Dato: 25.02.2021 Høringssvar fra Fagforbundet Oslo på forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart med mer Fagforbundet Oslo viser til Kunnskapsdepartementets høringsnotat med høringsfrist 26.februar 2021.Vi ser at intensjonen i denne høringen er god. Vi er enige i at språk er viktig for alle mennesker, men vi mener det er andre faktorer som bør ses på for å få til et godt språkmiljø for alle barn i barnehagen. Vi støtter ikke regjeringens forslag om å endre Barnehageloven, og komme med et påbud om å vurdere alle enkeltbarns norskkunnskaper og rapportere dette til kommunen. Flere steder i høringen står det nevnt at vurdering av språk og sosiale ferdigheter allerede er en del av barnehagens mandat gjennom rammeplanen. Vurdering av barns språkutvikling og sosiale kompetanse i barnehagen gjøres kontinuerlig. Dersom man er bekymret for barns språk og/eller generelle utvikling skal barnets foreldre informeres, og deretter settes det inn tiltak. Dette er barnehagene allerede forpliktet til gjennom rammeplan for barnehager og nåværende barnehagelov. Det tar tid å lære seg et nytt språk. Det kan ta 5-7 år før barnets andrespråk fungerer godt for å lære et nytt språk viser forskning. I de utsatte bydelene i Oslo som nevnes i høringen, starter en del av barna i barnehagen samme år som de begynner på skolen. Det vil da hjelpe lite å bruk tid på kartlegging og rapportering, istedenfor å jobbe med språk og sosial kompetanse i hverdagen. Barn lærer gjennom lek og samspill med andre. Barn lærer ikke norsk av å trene på norske ord, men i kommunikasjon med andre (Giæver, 2020.) Søkelys på barns norskspråklige ferdigheter vil kunne føre til press på foreldre, barn og ansatte i barnehage. Ikke minst vil det kunne føre til et urealistisk press på barna. Vi uttrykker bekymring for at det kan gå på bekostning av integrering og å bygge opp et godt og trygt språkmiljø for alle barna i barnehagen. Vi kan heller ikke se at det finnes faglig belegg for at minoritetsspråklige barn lærer det norske språket raskere gjennom å bli kartlagt på denne måten. Man blir ikke lengre av å bli målt. Høringsnotatet gjennomsyres etter vår mening av et instrumentalt syn på barn, hvordan barn tilegner seg et nytt språk, og en normativ forståelse av utvikling. Alle barn utvikler seg forskjellig og i forskjellig takt. Barn har forskjellige utgangspunkter. Noen vokser opp med flere språk hjemme og vil da naturlig ha andre forutsetninger enn et barn som bare har norsk språk. Et barn som kommer til Norge et år før skolestart vil trenge tid for å lære seg norsk uavhengig om det kartlegges eller ikke. Språket kan heller ikke isoleres og må alltid ses i sammenheng med omgivelsene og i kontekst som en del av barnets helhetlige utvikling. Det er ikke ukjent at barnehageansatte melder fra om for lite ressurser til alle arbeidsoppgavene som må utføres i løpet av en dag. Vi mener at en lovpålagt plikt til å vurdere og kartlegge alle barn, vil stjele enda mer av allerede sårt tiltrengt tid, og dermed bidra til å forsterke tidsklemma for de ansatte i barnehagen. Det bør heller satses på økt bemanning slik at det kan legges til rette for et godt språkmiljø gjennom lek, sosialt samvær og ha tid til hvert enkelt barn. Fagforbundet Oslo mener at man kan ikke se på barns behov for særskilt norskopplæring i skolen som en målestokk for kvaliteten barnehagen har på dette området. Vi mener at det ikke finnes dokumentasjon for dette. Elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk kan ha rett til særskilt språkopplæring. Opplæringsloven § 2-8. Det vil si at særskilt norskopplæring er en rettighet og bør ikke sees på som en belastning for skolen. Vurderingsplikten det her legges opp til og foreslås gjennomført, med rapportering til kommunen, vil føre til enda mere kartlegging og dokumentering i barnehagen. Dette vil nødvendigvis måtte bety mer tid der ansatte er borte fra barna. Vi kan ikke se de faglige begrunnelsene i høringsnotatet for at dette vil hjelpe eller framskynde barns språkutvikling. I de 6 bydelene i Oslo som det blir henvist til når det gjelder minoritetsspråklige barn som ikke kan «godt nok» norsk ved skolestart, er det også mange minoritetsspråklige ansatte i barnehagen. For oss er det viktig at de ses på som en ressurs for barns norskspråklige utvikling. FNs konvensjon om barns rettigheter slår fast at alle barn har rett til å bruke sitt eget språk. Morsmålsopplæringen i barnehagen har dessverre blitt svekket over en lang periode. Men det finnes fremdeles dyktige flerspråklige barnehagemedarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og barnehagelærere som bør brukes bevisst da de har en tilleggskompetanse som er viktig for barna. Fagforbundet Oslo ønsker at barn skal ha gode norskkunnskaper før skolestart. Dette vil kreve flere ansatte i barnehagen, og ikke flere dokumentasjonsplikter, som gir de ansatte mindre tid sammen med barna. Dette krever at vi endrer vårt nasjonale system fra kontroll til en tillitsreform. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
