Dato: 26.02.2021 Svartype: Med merknad Høring – RETHOS – Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning Høringssvar fra Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet 1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov? · Tittelen bør være: Forskrift om nasjonal retningslinje for masterstudium i intensivsykepleie Virkeområdet og formålet i paragraf 1 bør omformuleres: Forskriften gjelder for masterutdanning i intensivsykepleie, men med mulighet for å avstige etter 90 studiepoeng med fullført videreutdanning i intensivsykepleie. Etter vår mening vil ikke en intensivsykepleier med videreutdanning på 90 studiepoeng være i tråd med tjenestens framtidige kompetansebehov. Det vil en intensivsykepleier med mastergrad i intensivsykepleie inneha. · Retningslinjen er i stor grad i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov ved fullført mastergrad på 120 studiepoeng. 2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? · Brukerne vil ha behov for intensivsykepleiere med mastergrad. For at intensivsykepleieren skal være reflektert, kritisk og analytisk til det helsetilbudet som pasienten tilbys, bør intensivsykepleieren ha masterkompetanse tilsvarende 120 studiepoeng. · Innholdet i retningslinjen er i stor grad i tråd med fremtidige behov i helsetjenesten ved fullført mastergrad 120 studiepoeng. · Kompetanseområdene oppleves som konkrete og relevante. · For å tilfredsstille kandidatenes mulighet for å oppnå beskrevet kompetanseområder og læringsutbytter, bør det spesifiseres at opptakskravet til utdanningen er minimum to års somatisk yrkespraksis som sykepleier i spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. 3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? · Graden av omfang og detaljering oppleves som hensiktsmessig. · Godt utgangspunkt for utdanningsinstitusjoner til å utarbeide egne læringsutbytte beskrivelser, hvor retningslinjens innhold ivaretas. 4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen? · I stor grad. 5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? · I stor grad. 6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? · Det er behov for å beskrive intensivsykepleierens evne til å ta vare på seg selv, og intensivsykepleieren som profesjonsutøver og inneha profesjonsidentitet. Forslag til læringsutbyttebeskrivelse innen dette kompetanseområdet: Kunnskap Kandidaten a) har inngående kunnskap om intensivsykepleierens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdes historie og tradisjon b) har inngående kunnskap om intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling c) har inngående kunnskap om forhold som fremmer og hemmer et godt og meningsfylt arbeidsmiljø d) har inngående kunnskap om forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i utøvelsen av intensivsykepleie Ferdigheter Kandidaten a) kan analysere intensivsykepleierens kompetanseområde og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområde b) kan identifisere faktorer i arbeidsforholdet som virker inn på intensivsykepleierens egen og kollegaers helse c) kan identifisere effektive mestringsstrategier i en utfordrende arbeidshverdag Generell kompetanse Kandidaten a) kan analysere faglige problemstillinger og innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten b) kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens avanserte kliniske rolle i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger c) kan vurdere tiltak som øker egen mestring og arbeidsglede i å jobbe i et miljø med potensielt stressende og uoversiktlige situasjoner, høye krav om kvalitet og omstilling. d) kan analysere helsefremmende tiltak i arbeidet på egen og arbeidsplassens vegne · Og et punkt om å kunne anvende kulturkompetanse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivsykepleie 7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? · Det bør spesifiseres at studenten skal tilbys praksis ved intensivavdelinger med intensivnivåer på minimum nivå 1 og 2 jf. Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge, 2014, og postoperativ avdeling. · Bra at omfanget av praksisstudier er konkretisert. Vi mener det vil føre til en bedre nasjonal standardisering. 8. Bør retningslinjen definere tidsbruk til simulering og ferdighetstrening? · Nei. 9. Er fordelingen mellom praksisstudier og simulering/ferdighetstrening hensiktsmessig og gjennomførbar? · Ja. 10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene? · Ja. · Det savnes felles kompetanseområder – overskrifter, for alle ABIOK utdanningene. · Læringsutbyttene ved noen kompetanseområder burde vært like for utdanningene. For eksempel ved: o Forskning, kvalitetsarbeid og formidling o Masteroppgave Andre kommentarer/innspill Krav om klinisk praksis for opptak For å tilfredsstille kandidatenes mulighet for å oppnå beskrevet kompetanseområder og læringsutbytter, bør det spesifiseres at opptakskravet til utdanningen er minimum to års somatisk yrkespraksis som sykepleier i spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
