Svar til høring om endringer i barnehageloven - plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart Det henvises til regjeringens høring om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper, datert 26.11.2020.
Regjeringen ønsker å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og plikten legges på barnehagen. Jeg støtter ikke regjeringens foreslåtte endring av barnehageloven.
Forslaget i høringen tar til orde for at alle landets barn skal vurderes, for å sikre at barnehagen avdekker eventuelle norskspråklige utfordringer hos enkeltbarn. Dette begrunnes med at noen barn starter i skolen uten å kunne godt nok norsk og derfor står i fare for å falle utenfor i undervisningen. Barns behov for særskilt norskopplæring i skolen er ikke en konsekvens av mangelfull vurderingspraksis i barnehagen. Tall viser at barnehagen fanger opp og iverksetter tiltak for langt flere barn enn de som får vedtak om særskilt norskopplæring ved skolestart. For skoleåret 2019-2020 ble det gjort 4 782 vedtak om særskilt norskopplæring for førsteklassingene. Samtidig viser Utdanningsdirektoratets statistikk at godt over 11 500 barnehagebarn mottok tiltak for å styrke sin norskspråklige utvikling. Dette kan vurderes slik at barnehagene fanger opp, og iverksetter tiltak for langt flere barn enn de som får vedtak om særskilt norskopplæring ved skolestart. Dermed er det liten grunn til å slå fast at vedtakene om særskilt norskopplæring i første klasse, er en følge av at barnehagene overser flerspråklige barns utfordringer.
Arbeidet med språk og språkmiljø prioriteres allerede svært høyt i barnehagene. Barnehagelærere gjør kontinuerlige vurderinger av barns allsidige utvikling, inkludert språk. Språkarbeidet, og barnehagens plikt til å vurdere alle barns språkutvikling, er også̊godt ivaretatt i dagens rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2017).
Barns språktilegnelse tar tid og ikke kan påskyndes med standardiserte verktøy. Dette gjelder særlig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig. Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok kvalifiserte ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer. Forskning viser at flerspråklige barn som regel følger en annen språkutvikling enn enspråklige barn. Det å tilegne seg et andre- eller tredjespråk på̊et så godt nivå̊at det kan brukes som undervisningsspråk, er en prosess som forskere hevder normalt kan ta mellom tre og sju år. Det er store individuelle forskjeller mellom barn, og det må tas hensyn til.
Barnehagene verken trenger eller ønsker en lov som forplikter oss til å vurdere alle barns norskkunnskaper. Det barnehageansatte trenger er anerkjennelse for at deres arbeid er komplekst. Det som skal til for at barn skal bli inkludert i samtaler, lek og samvær og på̊den måten lære språk, er nok kvalifiserte barnehagelærere og ansatte. Her bør heller ressursene brukes på flere og kompetente ansatte som kan tilrettelegge for dette, ikke enda et nytt krav om språkkartlegging og nye verktøy. Ja til bedre bemanning i barnehagene! Nei til lovfestet plikt om vurdering!
Regjeringen ønsker å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og plikten legges på barnehagen. Jeg støtter ikke regjeringens foreslåtte endring av barnehageloven.
Forslaget i høringen tar til orde for at alle landets barn skal vurderes, for å sikre at barnehagen avdekker eventuelle norskspråklige utfordringer hos enkeltbarn. Dette begrunnes med at noen barn starter i skolen uten å kunne godt nok norsk og derfor står i fare for å falle utenfor i undervisningen. Barns behov for særskilt norskopplæring i skolen er ikke en konsekvens av mangelfull vurderingspraksis i barnehagen. Tall viser at barnehagen fanger opp og iverksetter tiltak for langt flere barn enn de som får vedtak om særskilt norskopplæring ved skolestart. For skoleåret 2019-2020 ble det gjort 4 782 vedtak om særskilt norskopplæring for førsteklassingene. Samtidig viser Utdanningsdirektoratets statistikk at godt over 11 500 barnehagebarn mottok tiltak for å styrke sin norskspråklige utvikling. Dette kan vurderes slik at barnehagene fanger opp, og iverksetter tiltak for langt flere barn enn de som får vedtak om særskilt norskopplæring ved skolestart. Dermed er det liten grunn til å slå fast at vedtakene om særskilt norskopplæring i første klasse, er en følge av at barnehagene overser flerspråklige barns utfordringer.
Arbeidet med språk og språkmiljø prioriteres allerede svært høyt i barnehagene. Barnehagelærere gjør kontinuerlige vurderinger av barns allsidige utvikling, inkludert språk. Språkarbeidet, og barnehagens plikt til å vurdere alle barns språkutvikling, er også̊godt ivaretatt i dagens rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2017).
Barns språktilegnelse tar tid og ikke kan påskyndes med standardiserte verktøy. Dette gjelder særlig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig. Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok kvalifiserte ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer. Forskning viser at flerspråklige barn som regel følger en annen språkutvikling enn enspråklige barn. Det å tilegne seg et andre- eller tredjespråk på̊et så godt nivå̊at det kan brukes som undervisningsspråk, er en prosess som forskere hevder normalt kan ta mellom tre og sju år. Det er store individuelle forskjeller mellom barn, og det må tas hensyn til.
Barnehagene verken trenger eller ønsker en lov som forplikter oss til å vurdere alle barns norskkunnskaper. Det barnehageansatte trenger er anerkjennelse for at deres arbeid er komplekst. Det som skal til for at barn skal bli inkludert i samtaler, lek og samvær og på̊den måten lære språk, er nok kvalifiserte barnehagelærere og ansatte. Her bør heller ressursene brukes på flere og kompetente ansatte som kan tilrettelegge for dette, ikke enda et nytt krav om språkkartlegging og nye verktøy. Ja til bedre bemanning i barnehagene! Nei til lovfestet plikt om vurdering!
Med vennlig hilsen
Anders Kvinen Kaldheim - Barnehagelærer
Anders Kvinen Kaldheim - Barnehagelærer