Høringssvar - forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper:
Vi viser til forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart, datert 26.11.20.
Regjeringen ønsker å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og plikten legges på barnehagen.
Barns behov for særskilt norskopplæring i skolen er ikke automatisk en konsekvens av mangelfull vurderingspraksis i barnehagen. Å slå fast at vedtakene om særskilt norskopplæring i første klasse er en følge av at barnehagene overser flerspråklige barns utfordringer vurderer vi er å trekke litt raske slutninger. Og hvis målet er at flere barn skal ha et bedre språkgrunnlag når de kommer til skolen, burde tiltakene i større grad rettes mot ressurser og det bør i stedet utarbeides et verktøy for å vurdere barnehagens språkmiljø. Et slikt verktøy ville kunne aktivt bidra til at alle barn blir sikret et aktivt og rikt språkmiljø i barnehagen. På denne måten vil det være barnehagen som skal vurderes og kartlegges, og får gode verktøy for å forbedre praksis, og ikke enkeltbarn.
Vi er enige i at norsk språk er et viktig redskap for å klare seg i små og store sosiale og faglige fellesskap, i skole og yrkessammenheng. Dette gjelder særlig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig. Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok kvalifiserte ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer.
Arbeidet med språk og språkmiljø prioriteres allerede høyt i barnehagene. Barnehagelærere gjør kontinuerlige vurderinger av barns allsidige utvikling, inkludert språk. Språkarbeidet, og barnehagens plikt til å vurdere alle barns språkutvikling, er også̊ godt ivaretatt i dagens rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2017).
Forskning viser at flerspråklige barn som regel følger en annen språkutvikling enn enspråklige barn. Det å tilegne seg et andre- eller tredjespråk på̊ et så godt nivå̊ at det kan brukes som undervisningsspråk, er en prosess som forskere hevder normalt kan ta mellom tre og sju år. Det er store individuelle forskjeller mellom barn, og det må tas hensyn til.
Barnehagene verken trenger eller ønsker en lov som forplikter oss til å vurdere alle barns norskkunnskaper. Det barnehageansatte trenger er anerkjennelse for at deres arbeid er komplekst.
Det som skal til for at barn skal bli inkludert i samtaler, lek og samvær og på̊ den måten lære språk, er nok kvalifiserte barnehagelærere og ansatte. Her bør heller ressursene brukes på flere og kompetente ansatte gjennom hele barnehagedagen som kan tilrettelegge for dette, ikke enda et nytt krav om språkkartlegging og nye verktøy.
Hvis det fra statens side besluttes at norskkunnskapen til hvert enkelt barn skal vurderes, mener vi dette bør skje gjennom allerede eksisterende helsekontroller. Dette er et generelt tilbud for alle 4- åringer i kommunen og gir muligheter for et tettere samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.
Videre foreslår vi, heller enn å sette inn ressurser til kontroll av kartleggingsgjennomføringer, at det bør tilbys bedre studie og finansieringsordning til videre- og etterutdanning for barnehagelærere gjennom Utdanningsdirektoratet. Kurs og kompetanseheving til ansatte i barnehagene som gjelder norsk som andrespråk, tilrettelegging for flerspråklig utvikling og norsklæring.
Vi støtter at det utformes et gratis, gjennomarbeidet og utprøvd verktøy som vurderer barnehagens språkmiljø og som på den måten sikrer et mer likeverdig tilbud til alle barn i landet.
Nei til lovfestet plikt om vurdering!
Barnehagemyndigheten i Stjørdal kommune
Barnehagemyndigheten i Levanger kommune
Barnehagemyndigheten i Verdal kommune
Barnehageadministrasjonen Steinkjer kommune
Barnehageadministrasjonen Namsos kommune
Vi viser til forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart, datert 26.11.20.
Regjeringen ønsker å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og plikten legges på barnehagen.
Barns behov for særskilt norskopplæring i skolen er ikke automatisk en konsekvens av mangelfull vurderingspraksis i barnehagen. Å slå fast at vedtakene om særskilt norskopplæring i første klasse er en følge av at barnehagene overser flerspråklige barns utfordringer vurderer vi er å trekke litt raske slutninger. Og hvis målet er at flere barn skal ha et bedre språkgrunnlag når de kommer til skolen, burde tiltakene i større grad rettes mot ressurser og det bør i stedet utarbeides et verktøy for å vurdere barnehagens språkmiljø. Et slikt verktøy ville kunne aktivt bidra til at alle barn blir sikret et aktivt og rikt språkmiljø i barnehagen. På denne måten vil det være barnehagen som skal vurderes og kartlegges, og får gode verktøy for å forbedre praksis, og ikke enkeltbarn.
Vi er enige i at norsk språk er et viktig redskap for å klare seg i små og store sosiale og faglige fellesskap, i skole og yrkessammenheng. Dette gjelder særlig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig. Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok kvalifiserte ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer.
Arbeidet med språk og språkmiljø prioriteres allerede høyt i barnehagene. Barnehagelærere gjør kontinuerlige vurderinger av barns allsidige utvikling, inkludert språk. Språkarbeidet, og barnehagens plikt til å vurdere alle barns språkutvikling, er også̊ godt ivaretatt i dagens rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2017).
Forskning viser at flerspråklige barn som regel følger en annen språkutvikling enn enspråklige barn. Det å tilegne seg et andre- eller tredjespråk på̊ et så godt nivå̊ at det kan brukes som undervisningsspråk, er en prosess som forskere hevder normalt kan ta mellom tre og sju år. Det er store individuelle forskjeller mellom barn, og det må tas hensyn til.
Barnehagene verken trenger eller ønsker en lov som forplikter oss til å vurdere alle barns norskkunnskaper. Det barnehageansatte trenger er anerkjennelse for at deres arbeid er komplekst.
Det som skal til for at barn skal bli inkludert i samtaler, lek og samvær og på̊ den måten lære språk, er nok kvalifiserte barnehagelærere og ansatte. Her bør heller ressursene brukes på flere og kompetente ansatte gjennom hele barnehagedagen som kan tilrettelegge for dette, ikke enda et nytt krav om språkkartlegging og nye verktøy.
Hvis det fra statens side besluttes at norskkunnskapen til hvert enkelt barn skal vurderes, mener vi dette bør skje gjennom allerede eksisterende helsekontroller. Dette er et generelt tilbud for alle 4- åringer i kommunen og gir muligheter for et tettere samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.
Videre foreslår vi, heller enn å sette inn ressurser til kontroll av kartleggingsgjennomføringer, at det bør tilbys bedre studie og finansieringsordning til videre- og etterutdanning for barnehagelærere gjennom Utdanningsdirektoratet. Kurs og kompetanseheving til ansatte i barnehagene som gjelder norsk som andrespråk, tilrettelegging for flerspråklig utvikling og norsklæring.
Vi støtter at det utformes et gratis, gjennomarbeidet og utprøvd verktøy som vurderer barnehagens språkmiljø og som på den måten sikrer et mer likeverdig tilbud til alle barn i landet.
Nei til lovfestet plikt om vurdering!
Barnehagemyndigheten i Stjørdal kommune
Barnehagemyndigheten i Levanger kommune
Barnehagemyndigheten i Verdal kommune
Barnehageadministrasjonen Steinkjer kommune
Barnehageadministrasjonen Namsos kommune