Dato: 26.02.2021 Foreldreutvalg i St. Hanshaugen sitt innspill til “Høringsnotat. Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart med mer. 26. november 2020” Barnehagebarnforeldrene i St. Hanshaugen takker for høringsnotatet og mulighet for innspill og ønsker å bidra med et høringssvar. Vi stiller oss bak FUB (nasjonalt utvalg) og FUB Oslo men ønsker også å belyse sider av problematikken som opptar oss og som ikke er tatt opp i de ovennevnte svarene. Vi forstår betydningen av barns norskkunnskaper og ønsker at barna skal begynne på skolen med gode språkkunnskaper, men FUB Oslo er uenige at en språklig kartlegging med plikt til å rapportere som lovendringen foreslår, bidrar til barns språkutvikling i barnehagen. Dessuten, hvis barna som fikk vedtak om særskilt norskopplæring tilhører områdene i Norge med høy innvandrerbefolkning og minoritetsspråklige familier, ser vi som hensiktsmessig å bruke ressurser på l okale, ikke nasjonale tiltak som kan begrunnes med kunnskap om barns tospråklige utvikling. Hva forskning sier om hvordan barna lærer språket og om tospråklige barn Greve hevder “barn er språkeksperter fra fødselen. De er mestere til å lese og bruke kroppsspråk og kan fint kommunisere med folk som ikke kan snakke norsk. Også Barnekonvensjonen snakker om barns rett til å uttrykke seg på den måten de kan . Det er leken som oppleves som meningsfylt for barna. Og det er i det meningsfylte at magien oppstår og at språket utvikler seg. Fordi i leken kan alt skje og i leken taper du ikke ansikt.” Simonsen sier at motivasjon og motstand er viktige faktorer i enhver språklæringsprosess. Ved tospråklige barn finnes det overganger og perioder der språkutviklingen ikke er jevn, vi vet at “når språk nummer to blir introdusert, kan det være at barnet ikke snakker så mye på en stund. Denne “ stille perioden ” kan vare noen måneder, og er helt normalt”. Våre synspunkter / spørsmål vi stiller: Vår erfaring er at barnehagepersonell med dagens bemanningsnorm har begrenset tid. En slik vurdering vil stjele verdifull tid fra barna og pålegge ansatte en arbeidsoppgave som enklest og profesjonelt utføres av en spesialpedagog. Vi ønsker å vise til Færder kommune og det gode resultatet tiltaket gir. Vi foreslår en spesialpedagog (evt. barnepsykolog) i hver barnehage i Oslo – eller i barnehagene på bydelene det er behov for ekstra språkoppfølging. Barna har gode evner og forutsetninger til å tilegne seg språket, en spesialpedagog eller barnepsykolog vil kunne undersøke motstand og motivasjon hos barna, legge til rette for barnas sosiale og emosjonelle utvikling i forhold til språk og motivasjon og stimulere deres læreglede. Ofte ser vi at kommunikasjonen mellom barnehage og hjem er overfladisk, derfor tror vi at en fagperson ville by på mer trygghet og tid til å bygge en god relasjon, ville fange utfordringene opp tidlig og legge til rette for gode læringsvilkår for barna som trenger støtte. Kjenner vi til hvilken fase i språkutviklingen var barna som fikk særskilt norskopplæring? Den stille perioden i et tospråklig barn er naturlig, og barna skal ikke tvinge seg ut av denne. “Helsestasjonen gjør allerede en vurdering av om det er elementer ved barnets utvikling som er til hinder for en normal språkutvikling. Barnet skal henvises til videre utredning dersom det er mistanke om forsinket språkutvikling som skyldes helsemessige forhold” står i høringsnotatet. Vi tenker at spørsmålet er hvordan annerledes vil barnehagene vurdere språkkunnskapene, og vi lurer på om de ikke allerede gjør dette i dag. Er det barn som må kartlegges eller er det barnehagepersonell sin kompetanse som bør styrkes? Uansett, føler vi at et slikt arbeid kan gjennomføres effektivt av en fagperson som har tid til dette, kjenner til barnas psykologi og kan legge til rette for barnas sosiale og emosjonelle utvikling i forhold til språk / kultur og motivasjon. “Bestemmelsen setter ikke krav til ved hvilken alder vurderingen skal gjennomføres, bare at vurderingen skal foregå mens barnet går i barnehagen.. det er imidlertid viktig at barnehagen ikke venter for lenge med å gjøre vurderingen. Barnehagen vurderer selv ut fra lokale hensyn hvilket tidspunkt som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet” står i høringsnotatet, det foreslås ikke en konkret vurderingsalder . Ville dette også bety at noen av barna som vil bli vurdert mye tidligere, vil sammenlignet andre som blir vurdert mye senere, få lavere skåring på språkkunnskaper? Vi vet at betydelig språkutvikling i barnehagealder kan skje på få dager eller på et par uker. Hvordan klarer skolen å endre /effektivisere praksisen sin, hvis dette blir rapportert rett før skoleåret? Vi mener at de mest effektive tiltakene for barns språkutvikling er: økt bemanning, mer kvalifisert personell med god språklig bevissthet , god kommunikasjon med barna ved lek, rollespill og tid til samtaler, samt kvalifisert spesialpedagog / barnepsykolog i hver barnehage som vil følge barna som trenger støtte tett opp. Foreldreutvalg i St. Hanshaugen ved Nikol Konstante FUB-representant St. Hanshaugen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
