Høringssvar fra Harstad kommune ved Fag barnehage
Svar til høring om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper
Regjeringen har kommet med et endringsforslag til barnehageloven om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før de starter på skolen. I forslaget står det at norsk språk er nøkkelen inn i store og små fellesskap i det norske samfunnet. En del barn starter på skolen uten å kunne godt nok norsk, noe som gjør skolestarten ekstra vanskelig. Fag barnehage er enige i at det er viktig at disse barna fanges opp og får den støtten de trenger.
Vi ønsker å komme med følgende innspill:
1. Gjeldene lovverk med forskrift er nok
Barnehageloven og rammeplan ivaretar at alle barn skal få et barnehagetilbud tilpasset deres behov, og at det pedagogiske tilbudet tilrettelegges i samarbeid med hjemmet. Forslaget om en plikt til å vurdere norskkunnskaper er derfor en unødvendig presisering av gjeldende føringer.
2. Vurdering og tidlig innsats er etablert pedagogisk praksis
Barnehagene vurderer barnets språk i samarbeid med foresatte. Tidlig innsats er noe det jobbes etter i mange kommuner. Det tverrfaglige arbeidet gjør at barnefamilier får god oppfølging, hjelp og støtte ved behov.
Vurdering av barnets utvikling på alle områder starter ved det første møtet, og fortsetter gjennom hele barnehageløpet. Ved behov kartlegger pedagogen enkeltbarnet ytterligere, etter samtykke fra foresatte. Vurderingene og kartleggingen brukes i det videre arbeidet for å gi barnet et tilpasset barnehagetilbud. Har barnet behov for et tilbud utenfor det allmenpedagogiske, søker foresatte, i samarbeid med barnehagen, om spesialpedagogisk hjelp og etablerer et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Dette gjelder også for barn som har språkvansker.
Det er viktig å tydeliggjøre skillet mellom barn med språkvansker og barn som lærer seg norsk som andrespråk. Dette utelukker ikke at noen barn kan være begynnende tospråklige og ha språkvansker.
3. Sikre et barnehagetilbud familien kan benytte seg av
Barnehage er en god språklæringsarena for de fleste barn. Nærhet til hjemmet, pris og kvalitet er faktorer foresatte er opptatt av når de vurderer et barnehagetilbud for sitt barn. Arbeidet med å sørge for barnehageplasser som ivaretar disse faktorene bør fortsette.
4. Personalets utdanning og kompetanse styrkes for å følge opp gjeldende føringer
For å redusere andelen skolestartere som får vedtak om særskilt norskopplæring i grunnskolen, vil det å lovfeste en allerede etablert praksis ha liten effekt for å øke barns norskkunnskaper.
Økt pedagogtetthet kombinert med økt personaltetthet, nok utdannede barnehagelærere, kvalifiserte ansatte i alle stillinger og kompetanseheving for hele personalet, mener vi vil være med å heve kvaliteten på språkarbeidet med barna. Barnehager med ledelse og personale som har kunnskap om barnehageloven, rammeplan og barnehagepedagogikk vil øke antallet som gjennomfører en slik vurdering. God kompetanse på områdene generell språkutvikling, flerspråklighet og andrespråkspedagogikk, vil også ha en positiv effekt for alle barns språkutvikling.
5. Erfaringer fra drift under pandemien – bemanning og åpningstid
Den positive erfaringen med kohortinndeling på rødt tiltaksnivå, bør påvirke hvordan en ser for seg fremtidens barnehage. Økt personaltetthet gjennom hele åpningstiden ga ringvirkninger for ulike barns utbytte av barnehagens innhold. Det synliggjorde hvor viktig stabilitet og kvalitet i relasjonen mellom barn og personalet er for barns utvikling.
I barnehagen legger personalet til rette for et inkluderende og mangfoldig leke- og læringsmiljø, som skal sikre god språkstimulering for enkeltbarnet og for hele barnegruppen. Barnehagene har progresjonsplaner og tilrettelegger språkarbeidet for alle barn. For å øke barns andrespråksutvikling må det formelle og uformelle språkarbeidet sees som en helhet. Å sikre at personalet og barn har gode rammer for samspill gjennom hele barnehagehverdagen, mener vi vil gi en positiv effekt på barns norskkunnskaper.
6. Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage
Dette tilskuddet er en viktig ressurs for barnehagenes språkarbeid med flerspråklige barn. Ulempen er at kriteriene om andel minoritetsspråklige i barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn i kommunen virker ekskluderende for mindre kommuner. Barnehager med flerspråklige barn i små kommuner har de samme behovene for styrking som barnehager i større. Kriteriene bør være slik at de omfatter kommuner som har barn i denne brukergruppen, uavhengig av andel og antall. Ved å endre kriteriene vil en nå flere barn, som kan føre til at antall skolestartere som trenger særskilt norskopplæring reduseres.
Fag barnehage ønsker at alle barn skal ha en god skolestart. Vi synes det er bra at regjeringen ser på sammenhenger gjennom hele utdanningsløpet. Språkutvikling tar tid. Ca. 1-2 år å utvikle et språk som fungerer som kommunikasjonsmiddel, og ca. 5-7 år å utvikle et språk som fungerer som et redskap for tankene. Det bør derfor arbeides langsiktig, bredt og settes inn ulike tiltak for å sikre alle barn en god språkutvikling.
Svar til høring om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper
Regjeringen har kommet med et endringsforslag til barnehageloven om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før de starter på skolen. I forslaget står det at norsk språk er nøkkelen inn i store og små fellesskap i det norske samfunnet. En del barn starter på skolen uten å kunne godt nok norsk, noe som gjør skolestarten ekstra vanskelig. Fag barnehage er enige i at det er viktig at disse barna fanges opp og får den støtten de trenger.
Vi ønsker å komme med følgende innspill:
1. Gjeldene lovverk med forskrift er nok
Barnehageloven og rammeplan ivaretar at alle barn skal få et barnehagetilbud tilpasset deres behov, og at det pedagogiske tilbudet tilrettelegges i samarbeid med hjemmet. Forslaget om en plikt til å vurdere norskkunnskaper er derfor en unødvendig presisering av gjeldende føringer.
2. Vurdering og tidlig innsats er etablert pedagogisk praksis
Barnehagene vurderer barnets språk i samarbeid med foresatte. Tidlig innsats er noe det jobbes etter i mange kommuner. Det tverrfaglige arbeidet gjør at barnefamilier får god oppfølging, hjelp og støtte ved behov.
Vurdering av barnets utvikling på alle områder starter ved det første møtet, og fortsetter gjennom hele barnehageløpet. Ved behov kartlegger pedagogen enkeltbarnet ytterligere, etter samtykke fra foresatte. Vurderingene og kartleggingen brukes i det videre arbeidet for å gi barnet et tilpasset barnehagetilbud. Har barnet behov for et tilbud utenfor det allmenpedagogiske, søker foresatte, i samarbeid med barnehagen, om spesialpedagogisk hjelp og etablerer et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Dette gjelder også for barn som har språkvansker.
Det er viktig å tydeliggjøre skillet mellom barn med språkvansker og barn som lærer seg norsk som andrespråk. Dette utelukker ikke at noen barn kan være begynnende tospråklige og ha språkvansker.
3. Sikre et barnehagetilbud familien kan benytte seg av
Barnehage er en god språklæringsarena for de fleste barn. Nærhet til hjemmet, pris og kvalitet er faktorer foresatte er opptatt av når de vurderer et barnehagetilbud for sitt barn. Arbeidet med å sørge for barnehageplasser som ivaretar disse faktorene bør fortsette.
4. Personalets utdanning og kompetanse styrkes for å følge opp gjeldende føringer
For å redusere andelen skolestartere som får vedtak om særskilt norskopplæring i grunnskolen, vil det å lovfeste en allerede etablert praksis ha liten effekt for å øke barns norskkunnskaper.
Økt pedagogtetthet kombinert med økt personaltetthet, nok utdannede barnehagelærere, kvalifiserte ansatte i alle stillinger og kompetanseheving for hele personalet, mener vi vil være med å heve kvaliteten på språkarbeidet med barna. Barnehager med ledelse og personale som har kunnskap om barnehageloven, rammeplan og barnehagepedagogikk vil øke antallet som gjennomfører en slik vurdering. God kompetanse på områdene generell språkutvikling, flerspråklighet og andrespråkspedagogikk, vil også ha en positiv effekt for alle barns språkutvikling.
5. Erfaringer fra drift under pandemien – bemanning og åpningstid
Den positive erfaringen med kohortinndeling på rødt tiltaksnivå, bør påvirke hvordan en ser for seg fremtidens barnehage. Økt personaltetthet gjennom hele åpningstiden ga ringvirkninger for ulike barns utbytte av barnehagens innhold. Det synliggjorde hvor viktig stabilitet og kvalitet i relasjonen mellom barn og personalet er for barns utvikling.
I barnehagen legger personalet til rette for et inkluderende og mangfoldig leke- og læringsmiljø, som skal sikre god språkstimulering for enkeltbarnet og for hele barnegruppen. Barnehagene har progresjonsplaner og tilrettelegger språkarbeidet for alle barn. For å øke barns andrespråksutvikling må det formelle og uformelle språkarbeidet sees som en helhet. Å sikre at personalet og barn har gode rammer for samspill gjennom hele barnehagehverdagen, mener vi vil gi en positiv effekt på barns norskkunnskaper.
6. Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage
Dette tilskuddet er en viktig ressurs for barnehagenes språkarbeid med flerspråklige barn. Ulempen er at kriteriene om andel minoritetsspråklige i barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn i kommunen virker ekskluderende for mindre kommuner. Barnehager med flerspråklige barn i små kommuner har de samme behovene for styrking som barnehager i større. Kriteriene bør være slik at de omfatter kommuner som har barn i denne brukergruppen, uavhengig av andel og antall. Ved å endre kriteriene vil en nå flere barn, som kan føre til at antall skolestartere som trenger særskilt norskopplæring reduseres.
Fag barnehage ønsker at alle barn skal ha en god skolestart. Vi synes det er bra at regjeringen ser på sammenhenger gjennom hele utdanningsløpet. Språkutvikling tar tid. Ca. 1-2 år å utvikle et språk som fungerer som kommunikasjonsmiddel, og ca. 5-7 år å utvikle et språk som fungerer som et redskap for tankene. Det bør derfor arbeides langsiktig, bredt og settes inn ulike tiltak for å sikre alle barn en god språkutvikling.