Nasjonalt fagskoleråd

Nasjonalt fagskoleråd takker for muligheten til å svare på høring om forslag til endringer i reglene om å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning.

Forslagene treffer godt på flere problemstillinger og rådet støtter at regelverket skal fremme aktiv arbeidssøking og forhindre at dagpenger blir et alternativ til annen finansiering av utdanning, som støtte fra Lånekassen. Nasjonalt fagskoleråd understreker at aktiv arbeidssøking ikke må gå på bekostning av allerede påbegynt utdannelse.

I lov om høyere yrkesfaglig utdanning står det i § 4 at fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning. Rådet anbefaler gjennomgående bruk av høyere yrkesfaglig utdanning i teksten for å tydeliggjøre for leserne hvilken utdannelse høyere yrkesfaglig utdannelse er.

I forslaget for å kombinere dagpenger med utdanning er høyere yrkesfaglig utdanning er plassert sammen med videregående opplæring. I dette tilfellet støtter rådet vurdering, selv om høyere yrkesfaglig utdanning i andre sammenhenger har sin naturlige plassering sammen med annen høyere utdanning.

Når mange studenter avslutter sin utdanning fordi de mister retten til dagpenger, kan det gå ut over driften av en klasse. I ytterste konsekvens kan dette medføre at klasser må avsluttes fordi det økonomiske grunnlaget faller bort. I tillegg stiller NOKUT krav i forskrift om at det må være forsvarlig studiemiljø i hver klasse. Regelverket bør derfor stimulere til at studentene fullfører utdanningen.

Det er positivt at departementet ønsker å prioritere at flere får fullføre høyere yrkesfaglig utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at et stort antall bedrifter i Norge mangler ansatte med høyere yrkesfaglig utdanning. Økt bruk av høyere yrkesfaglig utdanning som arbeidsmarkedstiltak, kan bidra til at flere med yrkesfag får relevant ny kompetanse, samtidig som det fyller et behov i næringslivet.

Nasjonalt fagskoleråd støtter formålet med endringene i regelverket

Nasjonalt fagskoleråd har ingen kommentarer til dette forslaget.

Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget.

Mange høyere yrkesfaglig utdanninger er lagt opp for å tilpasses skift- og turnusordninger. For eksempel er utdanning i petroleumsfag ofte lagt opp slik at man har intensiv undervisning i perioden studentene ikke er i arbeidsrotasjon. Denne opplæringen skjer i stor grad på dagtid, og muliggjør ofte en høyere studieprogresjon enn dagpengeregelverket har lagt opp til. Det er for eksempel svært mange tekniske høyere yrkesfaglig utdanninger som har 67 prosent progresjon kombinert med fulltidsarbeid.

Dersom en utdanning er lagt opp til å kombineres med fulltidsarbeid eller tilnærmet fulltidsarbeid, vil det ikke være rimelig å anta at den samme utdanningen står i veien for å være reell arbeidssøker

Nasjonalt fagskoleråd ser behovet for avgrensninger for å hindre strategiske tilpasninger til dagpengeregelverket, samtidig som det er utfordrende å finne gode løsninger som ikke slår negativt ut for enkelte grupper.

Departementet foreslår at adgangen til å kunne ta opplæring i dagpengeperioden forbeholdes helt ledige og helt permitterte. Nasjonalt fagskoleråd støtter dette som hovedprinsipp. I flere bransjer som helse og omsorg og hotell og restaurant er det imidlertid mange deltidsansatte og mange er ansatt i små stillingsprosenter. Derfor er det viktig å sørge for at personer ansatt i deltidsstillinger eller lav stillingsprosent ikke ekskluderes i ordningen.

For høyere utdanning foreslår departementet at aldersgrensen settes til helt ledig og helt permitterte som er fylt 30 år. Aldersgrensen foreslås ikke å gjelde der hvor opplæringen ble påbegynt før man ble ledig eller permittert. Nasjonalt fagskoleråd støtter dette, men ser ingen grunn til at ikke samme unntaksregel skal gjelde for høyere yrkesfaglig utdanning.

Nasjonalt fagskoleråd foreslår at dette punktet også legges til for høyere yrkesfaglig utdanning under i §4-3c: Kravene om å ha fylt 25 år og om tre måneders forutgående arbeidssøkerperiode gjelder ikke for utdanning påbegynt før ledigheten eller permitteringen.

Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget, men anbefaler en tydeligere definisjon av begrepet opplæringsplan. Det er viktig at søknadene behandles likt og saksbehandler etterspør samme informasjon.

Nasjonalt fagskoleråd støtter argumentene for brudd på opplæringsplanen, men understreker at det kan være gode grunner til forsinkelser og brudd på denne. Dersom dagpengemottaker kan fremlegge dokumentasjon på årsak til forsinkelse eller brudd på opplæringsplanen i form av f.eks. sykdom, mener Nasjonalt fagskoleråd at det ikke bør få konsekvenser for dagpengemottaker.

Nasjonalt fagskoleråd støtter i prinsippet kravet til å være reell arbeidssøker, noe som innebærer at en driver aktiv jobbsøking og har plikt til å takke ja til tilbudt arbeid.

Nasjonalt fagskoleråd mener at unntakene fra kravene om å søke arbeid som gjelder for grunnskole og videregående skole også skal gjøres gjeldene for deltakere som tar høyere yrkesfaglig utdanning.

Kravet om å være disponibel for arbeidsmarkedet i opplæringsperioden, kan i noen tilfeller ramme mulighetene for å fullføre høyere yrkesfaglig utdanning.

En høyere yrkesfaglig utdanning svarer til arbeidslivets behov og gir høy yrkesdeltagelse. Det er derfor viktig at studentene får fullføre studiet.

Nasjonalt fagskoleråd er positiv til unntak for personer som har påbegynt utdanningen før ledighet eller permittering.

Studiestart i høyere yrkesfaglig utdanninger er vanligvis én eller to ganger i året. Nasjonalt fagskoleråd foreslår derfor at det innlemmes en unntaksregel der dagpengemottakere kan søke om å få begynne før det har gått tre måneder dersom alternativet vil være en å ikke starte på studiet fordi det stilles krav om å være aktivt arbeidssøkende.

Et av fortrinnene med den høyere yrkesfaglig utdannings sektoren er evnen til å opprette nye utdanningstilbud raskt. Fagskolene har det siste året begynt å tilby kortere moduler av et større utdanningsløp. Disse modulene blir opprettet på bestilling av, og utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet. Modulene sikrer arbeidstakere den kompetansen de mangler for å kunne få nye jobber, og vil være et godt kompetansehevende tiltak som øker mulighetene for å komme tilbake i jobb. Det er derfor viktig at det innlemmes et unntak fra arbeidssøkerperioden slik at dagpengemottakere også kan søke på disse modulene.

Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget om å kombinere dagpenger med støtte fra lånekassen og at opplæring med dagpenger ikke skal begrense mulighetene til å søke støtte fra Lånekassen, så lenge reglene for inntektsavkorting gjelder.

Nasjonalt fagskoleråd stiller oss kritiske til en reduksjon av dagpengesatsen. Dette vil medføre negative konsekvenser i form av at man velger å ikke ta utdanning. En slik reduksjon vil derfor fungere mot sin hensikt med tanke på kompetanse hevende tiltak.

Som et alternativ til å redusere dagpengesatsen foreslår Nasjonalt fagskoleråd heller å redusere stipendandelen fra lånekassen, dersom inntektsgrensen overskrides. Mange studenter i høyere yrkesfaglig utdanning går ned i stillingsprosent ved studiestart for å kunne fokusere mer på studiene. Det bør da legges til rette for at disse skal kunne ta studielån for å dekke inntektstapet i studieperioden.

Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget om at høyere yrkesfaglig utdanning kan gjennomføres på opptil fulltid. Mange studenter i høyere yrkesfaglig utdanning kombinerer arbeid og studier, det er viktig at de ikke straffes dersom det blir permitteringer.

Nasjonalt fagskoleråd støtter departementets forslag om at for gjennomføring av høyere yrkesfaglig utdanning tilpasses opplæringen varighetsbegrensningene i dagpengeregelverket. Opplæringens varighet i det konkrete tilfellet vil Arbeids- og velferdsetaten sammen med søker bestemme i forbindelse med arbeidet med opplæringsplanen. Nasjonalt fagskoleråd vil understreke betydningen av likebehandling.