Dato: 28.02.2021 Svartype: Med merknad Høringssvar fra St Olav på forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning 1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov? Fagmiljøene ved intensiv- og overvåkningsenhetene har diskutert hvorvidt avstigningsmuligheten etter 90 stp er framtidsrettet. Målet må være at forskriften legger til rette for at intensivsykepleierutdanningen blir en to-årig integrert mastergrad. På grunn av stor mangel på intensivsykepleiere vil det foreløpig være hensiktsmessig med en av- og påstigningsmulighet til fullføring av mastergraden. 2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Se kommentarer til spørsmål 1 og 6. 3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Forslaget har relativt få læringsutbytter, er lite detaljert og er mer overordnet enn for eksempel forslaget til forskrift til anestesisykepleierutdanningen. Dette ivaretar utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og stor grad av lokal tilpasning. Risikoen er at studieplanene ved landets intensivsykepleierutdanninger blir ulike og at kandidatene ikke får felles sluttkompetanse, noe som igjen kan bli en utfordring for arbeidsgiverne. 4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen? Ok med de endringer som forslås under punkt 7. 5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Forslaget oppleves dekkende, men er relativt overordnet og lite detaljert. Forskjellene på detaljeringsgraden i forslagene til ABIO-utdanningene er i seg selv en risiko med tanke på nasjonal standardisering. 6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? · I formålet brukes begrepet «hyppige og raske fokusskifter og krevende mellommenneskelige møter» Foreslås skiftet ut med «akutt kritisk syke» · I formålet brukes begreper «familiesentrert sykepleie». Foreslås skiftet ut med «helhetlig sykepleie» · Kapittel 2 § 4 punkt d: bytt ut «stressrespons» med «kroppens stressreaksjon» · Kapittel 2 § 5 punkt c: tungt språk · Kapittel 3 § 7 punkt c: føy til … og kommunikasjon · Kapittel 3 § 8 nytt punkt c: Kan utøve etisk refleksjon i utøvelsen av intensivsykepleie · Kapittel 4 § 10 nytt punkt e: har inngående kunnskap om veiledning og veiledningsmetodikk · § 23 Praksisstudier: Veiledning kan ivaretas av veilederteam osv. Bytt ut kan med skal. · Kapittel 6 § 16: nytt punkt b: har avansert kunnskap om noninvasiv og invasiv respirasjonsstøttende behandling · Kapittel 6 § 17 punkt a foreslås endret til: kan selvstendig administrere noen former for respirasjonsstøttende behandling. 7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Praksiskapasiteten er en flaskehals. Ved å øke kunnskapskravet og samtidig redusere på ferdighetskravet knyttet til respiratorbehandling, vil praksiskapasiteten bli bedre og omfanget av utdanningen være gjennomførbart. Det vil også bedre gjennomføringen på sikt ved å legge inn et læringsutbytte om veiledningskompetanse. «Veiledning kan ivaretas av veilederteam…» osv. Bytt ut kan med skal. 8. Bør retningslinjen definere tidsbruk til simulering og ferdighetstrening? Simulering og ferdighetstrening er viktige læringsaktiviteter. Dersom dette skal tidfestes, må det være i tillegg til praksisstudiene, og det må være gjennomførbart. Det må følge med finansiering av utstyr, vedlikehold, areal og instruktører. 9. Er fordelingen mellom praksisstudier og simulering/ferdighetstrening hensiktsmessig og gjennomførbar? 10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene. De 5 retningslinjeforslagene er ulike i inndeling i kompetanseområder, omfang og nivå på læringsutbytter, og detaljeringsgrad. Felles temaer/innhold og muligheten for felles undervisning synes ikke å ha vært tilstrekkelig vektlagt i utformingen av retningslinjeforslagene. En mere lik inndeling og benevning av kompetanseområder vil være hensiktsmessig. Både i forslag til barnesykepleierutdanning og anestesisykepleie omhandler det første kompetanseområdet spesialsykepleierspesialiteten som fag og profesjon. Dette bør gjøres likt for de øvrige utdanningene. Likedan bør de siste 30 (60) stp knyttet til fordypning ha en lik benevning av dette kompetanseområdet. «Masterkompetanse» er ingen god benevning når hele utdanningen skal være på masternivå. Det er ønskelig med 2 års klinisk erfaring som opptakskrav. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
