Det vises til høring om forslag til endringer i reglene om å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Industri Energi er fornøyd at det foreslås at ordningen skal bli permanent. Dette vil føre til at flere kan bygge på kompetansen sin også når de blir permitterte, noe som vil bidra til å styrke kompetansen i arbeidslivet i årene framover.
Likevel ønsker forbundet å peke på noen utfordringer i forslaget til endringer. I tredje kvartal i 2020 sto personer i alderen 15 – 24 år for 13 prosent av arbeidsstyrken, 24 prosent var under 30 år ifølge SSB. Ved å sette grensen til 25 år for grunnskole -, videregående- og fagskoleopplæring og 30 år for høyere utdanning ekskluderes mange arbeidstakere fra muligheten til å bygge på sin kompetanse ved permittering. Samtidig er mange av de som blir permittert eller mister jobben først i de yngste aldersgruppene, på grunn av ansiennitetsprinsippet. Det er bred enighet om at det norske arbeidslivet vil stille stadig høyere krav til kompetanse i årene som kommer, og tilrettelegging for læring gjennom hele yrkeslivet er derfor en forutsetning for en høy sysselsettingsandel fremover. Med dette som bakgrunn mener Industri Energi at ordningen bør gjelde alle reelle arbeidssøkere uavhengig av alder.
Forbundet er enig i intensjonen om at dagpenger ikke skal erstatte lånekassen som metode å finansiere studier. Den beste måten å unngå dette, uten å svekke muligheten til å opprettholde heltidsstudier ved ledighet og permittering, er å heve nivået på studiestøtten.
Det bør også poengteres at deltidsstudenter på fagskoler ofte er i full jobb. Hvis de blir arbeidsledige eller permittert under påbegynt utdanning gir ikke dagens ordning rett til dagpenger. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at studiet må avsluttes grunnet en fare for å havne i økonomisk uføre. For disse kan det være en utfordring av dagpenger først innvilges etter en tre måneders arbeidssøkerperiode. Ordningen bør derfor innrettes slik at disse studentene ikke fratas mulighet til å fullføre studiet og samtidig kan mota dagpenger.
Forskriften legger opp til at studieprogresjonen skal begrenses til 10 – 15 studiepoeng for høyere utdanning, med den begrunnelse at studiet ikke skal gå på bekostning av det å være reell arbeidssøker og at ordningen ikke skal trekke til seg ordinære studenter. Forbundet ønsker at det skal åpnes for at også de som tar høyere utdanning skal kunne studere på fulltid som det legges opp til når det gjelder fagskoleutdanning.
Likevel ønsker forbundet å peke på noen utfordringer i forslaget til endringer. I tredje kvartal i 2020 sto personer i alderen 15 – 24 år for 13 prosent av arbeidsstyrken, 24 prosent var under 30 år ifølge SSB. Ved å sette grensen til 25 år for grunnskole -, videregående- og fagskoleopplæring og 30 år for høyere utdanning ekskluderes mange arbeidstakere fra muligheten til å bygge på sin kompetanse ved permittering. Samtidig er mange av de som blir permittert eller mister jobben først i de yngste aldersgruppene, på grunn av ansiennitetsprinsippet. Det er bred enighet om at det norske arbeidslivet vil stille stadig høyere krav til kompetanse i årene som kommer, og tilrettelegging for læring gjennom hele yrkeslivet er derfor en forutsetning for en høy sysselsettingsandel fremover. Med dette som bakgrunn mener Industri Energi at ordningen bør gjelde alle reelle arbeidssøkere uavhengig av alder.
Forbundet er enig i intensjonen om at dagpenger ikke skal erstatte lånekassen som metode å finansiere studier. Den beste måten å unngå dette, uten å svekke muligheten til å opprettholde heltidsstudier ved ledighet og permittering, er å heve nivået på studiestøtten.
Det bør også poengteres at deltidsstudenter på fagskoler ofte er i full jobb. Hvis de blir arbeidsledige eller permittert under påbegynt utdanning gir ikke dagens ordning rett til dagpenger. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at studiet må avsluttes grunnet en fare for å havne i økonomisk uføre. For disse kan det være en utfordring av dagpenger først innvilges etter en tre måneders arbeidssøkerperiode. Ordningen bør derfor innrettes slik at disse studentene ikke fratas mulighet til å fullføre studiet og samtidig kan mota dagpenger.
Forskriften legger opp til at studieprogresjonen skal begrenses til 10 – 15 studiepoeng for høyere utdanning, med den begrunnelse at studiet ikke skal gå på bekostning av det å være reell arbeidssøker og at ordningen ikke skal trekke til seg ordinære studenter. Forbundet ønsker at det skal åpnes for at også de som tar høyere utdanning skal kunne studere på fulltid som det legges opp til når det gjelder fagskoleutdanning.