Uttalelse fra Stavanger kommune:
Formannskapets flertallsvedtak: "Stavanger kommune ser i hovedsak positivt på at regelverket forenkles og tydeliggjøres, og at flere mindre tiltak blir unntatt søknadsplikt. Det forutsettes da at det blir laget enda bedre veiledere slik at publikum enkelt skjønner sine muligheter og plikter. Stavanger kommune mener det i forskriftsteksten må tas høyde for at det i enkelte hensynssoner må være strengere regler, og at de visuelle kvalitetene der kan vektlegges gjennom en kommunal saksbehandling".
Tilleggskommentar fra kommunediretøren:
Administrasjonen bruker en del tid på mindre saker – terrasser og til- og påbygg til bygninger. Å unnta flere av de mindre sakene vil antakelig medføre noe mindre belastning på saksbehandlingssiden. Men det er også en del ulovlighetsoppfølging av slike saker, og når flere mindre byggetiltak ønskes unntatt vil det også bli mer belastning på tilsynssiden. Kommunedirektøren antar at det totalt kreves mindre medgått tid for forvaltningen hvis de foreslåtte sakene unntas søknadsplikten.
Det er sagt tydelig i høringsnotatet at det kan bli en ulempe at visuelle kvaliteter ikke blir vurdert. Det er også (i notatet) tydelig at regjeringen mener dette temaet er underordnet prinsippet om forenklinger i regelverket. Kommunedirektøren er bekymret for hvilke konsekvenser de foreslåtte unntakene vil få for utviklingen i Trehusbyen. Trehusbyen er i kommuneplanen regulert angitt som hensynssone bevaring av kulturmiljø. De er satt som vilkår i unntakene at annet lovverk skal hensyntas ved bygging. F.eks har vegloven krav til avstand til byggverk og til frisikt, og dette vil fortsatt gjelde. Plan- og bygningslovens § 1-8 om 100 meter avstand til sjø og vassdrag vil også fortsatt gjelde, slik at ønskelig bygging her fortsatt er søknads- og dispensasjonspliktig. For tilbygg vil fremdeles arealplaner gjelde fullt ut. Det er kun terrasser som ikke skal regnes med i utnyttingen. Krav til parkering vil også fortsatt gjelde. Kommunedirektøren antar at unntak fra søknadsplikten er positivt for tiltakshaver, som da slipper prosessen rundt søknadsbehandlng. Men med flere unntak fra søknadsplikten vil det være enda større behov for bedre og tydeligere veiledere. For at hver kommune ikke skal trenge å bruke ressurser på å lage egne veiledere, er det viktig at direktoratet for byggkvalitet går foran i dette arbeidet. Det er forutsatt at tiltakshaver, etter oppføring av terrasse eller tilbygg, skal sende inn melding om plassering og størrelse til kommunen. I dag er det noen mangler rundt denne registreringen, det er nesten ingen som sender inn melding. Kommunedirektøren vil påpeke at veilederen må være tydelig og god også for dette. Konklusjon Kommunedirektøren ser i hovedsak positivt på at regelverket forenkles og tydeliggjøres. Flere unntak forutsetter imidlertid at veilederne blir bedre og tydligere, både med hensyn til hva som er unntatt søknadsplikt, hvilke forutsetninger som legges til grunn, og hvilke opplysninger som skal sendes inn til offentlig registrering i etterkant. Kommunedirektøren mener videre at det må ses mer på forskriftsteksten, om at unntak fra søknadsplikten ikke skal gjelde i hensynssoner, alternativt at det blir lagt inn enda tydeligere bestemmelser i kommuneplanen for Stavanger om vektlegging og søknadsplikt i Trehusbyen. Visuelle kvaliteter er en viktig del av utviklingen av Trehusbyen i Stavanger.
Tilleggskommentar fra kommunediretøren:
Administrasjonen bruker en del tid på mindre saker – terrasser og til- og påbygg til bygninger. Å unnta flere av de mindre sakene vil antakelig medføre noe mindre belastning på saksbehandlingssiden. Men det er også en del ulovlighetsoppfølging av slike saker, og når flere mindre byggetiltak ønskes unntatt vil det også bli mer belastning på tilsynssiden. Kommunedirektøren antar at det totalt kreves mindre medgått tid for forvaltningen hvis de foreslåtte sakene unntas søknadsplikten.
Det er sagt tydelig i høringsnotatet at det kan bli en ulempe at visuelle kvaliteter ikke blir vurdert. Det er også (i notatet) tydelig at regjeringen mener dette temaet er underordnet prinsippet om forenklinger i regelverket. Kommunedirektøren er bekymret for hvilke konsekvenser de foreslåtte unntakene vil få for utviklingen i Trehusbyen. Trehusbyen er i kommuneplanen regulert angitt som hensynssone bevaring av kulturmiljø. De er satt som vilkår i unntakene at annet lovverk skal hensyntas ved bygging. F.eks har vegloven krav til avstand til byggverk og til frisikt, og dette vil fortsatt gjelde. Plan- og bygningslovens § 1-8 om 100 meter avstand til sjø og vassdrag vil også fortsatt gjelde, slik at ønskelig bygging her fortsatt er søknads- og dispensasjonspliktig. For tilbygg vil fremdeles arealplaner gjelde fullt ut. Det er kun terrasser som ikke skal regnes med i utnyttingen. Krav til parkering vil også fortsatt gjelde. Kommunedirektøren antar at unntak fra søknadsplikten er positivt for tiltakshaver, som da slipper prosessen rundt søknadsbehandlng. Men med flere unntak fra søknadsplikten vil det være enda større behov for bedre og tydeligere veiledere. For at hver kommune ikke skal trenge å bruke ressurser på å lage egne veiledere, er det viktig at direktoratet for byggkvalitet går foran i dette arbeidet. Det er forutsatt at tiltakshaver, etter oppføring av terrasse eller tilbygg, skal sende inn melding om plassering og størrelse til kommunen. I dag er det noen mangler rundt denne registreringen, det er nesten ingen som sender inn melding. Kommunedirektøren vil påpeke at veilederen må være tydelig og god også for dette. Konklusjon Kommunedirektøren ser i hovedsak positivt på at regelverket forenkles og tydeliggjøres. Flere unntak forutsetter imidlertid at veilederne blir bedre og tydligere, både med hensyn til hva som er unntatt søknadsplikt, hvilke forutsetninger som legges til grunn, og hvilke opplysninger som skal sendes inn til offentlig registrering i etterkant. Kommunedirektøren mener videre at det må ses mer på forskriftsteksten, om at unntak fra søknadsplikten ikke skal gjelde i hensynssoner, alternativt at det blir lagt inn enda tydeligere bestemmelser i kommuneplanen for Stavanger om vektlegging og søknadsplikt i Trehusbyen. Visuelle kvaliteter er en viktig del av utviklingen av Trehusbyen i Stavanger.