videreutdanning og master for den kompetansen man får gjennom prosessen med å skrive masteroppgave, får man ikke gjennom videreutdanning.
9. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Det er foreløpig ikke tilstrekkelig ivaretatt.
10. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje ? Ja, teknologisk kompetanse mangler. Der mangler også kompetanse innen etikk i samhandling med barn og foreldre. Retningslinjene har for lite fokus på premature og syke nyfødte.
11. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Ja. Her foreslår vi at det står i forskriften at ferdighetstrening kan komme i tillegg til praksisstudiene,- noe som bør byttes ut med skal. Det kan eventuelt tilføyes at ferdighetstrening ikke skal erstatte minimumskravet til praksisens varighet. Det er etter vårt syn ikke dekkende å si at man skal få erfaring fra «behandling». Kan eventuelt erstattes med sykepleiefaglig og tverrfaglig klinisk arbeid med barn fra 0-18 år i spesialisthelsetjenesten.
12. Forskriften foreslår et minimumsantall uker og timer i praksisstudier, bør praksislengde spesifiseres i forskriften? Minimum er ok, og fordeling kan gjøres ut fra lokale forhold.
13. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Læringsutbyttene med eller uten masteroppgave må kunne differensieres ved at hvis det er mulig å «hoppe av», er det visse læringsutbytter som ikke kan oppnås, og det må framkomme tydelig i en forskrift.
14. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert? Nei, og det at kapitler og paragrafer er ulikt plassert, og har ulikt innhold/overskrift gjør dette til en svært utfordrende og ressurskrevende oppgave,- dette bør løses av arbeidsgruppene før forskriften fastsettes/ trer i kraft.
15. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen? Ja, det er en fordel at søker beskriver tidligere praksis, og at relevant praksis med barn, og/eller intensivavdeling/ akuttmottak har forrang.
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, FSH
Bodø den 25.februar, 2021
Ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ved Nord Universitet ønsker vi innledningsvis å komme med en generell kommentar, da vi ser en stor utfordring i at forslagene til forskrifter for de ulike ABIOK utdanningene foreslår adskilte program som ikke muliggjør samkjøring/samorganisering. Samkjøringen i et overordnet felles studieprogram er en forutsetning for nødvendig økonomisk og faglig bærekraft til å kunne tilby utdanningene for spesialist og kommunehelsetjenestene ut fra deres behov. Felles overordnet programbeskrivelse med felles overordnede læringsutbytter er en forutsetning for å kunne oppfylle NOKUTS krav om å uteksaminere minimum 20 kandidater i et masterprogram ved flere av utdanningsstedene. Mandatet forutsetter kontakt på tvers av programgruppene slik at nødvendig samkjøring kan skje så tidlig som mulig i prosessen, men det gjenspeiles ikke i høringsforslagene. Vi foreslår at dette arbeidet ikke overlates til utdanningsinstitusjonene, men revideres i forslagene til retningslinjer. I praksis vil det innebære at det legges føringer for felles tematikk i emner som kan gå samtidig, felles læringsutbytter innen felles tematikk og muligheter til fellesemner. Samsvarende tematikk bør gjenspeiles i overskrift/tittel, slik at de endelige valg av emner lokalt ikke har store avvik mellom spesialiseringene internt på universitet/høgskole.
Vi foreslår 120 studiepoengs masterprogram uten mulighet til å avslutte ved det som foreslås som fullført videreutdanning, noe som gjør det mulig å jobbe med masteroppgaven over to semester. Det er ikke realistisk å oppnå de foreslåtte læringsutbytter uten å ha skrevet en masteroppgave. Vi foreslår at vitenskapsteori og metode har felles, likt lydende læringsutbytter i retningslinjene, og at forskningsetikk inngår i alle.
Det er usikkert om vi kan fylle tjenestenes behov for kunnskap om kvalitetsutvikling dersom vi ikke utdanner ABIOK-sykepleiere med fullført master. I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne. Læringsutbytter om teknologi og digital kompetanse har svært ulik vektlegging i de høringsforslagene som foreligger.
I tildelingsbrev fra KD 21.12.2017, ble det understreket at det skal legges til rette for økt internasjonalisering. I brevet ble det stilt krav om at alle studieprogram skal ha internasjonalisering som en del av læringsutbyttet, noe som ennå ikke er innarbeidet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det forventes at dette innarbeides ved neste revisjon, og vi foreslår derfor at det tas inn i forslagene til forskrift. Vi foreslår også at opptakskravet er minimum 2 års praksis etter fullført bachelor i sykepleie.
Kunnskapsdepartementet har bedt høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål til forslag om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning , og vi har lagt inn svar fortløpende.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov ? Som beskrevet innledningsvis vil vi ikke kunne dekke tjenestenes behov for barnesykepleiere hvis vi ikke kan legge opp til mer samkjøring og samling av ABIOK i et felles program (paraplymaster). Det er også usikkert om vi kan fylle tjenestenes behov for kunnskap om kvalitetsutvikling dersom vi ikke utdanner barnesykepleiere med fullført master. Den kompetansen man får gjennom å skrive masteroppgaven vil gi et utbytte som svarer til dette behovet. I stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028), er behovet for kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning spesifisert. Der nevnes også digitalisering av offentlig sektor og forskningsbasert kunnskap om hvordan ny teknologi kan tas i bruk og virker på brukerne.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi foreslår også et sterkere fokus på digital kompetanse for å kunne imøtekomme brukernes( barn, foreldre, søsken) fremtidige behov og tjenestenes muligheter.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Utdanningsinstitusjonene vil ha behov for å tilpasse programmet etter lokale forutsetninger, men det er viktig å ikke utelate de punkter som er nevnt under spørsmål 10.
4. Er formålet med utdanningen dekkende? Ikke jfr punkt 1 og 2.
5. I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften? Det er for lite fokus på premature og syke nyfødte generelt og barn som intensivpasienter.
6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne kompetanse og selvstendighet? Bør læringsutbyttebeskrivelsen deles inn på en annen måte? §5 b,c,og d sier…kan bruke relevante metoder… hvilke metoder, og hvorfor skal omsorg og respekt, ivaretakelse av det friske i barnet eller informasjon utøves gjennom metoder? Dette forslaget er for begrensende. Det er generelt for stort fokus på å anvende metoder framfor kunnskapsbasert praksis eller forskningsbasert kunnskap som åpner for fagutvikling. Ulike kapittel og Læringsutbytter bør inndeles koordinert på tvers av ABIOKene for å muliggjøre samkjøring/samorganisering. §8c er for vag.
7. Er læringsutbyttebeskrivelsene om farmakologi tilstrekkelige? Forsvarlig håndtering, ansvar og kunnskap om observasjon… kan med fordel erstatte «analysere og bruke kunnskap», slik det står i punkt c. (analysebegrepet som brukes i forslaget er uklart)
8. Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften? Ok, men barnesykepleie «ytes» bør skiftes ut med barnesykepleie utøves. Når det står i §2, 5.avsnitt at « Barnesykepleierutdanningen skal gi
kunnskap i ulike vitenskapelige tradisjoner etc, er dette veldig uklart, for hvordan oppnås det,- både gjennom videreutdanning og master? Man kan ikke kreve samme sluttkompetanse av både videreutdanning og master for den kompetansen man får gjennom prosessen med å skrive masteroppgave, får man ikke gjennom videreutdanning.
9. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Det er foreløpig ikke tilstrekkelig ivaretatt.
10. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje ? Ja, teknologisk kompetanse mangler. Der mangler også kompetanse innen etikk i samhandling med barn og foreldre. Retningslinjene har for lite fokus på premature og syke nyfødte.
11. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Ja. Her foreslår vi at det står i forskriften at ferdighetstrening kan komme i tillegg til praksisstudiene,- noe som bør byttes ut med skal. Det kan eventuelt tilføyes at ferdighetstrening ikke skal erstatte minimumskravet til praksisens varighet. Det er etter vårt syn ikke dekkende å si at man skal få erfaring fra «behandling». Kan eventuelt erstattes med sykepleiefaglig og tverrfaglig klinisk arbeid med barn fra 0-18 år i spesialisthelsetjenesten.
12. Forskriften foreslår et minimumsantall uker og timer i praksisstudier, bør praksislengde spesifiseres i forskriften? Minimum er ok, og fordeling kan gjøres ut fra lokale forhold.
13. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Læringsutbyttene med eller uten masteroppgave må kunne differensieres ved at hvis det er mulig å «hoppe av», er det visse læringsutbytter som ikke kan oppnås, og det må framkomme tydelig i en forskrift.
14. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert? Nei, og det at kapitler og paragrafer er ulikt plassert, og har ulikt innhold/overskrift gjør dette til en svært utfordrende og ressurskrevende oppgave,- dette bør løses av arbeidsgruppene før forskriften fastsettes/ trer i kraft.
15. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen? Ja, det er en fordel at søker beskriver tidligere praksis, og at relevant praksis med barn, og/eller intensivavdeling/ akuttmottak har forrang.
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, FSH
Bodø den 25.februar, 2021