Høringssvar fra Hanevold barnegård
Hanevold barnegård er positiv til en plikt til å vurdere barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen, men forslaget som per i dag foreligger virker noe uferdig og prematurt, formålet oppleves som uklart. Barnehagene er allerede gjennom rammeplanen forpliktet til å vurdere barnehagebarnas språklige utvikling, derfor kan man argumentere for at dette er tilstrekkelig regulert allerede.
Hanevold barnegård mener likevel det vil være hensiktsmessig med nasjonale føringer for hvordan vurderingen skal gjennomføres. Nasjonale føringer vil kunne bidra til å sikre en mer helhetlig praksis.
Det bør utformes et gratis, gjennomarbeidet og utprøvd verktøy til bruk i vurderingen av barnas språk. Dette verktøyet bør tilbys alle barnehager og verktøyet bør være utarbeidet i forkant av at en plikt innføres. Når verktøyet utarbeides må man ha i tankene at barnehagelærerne har lite plantid og at deres tid er aller best brukt sammen med barna. Altså bør ikke et slikt verktøy være for omfattende. Innføringskurs i verktøyet bør tilbys og veileder utformes. Det bør også utformes en tiltakspakke og materiell til alle barnehager.
Det er av betydning at barn med begrensede norskspråklige ferdigheter blir fanget opp tidlig, slik at de kan få den støtten de trenger for å styrke sitt norske språk. Dette gjelder både norskspråklige og flerspråklige barn. Vi må bevare flerspråklighet som ressurs og støtte de flerspråklige barna også i sitt eget morsmål. Det er av betydning at verktøyet tilpasses både norskspråklige og flerspråklige barn, alternativt at det utformes ulike verktøy for disse gruppene. Vurderingen bør baseres på samspill og observasjoner.
Å vurdere barnas språk vil i seg selv ikke gi barna noe læringsutbytte eller positiv språklig utvikling. Det foreslås i høringsnotatet å innføre en plikt til å vurdere barns språk før skolestart, men dersom målet er at barna skal best mulig språkutvikling frem til skolestart må vurderingen av barnas språk komme tidligere. En språklig vurdering ved 3- års alder vil gi barnehagene tid og mulighet til å til å sette inn språklige tiltak i en alder hvor barnet er svært mottakelig for læring og har god tid igjen til skolestart.
Parallelt med at det innføres en plikt til å vurdere barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen, bør det også innføres en plikt til å vurdere barnehagens eget språkmiljø.
Det er barnehagens språkmiljø som kan gjøre en forskjell for barnas språklæring. Derfor er det vesentlig at barnehagene vurderer egen praksis.
Det er vanskelig å se hensikten med å rapportere om man har gjennomført en vurdering av barnas språk. Hva skal egentlig denne rapporteringen brukes til?
Det etterspørres heller et nasjonalt, uavhengig tilsyn for kvalitet i barnehagen. Et uavhengig, nasjonalt tilsynsorgan vil kunne heve kvaliteten på barnehagetilbudet og gi et mer likeverdig barnehagetilbud til barn i hele landet.
Hanevold barnegård er positiv til en plikt til å vurdere barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen, men forslaget som per i dag foreligger virker noe uferdig og prematurt, formålet oppleves som uklart. Barnehagene er allerede gjennom rammeplanen forpliktet til å vurdere barnehagebarnas språklige utvikling, derfor kan man argumentere for at dette er tilstrekkelig regulert allerede.
Hanevold barnegård mener likevel det vil være hensiktsmessig med nasjonale føringer for hvordan vurderingen skal gjennomføres. Nasjonale føringer vil kunne bidra til å sikre en mer helhetlig praksis.
Det bør utformes et gratis, gjennomarbeidet og utprøvd verktøy til bruk i vurderingen av barnas språk. Dette verktøyet bør tilbys alle barnehager og verktøyet bør være utarbeidet i forkant av at en plikt innføres. Når verktøyet utarbeides må man ha i tankene at barnehagelærerne har lite plantid og at deres tid er aller best brukt sammen med barna. Altså bør ikke et slikt verktøy være for omfattende. Innføringskurs i verktøyet bør tilbys og veileder utformes. Det bør også utformes en tiltakspakke og materiell til alle barnehager.
Det er av betydning at barn med begrensede norskspråklige ferdigheter blir fanget opp tidlig, slik at de kan få den støtten de trenger for å styrke sitt norske språk. Dette gjelder både norskspråklige og flerspråklige barn. Vi må bevare flerspråklighet som ressurs og støtte de flerspråklige barna også i sitt eget morsmål. Det er av betydning at verktøyet tilpasses både norskspråklige og flerspråklige barn, alternativt at det utformes ulike verktøy for disse gruppene. Vurderingen bør baseres på samspill og observasjoner.
Å vurdere barnas språk vil i seg selv ikke gi barna noe læringsutbytte eller positiv språklig utvikling. Det foreslås i høringsnotatet å innføre en plikt til å vurdere barns språk før skolestart, men dersom målet er at barna skal best mulig språkutvikling frem til skolestart må vurderingen av barnas språk komme tidligere. En språklig vurdering ved 3- års alder vil gi barnehagene tid og mulighet til å til å sette inn språklige tiltak i en alder hvor barnet er svært mottakelig for læring og har god tid igjen til skolestart.
Parallelt med at det innføres en plikt til å vurdere barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen, bør det også innføres en plikt til å vurdere barnehagens eget språkmiljø.
Det er barnehagens språkmiljø som kan gjøre en forskjell for barnas språklæring. Derfor er det vesentlig at barnehagene vurderer egen praksis.
Det er vanskelig å se hensikten med å rapportere om man har gjennomført en vurdering av barnas språk. Hva skal egentlig denne rapporteringen brukes til?
Det etterspørres heller et nasjonalt, uavhengig tilsyn for kvalitet i barnehagen. Et uavhengig, nasjonalt tilsynsorgan vil kunne heve kvaliteten på barnehagetilbudet og gi et mer likeverdig barnehagetilbud til barn i hele landet.