Bufdir viser til Kunnskapsdepartementets høringsnotat der det foreslås endringer i Barnehageloven. Endringen går ut på å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Plikten til å vurdere norskkunnskaper hos barn som går i barnehage, foreslås lagt på barnehagen, og plikten til å vurdere norskkunnskaper hos barn som ikke går i barnehage, foreslås lagt på kommunen. Formålet er å identifisere barn som har behov for oppfølging, slik at barnet så tidlig som mulig, og ut fra sine egne behov, kan få den hjelpen det trenger til å utvikle sine norskkunnskaper før skolestart. Slik skal tiltaket forhindre at barna faller utenfor sosialt, og gi barna et bedre grunnlag for læring når de begynner på skolen. Det følger rapporteringsplikt om vurderingen.
Høringen inneholder også et forslag om å presisere reglene om statlig tilsyn, klageinstans og veiledning overfor fylkeskommunene.
Bufdir støtter forslaget om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Vi støtter også kravet om rapportering av vurderingene og en presisering av reglene om statlig tilsyn, klageinstans og veiledning overfor fylkeskommunene.
Barnehagenes plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart i barnehage , for barn som ikke går i barnehage ligger plikten i kommunen.
Departementet viser til at god språkutvikling i tiden før skolestart er av stor betydning for barns trivsel og følelse av mestring i hverdagen og for senere læring. Gode språkferdigheter kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i skolen og har betydning for utvikling av barnas sosiale kompetanse.
Regjeringen er opptatt av å finne en måte å sikre at alle barns norskkunnskaper kan bli vurdert og foreslår at kommunen får en lovbestemt plikt til å tilby vurdering av norskkunnskapene til barn under opplæringspliktig alder som ikke går i barnehage. Det vil være kommunen selv som velger hvor vurderingen av disse barnas norskkunnskaper skal skje; det kan være i barnehagen, på helsestasjonen eller et annet egnet sted. Hensikten med å vurdere barns norskkunnskaper, er å vurdere behovet for videre kartlegging og eventuelle tiltak for å bedre norskkunnskapene før skolestart.
Bufdir er enig i at samiske barn ivaretas best ved at departementet samarbeider med Sametinget for å vurdere hvordan samiskkunnskapene til barn som skal ha opplæring i og på samisk, skal vurderes for en eventuell kartlegging før skolestart.
For å oppnå formålet med lovendringen, er det viktig at barnehager og kommuner kommer i gang med vurderingen av barnas norskkunnskaper i god tid før skolestart. Det vil ta tid å vurdere hvert enkelt barn, deretter vurdere og gjennomføre kartlegging av barn som er identifisert med behov for oppfølging, for så å vurdere og gjennomføre nødvendige oppfølgingstiltak. Departementet mener at variasjoner lokalt med hensyn til størrelsen på barnekull og hvordan barnehagen eller kommunen velger å organisere gjennomføringen av vurderingen, taler for at loven ikke regulerer særskilt ved hvilken alder norskkunnskapene skal vurderes. Det bør være opp til lokalt skjønn å avgjøre når vurderingen av det enkelte barn skal foregå. Departementet legger til grunn at barnehager og kommuner følger opp intensjonen med forslaget og gjennomfører vurderingen så tidlig at de aktuelle barna får støtte og oppfølging i god tid før skolestart.
Dagens regelverk har ikke en spesifikk lovbestemt plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper for å følge opp med grundigere kartlegging og tilbud om hjelp til å styrke norskkunnskaper. Departementet legger til grunn at oppfølgingen av enkeltbarn med behov for støtte i norskutviklingen er dekket av gjeldende regelverk. Departementet peker på at det må være opp til foreldrene om de ønsker slik særskilt oppfølging av sitt barn, og vurderingen av norskkunnskaper bør dermed også være frivillig.
Departementet foreslår derfor krav om tillatelse fra barnets foreldre før kommunen kan gjennomføre vurderingen av barnets norskkunnskaper. Videre foreslår departementet, på samme måte som i nåværende regulering av rett til spesialpedagogisk hjelp, at foreldrene til barnet har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i vurderingen. Uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke, vil barnets foreldre være en ressurs ved vurdering av hvilke barn som har behov for en nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper. Foreldre vil kunne bidra med informasjon og formidle eventuelle bekymringer dersom de opplever at barnet deres ikke forstår eller snakker godt nok norsk til at det kan utvikle seg i lek og læring i samvær med andre barn og voksne. Barnehagen og kommunen må derfor sikre at det er god og tillitsbasert kommunikasjon mellom barnets foreldre og den instansen som har ansvar for vurderingen, slik at foreldrenes kunnskap om eget barn kan inngå i vurderingen.
KD understreker at når kommunen eller barnehagen behandler personopplysninger, må behandlingen være i samsvar med gjeldende personvernregelverk (personopplysningsloven og personvernforordningen)
Bufdir støtter KDs forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper i barnehager og kommuner. Vi støtter også at kommuner og barnehager får mulighet til å vurdere hvordan de gjennomfører plikten, i hvilken alder det skjer. Det er også viktig at det skjer i samarbeid med foreldrene med barnet og etter gjeldende lov om personalopplysninger og personvern.
Bufdir støtter forslaget, men stiller spørsmål ved at rammene for kommunenes og barnehagenes gjennomføring av vurderingen ikke i større grad fremgår av forslaget.
- Det fremgår hverken hvordan eller på hvilket grunnlag vurderingene skal gjøres, ei heller når, eksempelvis i hvilken alder eller på hvilket tidspunkt ift. skolestart, vurderingen skal gjøres. Det sies heller ikke noe ift. hvem som skal gjennomføre vurderingen og hvilken kompetanse som kreves for å kunne gjøre en god vurdering. Dette gir rom for store forskjeller mht. kvalitet, omfang, innhold osv som vi finner uheldig.
Bufdir har derfor noen merknader til forslaget:
· Det bør fastsettes et tidsperspektiv for når kartleggingen skal være ferdigstilt slik at det blir tilstrekkelig tid til å kunne iverksette aktuelle tiltak som bedrer kunnskapene for det enkelte barn før skolestart. (Vurderingen bør gjøres i god tid før skolestart, senest før x alder.)
· Barnehagen/kommunen må sikre at det er tilstrekkelige ressurser til å faktisk kunne følge opp jf. eksisterende regelverk. Det er ulik modenhet på barn i barnehagealder og det er uklart om barnehageansatte alltid kan skille ut norskkunnskaper fra modenhet og barnets generelle språkkunnskaper. Det er viktig at barns språkkunnskaper også vurderes generelt slik at barn med andre typer språkvansker, som kan trenge spesialpedagogisk innsats for å mestre skolegang, også fanges opp.
· Bufdir foreslår at det utarbeides verktøy nasjonalt for å gjennomføre vurderingene slik at det ikke åpnes for store subjektive kvalitetsforskjeller .
· Barnehagene/kommunene må få opplæring i gjennomføring av vurderingene og i valg av aktuelle tiltak som kan møte de ulike behovene.
Rapporteringsplikt for barnehagen, (jf punkt 2.4.2.2.) og kommunene (punkt 2.4.3). Departementet presiserer at rapporteringen ikke skal inneholde selve vurderingene som er gjort eller resultatet av dem, bare at norskkunnskapene til alle barna i barnehagen er vurdert. Det legges opp til en enkel rapportering ved å utvide BASIL-rapporteringen.
Bufdir mener at barnehagene/kommunene gjennom rapporteringsplikten også må rapportere på hvor mange barn som har behov for ekstra innsats for å få tilstrekkelige norskkunnskaper/språkkunnskaper og hva slags tiltak som er iverksatt for disse og med hvilket tidsperspektiv.
Departementet ønsket tilbakemelding fra Bufdir om innspill til forslaget om rapporteringsplikten, særlig om det finnes alternative måter å innrette rapporteringen på.
Bufdir har ingen forslag til alternative rapporteringsformer. Bufdir har heller ingen innspill til valg av alternative lovformuleringer knyttet til § 39 a og § 39 b
Høringen inneholder også et forslag om å presisere reglene om statlig tilsyn, klageinstans og veiledning overfor fylkeskommunene.
Bufdir støtter forslaget om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Vi støtter også kravet om rapportering av vurderingene og en presisering av reglene om statlig tilsyn, klageinstans og veiledning overfor fylkeskommunene.
Barnehagenes plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart i barnehage , for barn som ikke går i barnehage ligger plikten i kommunen.
Departementet viser til at god språkutvikling i tiden før skolestart er av stor betydning for barns trivsel og følelse av mestring i hverdagen og for senere læring. Gode språkferdigheter kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i skolen og har betydning for utvikling av barnas sosiale kompetanse.
Regjeringen er opptatt av å finne en måte å sikre at alle barns norskkunnskaper kan bli vurdert og foreslår at kommunen får en lovbestemt plikt til å tilby vurdering av norskkunnskapene til barn under opplæringspliktig alder som ikke går i barnehage. Det vil være kommunen selv som velger hvor vurderingen av disse barnas norskkunnskaper skal skje; det kan være i barnehagen, på helsestasjonen eller et annet egnet sted. Hensikten med å vurdere barns norskkunnskaper, er å vurdere behovet for videre kartlegging og eventuelle tiltak for å bedre norskkunnskapene før skolestart.
Bufdir er enig i at samiske barn ivaretas best ved at departementet samarbeider med Sametinget for å vurdere hvordan samiskkunnskapene til barn som skal ha opplæring i og på samisk, skal vurderes for en eventuell kartlegging før skolestart.
For å oppnå formålet med lovendringen, er det viktig at barnehager og kommuner kommer i gang med vurderingen av barnas norskkunnskaper i god tid før skolestart. Det vil ta tid å vurdere hvert enkelt barn, deretter vurdere og gjennomføre kartlegging av barn som er identifisert med behov for oppfølging, for så å vurdere og gjennomføre nødvendige oppfølgingstiltak. Departementet mener at variasjoner lokalt med hensyn til størrelsen på barnekull og hvordan barnehagen eller kommunen velger å organisere gjennomføringen av vurderingen, taler for at loven ikke regulerer særskilt ved hvilken alder norskkunnskapene skal vurderes. Det bør være opp til lokalt skjønn å avgjøre når vurderingen av det enkelte barn skal foregå. Departementet legger til grunn at barnehager og kommuner følger opp intensjonen med forslaget og gjennomfører vurderingen så tidlig at de aktuelle barna får støtte og oppfølging i god tid før skolestart.
Dagens regelverk har ikke en spesifikk lovbestemt plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper for å følge opp med grundigere kartlegging og tilbud om hjelp til å styrke norskkunnskaper. Departementet legger til grunn at oppfølgingen av enkeltbarn med behov for støtte i norskutviklingen er dekket av gjeldende regelverk. Departementet peker på at det må være opp til foreldrene om de ønsker slik særskilt oppfølging av sitt barn, og vurderingen av norskkunnskaper bør dermed også være frivillig.
Departementet foreslår derfor krav om tillatelse fra barnets foreldre før kommunen kan gjennomføre vurderingen av barnets norskkunnskaper. Videre foreslår departementet, på samme måte som i nåværende regulering av rett til spesialpedagogisk hjelp, at foreldrene til barnet har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i vurderingen. Uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke, vil barnets foreldre være en ressurs ved vurdering av hvilke barn som har behov for en nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper. Foreldre vil kunne bidra med informasjon og formidle eventuelle bekymringer dersom de opplever at barnet deres ikke forstår eller snakker godt nok norsk til at det kan utvikle seg i lek og læring i samvær med andre barn og voksne. Barnehagen og kommunen må derfor sikre at det er god og tillitsbasert kommunikasjon mellom barnets foreldre og den instansen som har ansvar for vurderingen, slik at foreldrenes kunnskap om eget barn kan inngå i vurderingen.
KD understreker at når kommunen eller barnehagen behandler personopplysninger, må behandlingen være i samsvar med gjeldende personvernregelverk (personopplysningsloven og personvernforordningen)
Bufdir støtter KDs forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper i barnehager og kommuner. Vi støtter også at kommuner og barnehager får mulighet til å vurdere hvordan de gjennomfører plikten, i hvilken alder det skjer. Det er også viktig at det skjer i samarbeid med foreldrene med barnet og etter gjeldende lov om personalopplysninger og personvern.
Bufdir støtter forslaget, men stiller spørsmål ved at rammene for kommunenes og barnehagenes gjennomføring av vurderingen ikke i større grad fremgår av forslaget.
- Det fremgår hverken hvordan eller på hvilket grunnlag vurderingene skal gjøres, ei heller når, eksempelvis i hvilken alder eller på hvilket tidspunkt ift. skolestart, vurderingen skal gjøres. Det sies heller ikke noe ift. hvem som skal gjennomføre vurderingen og hvilken kompetanse som kreves for å kunne gjøre en god vurdering. Dette gir rom for store forskjeller mht. kvalitet, omfang, innhold osv som vi finner uheldig.
Bufdir har derfor noen merknader til forslaget:
· Det bør fastsettes et tidsperspektiv for når kartleggingen skal være ferdigstilt slik at det blir tilstrekkelig tid til å kunne iverksette aktuelle tiltak som bedrer kunnskapene for det enkelte barn før skolestart. (Vurderingen bør gjøres i god tid før skolestart, senest før x alder.)
· Barnehagen/kommunen må sikre at det er tilstrekkelige ressurser til å faktisk kunne følge opp jf. eksisterende regelverk. Det er ulik modenhet på barn i barnehagealder og det er uklart om barnehageansatte alltid kan skille ut norskkunnskaper fra modenhet og barnets generelle språkkunnskaper. Det er viktig at barns språkkunnskaper også vurderes generelt slik at barn med andre typer språkvansker, som kan trenge spesialpedagogisk innsats for å mestre skolegang, også fanges opp.
· Bufdir foreslår at det utarbeides verktøy nasjonalt for å gjennomføre vurderingene slik at det ikke åpnes for store subjektive kvalitetsforskjeller .
· Barnehagene/kommunene må få opplæring i gjennomføring av vurderingene og i valg av aktuelle tiltak som kan møte de ulike behovene.
Rapporteringsplikt for barnehagen, (jf punkt 2.4.2.2.) og kommunene (punkt 2.4.3). Departementet presiserer at rapporteringen ikke skal inneholde selve vurderingene som er gjort eller resultatet av dem, bare at norskkunnskapene til alle barna i barnehagen er vurdert. Det legges opp til en enkel rapportering ved å utvide BASIL-rapporteringen.
Bufdir mener at barnehagene/kommunene gjennom rapporteringsplikten også må rapportere på hvor mange barn som har behov for ekstra innsats for å få tilstrekkelige norskkunnskaper/språkkunnskaper og hva slags tiltak som er iverksatt for disse og med hvilket tidsperspektiv.
Departementet ønsket tilbakemelding fra Bufdir om innspill til forslaget om rapporteringsplikten, særlig om det finnes alternative måter å innrette rapporteringen på.
Bufdir har ingen forslag til alternative rapporteringsformer. Bufdir har heller ingen innspill til valg av alternative lovformuleringer knyttet til § 39 a og § 39 b