Høringssvar til forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning
Barne- og ungdomsklinikken ved St Olav leverer 2 høringssvar. Dette er fra sengepost, poliklinikk, mottak og Avdeling for fag og forskning.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov?
Det ønskes å vise til følgende områder hvor det oppfattes at utkastet ikke ivaretar fremtidige kompetansebehov.
· Innovasjon og ibruktagelse av nye teknologiske løsninger, herunder området medisinsk teknisk utstyr.
· Med bakgrunn i at videreutdanning barnesykepleie skal favne barn i alderen 0-18 år, og hvor det er ekstra utfordrende i forhold til legemiddeladministrering til en stor og uensartet barn og ungegruppe er det ikke tilstrekkelig at ferdighetsnivået
jfr Kap 3 §7 e. innen området er på bachelornivå. Det bør være på avansert nivå. Dette med bakgrunn i det særegne for barn og unge ut fra alder, vekt og utvikling. Ikke minst på grunn av svært alvorlige og fatale konsekvenser ved feil administrering. Kvalitetssystemet i norske sykehus viser at majoriteten av avvik er knyttet til legemiddelhåndtering og administrering.
· Utkastet mangler en tydelighet i §2 – «Formål med utdanningen» vektleggingen av hele utdanningen med et sosioøkonomisk og etnisk perspektiv.
· Ungdom med kronisk eller langvarig sykdom/ tilstand som har behov for oppfølging fra barneavdeling til voksenavdeling, transisjon.
· Kompetanse og kunnskap til å kartlegge og iverksette tiltak for å forebygge psykiske senskader som følge av behandling.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenesten?
Innen områder som nevnt under kan utkastet tydeliggjøres for å sikre brukernes fremtidige behov.
· Det forutsettes at utkastet baseres på et faktagrunnlag hvordan sykdomsbildets panorama for barn i sykdom fordeler seg. Selvsagt skal videreutdanningen ivareta akutt kritisk syke barn. Men en svært stor andel av barn i sykehus er ikke bare langvarig syk, men de har en kronisk sykdomstilstand som de lever med. Det forventes at begrepet kronisk sykdom eller langvarig sykdom/ tilstand anvendes i forskriften.
· Kronisk sykdom medfører behov for flere ulike former for sykehustilbud. Innleggelser, dagbehandling og poliklinisk behandling oppmøtebasert eller som videokonsultasjon over år for mange barn og deres familie. I alle disse tilbudene forventes høy faglig kompetanse innen barnesykepleiefaget. Det må gjenspeiles i vektlegging av hva som bør inngå i praksisstudiet.
· Spesialisthelsetjenestetilbud til barn utenfor sykehus er stadig i utvikling og bør kunne inngå som en del av en læringsarena.
· Det tilstrebes at syke barn og deres familie så raskt som mulig skal gjenoppta sitt liv i hjemmet. Av den grunn bør videreutdanning barnesykepleie vektlegge ferdigheter innen samhandlingskompetanse. Både å ha kunnskap om 1.linjetjenestens helsetilbud til barn, og samarbeid med barnehage og skole og evt ander instanser.
· De fleste syke barn har også søsken. Det å få et alvorlig eller kronisk sykt søsken eller barn påvirker hele familien. Av den grunn må videreutdanningen ha et tydelig forbyggende perspektiv på søsken og øvrig familie for å bidra til å forhindre merbelastning og/ eller sykelighet til øvrig familie.
· Da det ikke er spesielt omtalt velges det å presisere behovet for å ha avansert kunnskap om ernæringsutfordringer til barn og unge.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Økt detaljeringsgrad kan bidra til en mer ensartet utdanning og praksis. Dette for å sikre ensartet kompetanse og ferdigheter til barnesykepleierne uavhengig av hvor utdanningen er gjennomført.
4. Er formålet med utdanningen dekkende?
· Utformingen av «Formålet med utdanningen» er svært ordrikt, og kan med fordel strammes inn.
· Målet må være at det blir en to-årig integrert mastergrad. På grunn av stor mangel på barnesykepleiere er det hensiktsmessig at studiet i en viss tid framover har en avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng.
5. I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften?
«Målgruppen for barnesykepleiere er premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade».
Slik det her står beskrevet favner det vidt, og det går ikke spesielt frem at det er en videreutdanning primært tiltenkt spesialisthelsetjenesten. Det må presiseres. Med økende antall barn som har alvorlig kronisk sykdom og lever med dette utenfor sykehus, vil det også kunne være aktuelt for barnesykepleiere å arbeide i 1.linjetjenesten .
6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne kompetanse og selvstendighet?
- Barnesykepleie som fag og profesjon
- Det akutte og /eller kritisk syke barn
- Barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og barnepalliasjon . Som tidligere bemerket bes det om at begrepet kronisk sykdom eller langvarig sykdom/ tilstand benyttes.
- Barns psykiske helse og sosiale vilkår. Oppfatter ikke at dette kompetanseområdet dekker de psykosomatiske helseutfordringene som ses hos barn. I tillegg til sosialpediatriske problemstillinger herunder omsorgssvikt og overgrep.
- Forskning, formidling og kvalitetsutvikling
7. Er læringsutbyttebeskrivelsen innen farmakologi tilstrekkelig?
Den oppfattes ikke å være tilstrekkelig, og viser til utdyping av dette under spørsmål 1 , kulepkt 1.
8. Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften?
I forskriften omtales under Formålet omtales ansvarsområde og posisjon 2 ganger. Er det dekkende?
- Barnesykepleieren innehar et selvstendig klinisk vurdering vurderings -, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta eget ansvarsområde.
- Barnesykepleierutdanningen skal gi spesialkompetanse til å håndtere barnesykepleiefaglige problemstillinger på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå
9. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt?
Det bør tilstrebes en begrenset autonomi for utdanningsinstitusjonene. Dette for å sikre felles sluttkompetanse.
Det bør ikke være stort rom for tolkbare læringsutbytter. Av den grunn bør læringsutbyttene være mest mulig stringent.
10. Er det noen kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinjen?
Det er tidligere nevnt under pkt 1,2 og 6.
11. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbart?
Det virker å være en generell beskrivelse uten nærmere presisering. Viser til en presisering under pkt2. kulepkt 2.
12. Forskriften foreslår et minimums antall uker og timer, bør praksislengde spesifiseres i forskriften?
Praksislengde bør spesifiseres med hvordan fordelingen skal være innen de ulike praksis- områdene i behandlingstilbudet til barn, sett opp mot læringsutbyttene innenfor de ulike områdene.
13. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Det oppfattes at den er gjennomførbar.
14. Er felles temaer / innhold for ABIOK- utdanningene nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?
Ikke tydelig beskrevet i utkastet hvordan dette skal skje.
Det bør være et mål at ABIOK- utdanningene kan ha felles tema og innhold for eksempel innen kompetanseområdet forskning, formidling og kvalitetsutvikling .
15. Er det behov for å spesifisere klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Minimum to års klinisk praksis, gjerne i forhold til barn.
Høringssvar til forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning
Barne- og ungdomsklinikken ved St Olav leverer 2 høringssvar. Dette er fra Nyfødt intensiv
Forslag til forskrift bør klargjøre hvor barnesykepleieren først og fremst skal arbeide. Vi er av den oppfatning at barnesykepleieren bør utdannes til å møte spesialisthelsetjenestens kompetansebehov. Sett i lys av at behovet for barnesykepleierkompetanse er størst i spesialisthelsetjenesten fremstår forlag til forskrift for generell og lite konkret hva gjelder kunnskap og ferdigheter. En mer konkret forskrift vil ikke være til hinder for en arenauavhengig yrkesutøvelse.
1. Tjenestens fremtidige kompetansebehov
a. Master (både i internasjonal sammenheng, men også sett i lys av å sikre kunnskapsbasert praksis)
b. Bred kunnskap og ferdigheter i intensivbehandling til nyfødte, barn og unge:
i. Systematisk overvåkning
ii. Identifisere og vurdere symptomer på endring i akutt komplekse pasientsituasjoner
iii. Ser barnets behov, prioriterer og gjennomfører kompenserende intensivsykepleie ved svikt i grunnleggende behov.
iv. Er handlingskompetent i akutte og kritiske situasjoner
c. Bred kunnskap om og ferdigheter i bruk av teknologi og digitale verktøy. Bidra til innovasjon og implementering av nye verktøy i klinisk praksis.
2. Brukerens fremtidige behov for kompetanse i tjenesten
a. Avansert kunnskap om ernæringsutfordringer hos barn og unge
b. Avansert kunnskap om og ferdigheter og psykiske helseproblemer hos barn og unge
c. Bred kunnskap om sosiale mediers innvirkning på barn og unges hverdag
d. Bred kunnskap om behandling av barn og unge i eget hjem
e. Det kronisk syke barnet (ikke det samme som langvarig sykdom).
3. Retningslinjen er for vid og generell med tanke på at den skal dekke nasjonale krav og si noe om hva en barnesykepleier har kunnskap om og ferdigheter i. Utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning må vike for spesialisthelsetjenesten behov for en enhetlig utdanning innenfor barnesykepleie.
a. må standardisere utdanningen til mastergrad
b. Forslag til endring av tekst i § 2, 3. avsnitt: «Barnesykepleierutdanningen bidrar til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Målgruppen for barnesykepleie er premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade.» bør endres til «Barnesykepleierutdanningen bidrar til å styrke kvaliteten på spesialisthelsetjenestens kompetanse innenfor sykepleie til premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, smerte, akutt og kronisk sykdom og skade.»
c. Fjern punktet om veiledning av studenter, kollegaer etc.
d. Spesifisere barnesykepleierens verdigrunnlag.
6. Forslag til benevnelse av kompetanseområder (i-punkter er forslag til konkretiseringer av læringsutbyttene)
a. Barn og unge og deres familier i møte med helsetjenesten.
i. Normal vekst, utvikling, grunnleggende behov…
ii. Har bred kunnskap om kosthold og ernæring for barn, og implikasjoner på barnets fysiske og psykiske helse og sosiale liv.
b. Akutt og/eller kritisk syke barn.
i. Ta bort avansert hjerte- lungeredning, som ikke er spesifikk for barnesykepleieren.
ii. Har ferdigheter i å gjennomføre avansert barnesykepleie ved svikt i barnets grunnleggende behov.
c. Barn med sykdom, funksjonsnedsettelse, kroniske tilstander, langvarig sykdom og barnepalliasjon (vi mener det er viktig å skille på kronisk og langvarig, da kronisk innebærer livslang sykdom som man lære seg å mestre/leve med, mens langvarig inneholder håp om å bli frisk).
d. Barns psykiske helse, sosial påvirkning og sosiale vilkår.
i. Bred kunnskap om barn som pårørende
ii. Bred kunnskap om minoriteter (…) og religion
iii. Har kjennskap til sosiale mediers innvirkning på barn psykiske helse og selvbilde
iv. Selvskading og selvmord
e. Forskning, formidling, innovasjon og kvalitetsarbeid.
f. Etikk og verdigrunnlag.
i. Har avansert etisk kunnskap og ferdigheter inne etisk refleksjon
ii. Kunnskap om verdigrunnlaget til barnesykepleieren
g. Masterkompetanse. Vi mener barnesykepleierutdanningen skal være en masterutdanning.
7. Læringsutbyttebeskrivelsene for farmakologi må heves til avansert kunnskap. «Har avansert kunnskap om farmakologi, legemiddelhåndtering til barn og legemiddelregning»
9. Vi betrakter forslaget til retningslinje og læringsutbyttebeskrivelsen for lite konkrete til å kunne ivareta nasjonal standardisering av utdanningen.
11. Praksis, gjennomførbarhet:
a. Kravene til praksisveileder er ikke gjennomførbare
b. Kravene til utdanningsinstitusjonene: fremstår ikke gjennomførbar, sett i lys av dagens praksis for oppfølging. Utdanningsinstitusjonene legger for liten vekt på egen klinisk praksis. Bør stilles krav om jevnlig hospitering ved barneavdelinger på universitetssykehus og opprettelse av flere kombinerte stillinger mellom universitet og spesialisthelsetjenesten.
15. Ja, minst to år i spesialisthelsetjenesten
Barne- og ungdomsklinikken ved St Olav leverer 2 høringssvar. Dette er fra sengepost, poliklinikk, mottak og Avdeling for fag og forskning.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov?
Det ønskes å vise til følgende områder hvor det oppfattes at utkastet ikke ivaretar fremtidige kompetansebehov.
· Innovasjon og ibruktagelse av nye teknologiske løsninger, herunder området medisinsk teknisk utstyr.
· Med bakgrunn i at videreutdanning barnesykepleie skal favne barn i alderen 0-18 år, og hvor det er ekstra utfordrende i forhold til legemiddeladministrering til en stor og uensartet barn og ungegruppe er det ikke tilstrekkelig at ferdighetsnivået
jfr Kap 3 §7 e. innen området er på bachelornivå. Det bør være på avansert nivå. Dette med bakgrunn i det særegne for barn og unge ut fra alder, vekt og utvikling. Ikke minst på grunn av svært alvorlige og fatale konsekvenser ved feil administrering. Kvalitetssystemet i norske sykehus viser at majoriteten av avvik er knyttet til legemiddelhåndtering og administrering.
· Utkastet mangler en tydelighet i §2 – «Formål med utdanningen» vektleggingen av hele utdanningen med et sosioøkonomisk og etnisk perspektiv.
· Ungdom med kronisk eller langvarig sykdom/ tilstand som har behov for oppfølging fra barneavdeling til voksenavdeling, transisjon.
· Kompetanse og kunnskap til å kartlegge og iverksette tiltak for å forebygge psykiske senskader som følge av behandling.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenesten?
Innen områder som nevnt under kan utkastet tydeliggjøres for å sikre brukernes fremtidige behov.
· Det forutsettes at utkastet baseres på et faktagrunnlag hvordan sykdomsbildets panorama for barn i sykdom fordeler seg. Selvsagt skal videreutdanningen ivareta akutt kritisk syke barn. Men en svært stor andel av barn i sykehus er ikke bare langvarig syk, men de har en kronisk sykdomstilstand som de lever med. Det forventes at begrepet kronisk sykdom eller langvarig sykdom/ tilstand anvendes i forskriften.
· Kronisk sykdom medfører behov for flere ulike former for sykehustilbud. Innleggelser, dagbehandling og poliklinisk behandling oppmøtebasert eller som videokonsultasjon over år for mange barn og deres familie. I alle disse tilbudene forventes høy faglig kompetanse innen barnesykepleiefaget. Det må gjenspeiles i vektlegging av hva som bør inngå i praksisstudiet.
· Spesialisthelsetjenestetilbud til barn utenfor sykehus er stadig i utvikling og bør kunne inngå som en del av en læringsarena.
· Det tilstrebes at syke barn og deres familie så raskt som mulig skal gjenoppta sitt liv i hjemmet. Av den grunn bør videreutdanning barnesykepleie vektlegge ferdigheter innen samhandlingskompetanse. Både å ha kunnskap om 1.linjetjenestens helsetilbud til barn, og samarbeid med barnehage og skole og evt ander instanser.
· De fleste syke barn har også søsken. Det å få et alvorlig eller kronisk sykt søsken eller barn påvirker hele familien. Av den grunn må videreutdanningen ha et tydelig forbyggende perspektiv på søsken og øvrig familie for å bidra til å forhindre merbelastning og/ eller sykelighet til øvrig familie.
· Da det ikke er spesielt omtalt velges det å presisere behovet for å ha avansert kunnskap om ernæringsutfordringer til barn og unge.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Økt detaljeringsgrad kan bidra til en mer ensartet utdanning og praksis. Dette for å sikre ensartet kompetanse og ferdigheter til barnesykepleierne uavhengig av hvor utdanningen er gjennomført.
4. Er formålet med utdanningen dekkende?
· Utformingen av «Formålet med utdanningen» er svært ordrikt, og kan med fordel strammes inn.
· Målet må være at det blir en to-årig integrert mastergrad. På grunn av stor mangel på barnesykepleiere er det hensiktsmessig at studiet i en viss tid framover har en avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng.
5. I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften?
«Målgruppen for barnesykepleiere er premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade».
Slik det her står beskrevet favner det vidt, og det går ikke spesielt frem at det er en videreutdanning primært tiltenkt spesialisthelsetjenesten. Det må presiseres. Med økende antall barn som har alvorlig kronisk sykdom og lever med dette utenfor sykehus, vil det også kunne være aktuelt for barnesykepleiere å arbeide i 1.linjetjenesten .
6. Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne kompetanse og selvstendighet?
- Barnesykepleie som fag og profesjon
- Det akutte og /eller kritisk syke barn
- Barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og barnepalliasjon . Som tidligere bemerket bes det om at begrepet kronisk sykdom eller langvarig sykdom/ tilstand benyttes.
- Barns psykiske helse og sosiale vilkår. Oppfatter ikke at dette kompetanseområdet dekker de psykosomatiske helseutfordringene som ses hos barn. I tillegg til sosialpediatriske problemstillinger herunder omsorgssvikt og overgrep.
- Forskning, formidling og kvalitetsutvikling
7. Er læringsutbyttebeskrivelsen innen farmakologi tilstrekkelig?
Den oppfattes ikke å være tilstrekkelig, og viser til utdyping av dette under spørsmål 1 , kulepkt 1.
8. Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften?
I forskriften omtales under Formålet omtales ansvarsområde og posisjon 2 ganger. Er det dekkende?
- Barnesykepleieren innehar et selvstendig klinisk vurdering vurderings -, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta eget ansvarsområde.
- Barnesykepleierutdanningen skal gi spesialkompetanse til å håndtere barnesykepleiefaglige problemstillinger på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå
9. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt?
Det bør tilstrebes en begrenset autonomi for utdanningsinstitusjonene. Dette for å sikre felles sluttkompetanse.
Det bør ikke være stort rom for tolkbare læringsutbytter. Av den grunn bør læringsutbyttene være mest mulig stringent.
10. Er det noen kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinjen?
Det er tidligere nevnt under pkt 1,2 og 6.
11. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbart?
Det virker å være en generell beskrivelse uten nærmere presisering. Viser til en presisering under pkt2. kulepkt 2.
12. Forskriften foreslår et minimums antall uker og timer, bør praksislengde spesifiseres i forskriften?
Praksislengde bør spesifiseres med hvordan fordelingen skal være innen de ulike praksis- områdene i behandlingstilbudet til barn, sett opp mot læringsutbyttene innenfor de ulike områdene.
13. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Det oppfattes at den er gjennomførbar.
14. Er felles temaer / innhold for ABIOK- utdanningene nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?
Ikke tydelig beskrevet i utkastet hvordan dette skal skje.
Det bør være et mål at ABIOK- utdanningene kan ha felles tema og innhold for eksempel innen kompetanseområdet forskning, formidling og kvalitetsutvikling .
15. Er det behov for å spesifisere klinisk praksis for opptak til utdanningen?
Minimum to års klinisk praksis, gjerne i forhold til barn.
Høringssvar til forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning
Barne- og ungdomsklinikken ved St Olav leverer 2 høringssvar. Dette er fra Nyfødt intensiv
Forslag til forskrift bør klargjøre hvor barnesykepleieren først og fremst skal arbeide. Vi er av den oppfatning at barnesykepleieren bør utdannes til å møte spesialisthelsetjenestens kompetansebehov. Sett i lys av at behovet for barnesykepleierkompetanse er størst i spesialisthelsetjenesten fremstår forlag til forskrift for generell og lite konkret hva gjelder kunnskap og ferdigheter. En mer konkret forskrift vil ikke være til hinder for en arenauavhengig yrkesutøvelse.
1. Tjenestens fremtidige kompetansebehov
a. Master (både i internasjonal sammenheng, men også sett i lys av å sikre kunnskapsbasert praksis)
b. Bred kunnskap og ferdigheter i intensivbehandling til nyfødte, barn og unge:
i. Systematisk overvåkning
ii. Identifisere og vurdere symptomer på endring i akutt komplekse pasientsituasjoner
iii. Ser barnets behov, prioriterer og gjennomfører kompenserende intensivsykepleie ved svikt i grunnleggende behov.
iv. Er handlingskompetent i akutte og kritiske situasjoner
c. Bred kunnskap om og ferdigheter i bruk av teknologi og digitale verktøy. Bidra til innovasjon og implementering av nye verktøy i klinisk praksis.
2. Brukerens fremtidige behov for kompetanse i tjenesten
a. Avansert kunnskap om ernæringsutfordringer hos barn og unge
b. Avansert kunnskap om og ferdigheter og psykiske helseproblemer hos barn og unge
c. Bred kunnskap om sosiale mediers innvirkning på barn og unges hverdag
d. Bred kunnskap om behandling av barn og unge i eget hjem
e. Det kronisk syke barnet (ikke det samme som langvarig sykdom).
3. Retningslinjen er for vid og generell med tanke på at den skal dekke nasjonale krav og si noe om hva en barnesykepleier har kunnskap om og ferdigheter i. Utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning må vike for spesialisthelsetjenesten behov for en enhetlig utdanning innenfor barnesykepleie.
a. må standardisere utdanningen til mastergrad
b. Forslag til endring av tekst i § 2, 3. avsnitt: «Barnesykepleierutdanningen bidrar til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Målgruppen for barnesykepleie er premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade.» bør endres til «Barnesykepleierutdanningen bidrar til å styrke kvaliteten på spesialisthelsetjenestens kompetanse innenfor sykepleie til premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, smerte, akutt og kronisk sykdom og skade.»
c. Fjern punktet om veiledning av studenter, kollegaer etc.
d. Spesifisere barnesykepleierens verdigrunnlag.
6. Forslag til benevnelse av kompetanseområder (i-punkter er forslag til konkretiseringer av læringsutbyttene)
a. Barn og unge og deres familier i møte med helsetjenesten.
i. Normal vekst, utvikling, grunnleggende behov…
ii. Har bred kunnskap om kosthold og ernæring for barn, og implikasjoner på barnets fysiske og psykiske helse og sosiale liv.
b. Akutt og/eller kritisk syke barn.
i. Ta bort avansert hjerte- lungeredning, som ikke er spesifikk for barnesykepleieren.
ii. Har ferdigheter i å gjennomføre avansert barnesykepleie ved svikt i barnets grunnleggende behov.
c. Barn med sykdom, funksjonsnedsettelse, kroniske tilstander, langvarig sykdom og barnepalliasjon (vi mener det er viktig å skille på kronisk og langvarig, da kronisk innebærer livslang sykdom som man lære seg å mestre/leve med, mens langvarig inneholder håp om å bli frisk).
d. Barns psykiske helse, sosial påvirkning og sosiale vilkår.
i. Bred kunnskap om barn som pårørende
ii. Bred kunnskap om minoriteter (…) og religion
iii. Har kjennskap til sosiale mediers innvirkning på barn psykiske helse og selvbilde
iv. Selvskading og selvmord
e. Forskning, formidling, innovasjon og kvalitetsarbeid.
f. Etikk og verdigrunnlag.
i. Har avansert etisk kunnskap og ferdigheter inne etisk refleksjon
ii. Kunnskap om verdigrunnlaget til barnesykepleieren
g. Masterkompetanse. Vi mener barnesykepleierutdanningen skal være en masterutdanning.
7. Læringsutbyttebeskrivelsene for farmakologi må heves til avansert kunnskap. «Har avansert kunnskap om farmakologi, legemiddelhåndtering til barn og legemiddelregning»
9. Vi betrakter forslaget til retningslinje og læringsutbyttebeskrivelsen for lite konkrete til å kunne ivareta nasjonal standardisering av utdanningen.
11. Praksis, gjennomførbarhet:
a. Kravene til praksisveileder er ikke gjennomførbare
b. Kravene til utdanningsinstitusjonene: fremstår ikke gjennomførbar, sett i lys av dagens praksis for oppfølging. Utdanningsinstitusjonene legger for liten vekt på egen klinisk praksis. Bør stilles krav om jevnlig hospitering ved barneavdelinger på universitetssykehus og opprettelse av flere kombinerte stillinger mellom universitet og spesialisthelsetjenesten.
15. Ja, minst to år i spesialisthelsetjenesten