Følgende forslag til høringsuttalelse oversendes Kunnskapsdepartementet som Fredrikstad kommunes uttalelse til forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart:
Plikt til å vurdere barns språkkunnskaper før skolestart
Fredrikstad kommune støtter ikke forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere og dokumentere barns norskkunnskaper, slik det er skissert i høringsnotat datert 26. november 2020.
Alle barnehager er allerede pålagt gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen å legge til rette for barns utvikling, også barnas språkutvikling. Barnehagene skal selv vurdere om det er behov for ekstra tiltak for enkeltbarn, og deretter følge opp disse behovene videre.
Vi mener også at et barns evne til å lære språk er viktigere enn i hvor stor utstrekning et barn kan norsk. En inkluderende barnehage handler også om å støtte opp om et barns morsmål og kulturelle identitet. Det etterlatte inntrykket av høringsnotatet er at barn må kunne norsk for å bli inkludert, men lek er hovedingrediensen i aktiviteten som foregår i barnehagen, og følgelig må barn bli inkludert i lek for å lære norsk, ikke bli utsatt for mer kartlegging. God kompetanse i eget morsmål er også en forutsetning for å tilegne seg gode norskkunnskaper, men dette blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i regjeringens høringsnotat.
Fredrikstad kommune er bekymret for at forslaget om dokumentasjon på vurdering vil føre til mer press på ressurser og en byråkratisering av barnehagearbeidet, noe som strider med de ansattes primære arbeidsoppgave og er på akkord med tillitsreformen. Vi mener at dette arbeidet vil ta fra tiden personalet har til samtaler med barn, til å organisere gode lekemiljøer og legge til rette for gode språkmiljøer for å bidra til en god språkutvikling. Tidlig innsats for å sikre god språkutvikling hos barn løses ved å tilføre kommunene ekstra midler for å sikre flere barnehagelærere, høyere personaltetthet og morsmålslærere med gode norskkunnskaper. Det er slike tiltak som i et senere utdanningsløp vil bidra til å redusere behovet for ekstra språkopplæring. Ikke alle barn har behov for en særskilt vurdering av språklige ferdigheter. Vi mener at tiden er mer riktig brukt på å fokusere på de barna som de ansatte selv mener har behov for ekstra tilrettelegging, fremfor å vurdere og dokumentere språkkunnskapene til samtlige barnehagebarn.
Fredrikstad kommune ser med bekymring på at dette forslaget kan sees i sammenheng med regjeringens forslag om fleksibel skolestart, og at språkkartleggingen av barnehagebarna blir et opptakskrav for å starte på skolen. Det er en utfordring at det blir stadig større krav til at barnehagebarna skal bli skoleklare, og for lite fokus på leken og barndommen her og nå. Skolen skal være tilpasset barna, ikke motsatt, og skolen må være rustet for å ta imot seksåringene på seksåringenes premisser.
Fredrikstad kommune mener at kartlegging fremstår som et enkelt forslag for å løse noe som kun kan løses ved at staten overfører mer ressurser til barnehagesektoren i kommunene. Det regjeringsoppnevnte By- og levekårsutvalget foreslår ulike tiltak innenfor oppvekstsektoren, blant annet tiltak som reduserer barrieren for benytte seg av barnehage- og SFO-tilbud, reduserer segregering i barnehage og skole, og styrker kvaliteten i barnehage- og skoletilbudet, særlig i levekårsutsatte områder. En fullfinansiering av disse tiltakene, samt statlig fullfinansiering av bemannings- og pedagognorm, er treffsikre midler for god språkutvikling hos barnehagebarn. Hvis ikke kan konsekvensen bli at kommunene blir nødt til å kutte i spesialpedagogiske tiltak, som blant annet språkopplæring.
Helsestasjonen har i dag ansvar for å vurdere barn som ikke går i barnehage. Fredrikstad kommune mener at dette bør sees i sammenheng med tiltak om å styrke åpne barnehager og sikre alle barn en barnehageplass.
Fredrikstad kommune mener at dokumentasjon av vurdering fremstår som et enkelt forslag for å løse noe som kun kan løses ved at staten overfører mer ressurser til barnehagesektoren i kommunene.
Plikt til å vurdere barns språkkunnskaper før skolestart
Fredrikstad kommune støtter ikke forslag til endring i barnehageloven om plikt til å vurdere og dokumentere barns norskkunnskaper, slik det er skissert i høringsnotat datert 26. november 2020.
Alle barnehager er allerede pålagt gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen å legge til rette for barns utvikling, også barnas språkutvikling. Barnehagene skal selv vurdere om det er behov for ekstra tiltak for enkeltbarn, og deretter følge opp disse behovene videre.
Vi mener også at et barns evne til å lære språk er viktigere enn i hvor stor utstrekning et barn kan norsk. En inkluderende barnehage handler også om å støtte opp om et barns morsmål og kulturelle identitet. Det etterlatte inntrykket av høringsnotatet er at barn må kunne norsk for å bli inkludert, men lek er hovedingrediensen i aktiviteten som foregår i barnehagen, og følgelig må barn bli inkludert i lek for å lære norsk, ikke bli utsatt for mer kartlegging. God kompetanse i eget morsmål er også en forutsetning for å tilegne seg gode norskkunnskaper, men dette blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i regjeringens høringsnotat.
Fredrikstad kommune er bekymret for at forslaget om dokumentasjon på vurdering vil føre til mer press på ressurser og en byråkratisering av barnehagearbeidet, noe som strider med de ansattes primære arbeidsoppgave og er på akkord med tillitsreformen. Vi mener at dette arbeidet vil ta fra tiden personalet har til samtaler med barn, til å organisere gode lekemiljøer og legge til rette for gode språkmiljøer for å bidra til en god språkutvikling. Tidlig innsats for å sikre god språkutvikling hos barn løses ved å tilføre kommunene ekstra midler for å sikre flere barnehagelærere, høyere personaltetthet og morsmålslærere med gode norskkunnskaper. Det er slike tiltak som i et senere utdanningsløp vil bidra til å redusere behovet for ekstra språkopplæring. Ikke alle barn har behov for en særskilt vurdering av språklige ferdigheter. Vi mener at tiden er mer riktig brukt på å fokusere på de barna som de ansatte selv mener har behov for ekstra tilrettelegging, fremfor å vurdere og dokumentere språkkunnskapene til samtlige barnehagebarn.
Fredrikstad kommune ser med bekymring på at dette forslaget kan sees i sammenheng med regjeringens forslag om fleksibel skolestart, og at språkkartleggingen av barnehagebarna blir et opptakskrav for å starte på skolen. Det er en utfordring at det blir stadig større krav til at barnehagebarna skal bli skoleklare, og for lite fokus på leken og barndommen her og nå. Skolen skal være tilpasset barna, ikke motsatt, og skolen må være rustet for å ta imot seksåringene på seksåringenes premisser.
Fredrikstad kommune mener at kartlegging fremstår som et enkelt forslag for å løse noe som kun kan løses ved at staten overfører mer ressurser til barnehagesektoren i kommunene. Det regjeringsoppnevnte By- og levekårsutvalget foreslår ulike tiltak innenfor oppvekstsektoren, blant annet tiltak som reduserer barrieren for benytte seg av barnehage- og SFO-tilbud, reduserer segregering i barnehage og skole, og styrker kvaliteten i barnehage- og skoletilbudet, særlig i levekårsutsatte områder. En fullfinansiering av disse tiltakene, samt statlig fullfinansiering av bemannings- og pedagognorm, er treffsikre midler for god språkutvikling hos barnehagebarn. Hvis ikke kan konsekvensen bli at kommunene blir nødt til å kutte i spesialpedagogiske tiltak, som blant annet språkopplæring.
Helsestasjonen har i dag ansvar for å vurdere barn som ikke går i barnehage. Fredrikstad kommune mener at dette bør sees i sammenheng med tiltak om å styrke åpne barnehager og sikre alle barn en barnehageplass.
Fredrikstad kommune mener at dokumentasjon av vurdering fremstår som et enkelt forslag for å løse noe som kun kan løses ved at staten overfører mer ressurser til barnehagesektoren i kommunene.