🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning

Lærernettverket for intensivsykepleieutdanningene i Norge

Høringsuttalelse fra lærernettverket for intensivsykepleieutdanningene i Norge.
Departement: Familiedepartementet
Dato: 26.02.2021 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra lærernettverket for intensivsykepleieutdanningene i Norge. Lærernettverket for intensivsykepleierutdanningene i Norge er et fora som består av lærere som jobber på mastergraden i intensivsykepleie på alle studiesteder i Norge. Lærernettverket ønsker å komme med følgene innspill til formålet med intensivsykepleieutdanningen, knyttet til § 2. Krav om mastergrad samsvarer med behovet for økt forskning- og fagutviklingsarbeid innen intensivsykepleie. Bolognaprosessen består av tre nivåer innen høyere utdanning; bachelor, master og Ph.d og i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk eksisterer ikke videreutdanning som et begrep. Lærernettverket er derfor overrasket over at Kunnskapsdepartementet har besluttet å tilby en hybrid-utdanning som avviker fra gradsstrukturen i Bolognaavtalen og Kvalitetsreformen fra 2003. Det er viktig og riktig at vårt fag er på et masternivå i fremtiden, på lik linje med andre spesialiseringer vi samarbeider med. Masterkompetanse bidrar til fleksibilitet i tjenesten, og er helt avgjørende for rekruttering til undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet, innen fagfeltet, for å kunne opprettholde en fremtidig intensivsykepleierutdanning. Lærernettverket mener derfor det er essensielt at framtidige intensivsykepleiere har en masterkompetanse og går et studieløp på 120 studiepoeng. Lærernettverket mener det er avgjørende at masterkompetansen er integrert i hele studieløpet. Universitets og høgskole (UH) sektoren har nå erfaring med avbrutte studieløp for intensivsykepleiere, og vi opplever at et halvt år til å gjennomføre/avslutte et masterprosjekt med tilhørende oppgave er for kort tid for mange studenter, som derfor fullfører studiet etter ordinær tid. Vi i UH sektoren ser behov for å starte med masterprosjektene tidligere i studieløpet, noe som vanskelig lar seg kombinere i studieløp der noen studenter ikke skal gjennomføre masteremnet. Konsekvensen av dette kan være at det må tilbys to separate studieløp, noe som neppe kan være intensjonen til Kunnskapsdepartementet. Studentene tilegner seg ikke en masterkompetanse kun ved den avsluttende masteroppgaven, men igjennom hele utdanningen, i alle emner og fra dag én på studiet. Det er vanskelig å se at sykepleiere som eventuelt avbryter utdanningen etter 90 studiepoeng ivaretar tjenestenes kompetansebehov i fremtiden – eller pasientenes behov for kompetanse i tjenestene i tilstrekkelig grad. Det må derfor stilles krav til at intensivsykepleiere som starter sin utdanning i dag skal ha en helhetlig og gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng. Behandling og ivaretakelse av intensivpasienten og deres pårørende krever intensivsykepleiere som jobber kunnskapsbasert med utgangspunkt i oppdatert fagkunnskap og bidrar i forsknings- og kvalitetsforbedrende arbeid for å videreutvikle faget. En masterkompetanse er avgjørende for at intensivsykepleiere, i samarbeid med resten av det tverrfaglige teamet, kan ha ivareta komplekse og akutt og eller kritisk syke intensivpasienter. Systematisk bruk av forskningsbasert kunnskap i sykehus kan redusere pasienters morbiditet og mortalitet. Å tilby to løp er derfor en alvorlig nedprioritering av intensivpasienters behov for kompetanse i fremtiden. Masterutdanningen skal gi kompetanse i vitenskapelige metoder og anvendelse av alle trinn i forskningsprosessen. Gjennomføring av masterutdanningen skal gi kompetanse i forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og i klinisk intensivsykepleie spesielt. Intensivsykepleiere er spesialister og jobber daglig med komplekse pasienter som er alvorlige syke. I takt med utviklingen i helsevesenet, har intensivsykepleiere ikke bare fått flere oppgaver, men også nye ansvarsområder. Dette er områder som spesielt er tydeliggjort under den pågående pandemien, hvor intensivsykepleieres spesialistrolle blir benyttet til opplæring av andre faggrupper og ledelse av pasientteam som tar vare på den kritisk syke pasienten. En intensivsykepleier har en selvstendig rolle, der avansert kunnskap og ferdigheter er avgjørende for å tilby pasientene gode tjenester. Utdanning på et masternivå er nøkkelen for å fortsatt kunne tilby denne avanserte kunnskapen til pasienter. På vegne av lærernettverkets medlemmer ved Universitetet i Sør-Øst Norge, Universitetet i Stavanger, Lovisenberg Diakonale Høgskole , Nord Universitet, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Universitetet i Agder, NTNU Gjøvik – Trondheim – Ålesund Universitetet i Tromsø Høgskulen på Vestlandet Randi Olsson Haave Universitetslektor NTNU Gjøvik, randi.o.haave@ntnu.no Michael Mortensen Høgskolelektor/ Ph.d.-stipendiat HVL Bergen, miahm@hvl.no Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"