Høringssvar på forslag til endringer i barnehageloven, om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart med mer.
Aurora steinerbarnehage støtter Steinerbarnehageforbundets høringssvar
Steinerbarnehageforbundet støtter ikke forslaget til endring av barnehageloven lagt frem i høringsbrev av 26. november 2020. Alle barnehager er allerede pålagt å legge til rette for barns helhetlige utvikling, herunder barns språkutvikling, gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen.
Forslaget oppfattes som en omkamp av liknende forslag som ble avvist i 2016 og i 2019. I lovbehandlingen av språknorm for 5-åringene i 2019 ble det slått fast at det ikke skal åpnes for mer omfattende dokumentasjon av barnehagebarn. Forslaget som er på høring innebærer en utvidet dokumentasjon av alle barn. Når vi leser høringsnotatet, står det tydelig at den foreslåtte plikten ikke omfatter plikt til kartlegging og iverksetting av tiltak, men det er vanskelig å se for seg at en systematisk vurdering ikke vil bære preg av standardisert kartlegging.
Arbeidet med språk og språkmiljø prioriteres høyt i barnehagene og i Rammeplanen. Barnehagepedagogene skal vurdere om enkeltbarn har behov for ekstra tiltak, og deretter følge opp disse behovene. Dette gjøres for det barnet som har behov, ikke for alle barn. Vi mener at en pålagt plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper, vil gå på bekostning av barnehagepersonalet mulighet og ressurser til å fokusere på de barna som barnehagepersonalet allerede vet har behov for ekstra tilrettelegging.
Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen, og er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid og ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer. Tilrettelegging er spesielt viktig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig. Det er viktig å påpeke at å være et flerspråklig barn er en berikelse, ikke et problem. Å lære flere språk på samme tid, er mer krevende. Det krever både mer konsentrasjon og mer tid. Hvorfor er det ikke skrevet noe om morsmålsassistentene/ lærerne i dette høringsnotatet? Mange av disse er forsvunnet ut av barnehagen, noe som vi undrer oss over. Det er viktig for flerspråklige barn å få støtte i sitt morsmål for å kunne lære et andrespråk i barnehagealder.
Det er store individuelle forskjeller mellom barn og det må tas hensyn til. I barnehagen er det helt avgjørende at den voksne har evne til å skape en tilstedeværende, varm og kjærlig relasjon til hvert enkelt barn. Å se hvert barn handler også om å vurdere barnets behov for ekstra tilrettelegging. Dette er sentrale deler av barnehagepedagogens arbeidsområder, og vi legger til grunn at barnehagelærere har kunnskap og vurderingsevne som gjør dem i stand til å følge opp rammeplanens intensjoner på en god måte. En innføring av plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper kan oppfattes som en undergraving av barnehageprofesjonen.
En vurderings- og rapporteringsplikt vil ikke gi barn bedre norskkunnskaper, men vil gi mer byråkrati for de ansatte og mindre tid til blant annet arbeid med god språkutvikling. Forslaget pålegger barnehagelærere å bruke tid på vurdering og kartlegging av barn som ikke trenger en slik vurdering, i en situasjon hvor tid i mange tilfeller er en knapphetsfaktor på grunn av for dårlig bemanning.
Hvis regjeringen er bekymret for kvalitet på språkarbeidet samt observasjon og vurdering, bør de heller endre bemanningsnormen og gi barnehagene en enda bedre mulighet til oppfølging av hvert enkelt barn, til å tilpasse barnehagetilbudet og til å gi ekstra støtte til barn som trenger det, inkludert støtte til utvikling av norsk språk.
Steinerbarnehageforbundet
Aurora steinerbarnehage
Aurora steinerbarnehage støtter Steinerbarnehageforbundets høringssvar
Steinerbarnehageforbundet støtter ikke forslaget til endring av barnehageloven lagt frem i høringsbrev av 26. november 2020. Alle barnehager er allerede pålagt å legge til rette for barns helhetlige utvikling, herunder barns språkutvikling, gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen.
Forslaget oppfattes som en omkamp av liknende forslag som ble avvist i 2016 og i 2019. I lovbehandlingen av språknorm for 5-åringene i 2019 ble det slått fast at det ikke skal åpnes for mer omfattende dokumentasjon av barnehagebarn. Forslaget som er på høring innebærer en utvidet dokumentasjon av alle barn. Når vi leser høringsnotatet, står det tydelig at den foreslåtte plikten ikke omfatter plikt til kartlegging og iverksetting av tiltak, men det er vanskelig å se for seg at en systematisk vurdering ikke vil bære preg av standardisert kartlegging.
Arbeidet med språk og språkmiljø prioriteres høyt i barnehagene og i Rammeplanen. Barnehagepedagogene skal vurdere om enkeltbarn har behov for ekstra tiltak, og deretter følge opp disse behovene. Dette gjøres for det barnet som har behov, ikke for alle barn. Vi mener at en pålagt plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper, vil gå på bekostning av barnehagepersonalet mulighet og ressurser til å fokusere på de barna som barnehagepersonalet allerede vet har behov for ekstra tilrettelegging.
Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen, og er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid og ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer. Tilrettelegging er spesielt viktig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig. Det er viktig å påpeke at å være et flerspråklig barn er en berikelse, ikke et problem. Å lære flere språk på samme tid, er mer krevende. Det krever både mer konsentrasjon og mer tid. Hvorfor er det ikke skrevet noe om morsmålsassistentene/ lærerne i dette høringsnotatet? Mange av disse er forsvunnet ut av barnehagen, noe som vi undrer oss over. Det er viktig for flerspråklige barn å få støtte i sitt morsmål for å kunne lære et andrespråk i barnehagealder.
Det er store individuelle forskjeller mellom barn og det må tas hensyn til. I barnehagen er det helt avgjørende at den voksne har evne til å skape en tilstedeværende, varm og kjærlig relasjon til hvert enkelt barn. Å se hvert barn handler også om å vurdere barnets behov for ekstra tilrettelegging. Dette er sentrale deler av barnehagepedagogens arbeidsområder, og vi legger til grunn at barnehagelærere har kunnskap og vurderingsevne som gjør dem i stand til å følge opp rammeplanens intensjoner på en god måte. En innføring av plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper kan oppfattes som en undergraving av barnehageprofesjonen.
En vurderings- og rapporteringsplikt vil ikke gi barn bedre norskkunnskaper, men vil gi mer byråkrati for de ansatte og mindre tid til blant annet arbeid med god språkutvikling. Forslaget pålegger barnehagelærere å bruke tid på vurdering og kartlegging av barn som ikke trenger en slik vurdering, i en situasjon hvor tid i mange tilfeller er en knapphetsfaktor på grunn av for dårlig bemanning.
Hvis regjeringen er bekymret for kvalitet på språkarbeidet samt observasjon og vurdering, bør de heller endre bemanningsnormen og gi barnehagene en enda bedre mulighet til oppfølging av hvert enkelt barn, til å tilpasse barnehagetilbudet og til å gi ekstra støtte til barn som trenger det, inkludert støtte til utvikling av norsk språk.
Steinerbarnehageforbundet
Aurora steinerbarnehage