Dato: 10.03.2025 Svartype: Med merknad Høringsnotat Forslag om å lovfeste rett til 12 timer gratis skolefritidsordning for elever på 1. til 3. trinn Gratis deltidsplass i SFO er et viktig inkluderingstiltak for at alle barn skal kunne delta på SFO. Parallelt med innføringen av rammeplanen for SFO er det gjennomført en gradvis innføring av gratis deltidsplass i SFO for barn på 1.-3.trinn de 3 siste årene, slik at alle barn skal kunne bli “en del av leken”, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette har medført et økt antall barn som deltar på SFO samtidig som det er blitt færre ansatte. Dessverre mangler SFO bemanning til å opprettholde kvaliteten i tråd med nasjonale styringsdokumenter. En forutsetning for å lovfeste rett til 12 timers gratis SFO for elever på 1.-3.trinn er at nødvendige nasjonale rammefaktorer, som bemanningsnorm og kompetansekrav, kommer på plass samtidig. Følgende hensyn må tas for å lovfeste rett til 12 timer gratis skolefritidsordning for elever på 1. til 3. trinn: Det må det lovfestes at SFO skal være en pedagogisk virksomhet som er i samsvar med krav og forventninger i samfunnsmandatet gitt gjennom nasjonal rammeplan for SFO. Det må innføres nasjonale krav om at SFO skal ha en daglig leder som har 3 årig høgskoleutdanning med relevant pedagogisk kompetanse. Departementet må gi forskrift om nasjonal bemanningsnorm for SFO: 10 barn pr ansatt på 1.trinn og 12 barn pr. ansatt på 2.-4.trinn. Et økt antall barn påvirker kvaliteten i SFO fordi det ikke er gitt mer ressurser eller økt bemanning etter gradvis innføring av gratis 12 t SFO for 1.-3. trinn. Dette viser sluttrapporten om implementering av rammeplanen for SFO, som NTNU samfunnsforskning la fram i mai 2024. Det betyr at det er flere barn per voksen fordi det ikke finnes en nasjonal bemanningsnorm for SFO. Rapporten viser at skolefritidsordningene ikke opplever å bli kompensert for bortfall i foreldrebetaling. Manglende inntekter gir dårligere bemanningstetthet og dermed et dårligere tilbud. NTNU-rapporten peker på at selv om kommunene fikk mange hundre millioner som kompensasjon for bortfallet av foreldrebetaling har disse ressursene ikke nådd skolefritidsordningene. Kompensasjonen går over kommunerammen og er ikke øremerket SFO. Ressursene må øremerkes for å sikre forsvarlig drift av SFO og ikke overlates til lokalpolitikere å omdisponere. Bortfallet av foreldrebetaling for innføringen av gratis 12 timer SFO må kompenseres ved at midlene øremerkes , i stedet for å gis over kommunerammen, slik det har blitt gjort nå. Dette fører til at pengene ikke når frem dit de er ment, og konsekvensen er flere barn og færre ansatte. Arbeidet med å fremme inkluderende barnefellesskap krever kompetanse og forsvarlig bemanningstetthet. Utfordringsbildet ligger i at vi ikke har en forsvarlig bemanning i SFO. Politikerne må anerkjenne at det kreves kompetanse hos ansatte for å jobbe etter nasjonale styringsdokumenter, slik rammeplanen er, ifølge Caspersen og Wendelborg. For å bygge en likeverdig og inkluderende SFO i hele Norge må vi få nasjonale retningslinjer for bemanningsnorm og kompetansekrav. I utformingen av bemanningsnormen må det tas hensyn til de særskilte sårbare barna og behovene disse barna har med seg også når de er på SFO. Når bemanningen skal bestemmes lokalt, vil forskjellene fortsette å øke. Inkludering vil da avhenge av kommunens vilje og økonomi til å investere i god kvalitet for barna i SFO. Inkludering og innholdskvalitet fremfor et ensidig fokus på kun tilstedeværelse Joakim Caspersen er forskningssjef ved NTNU samfunnsforskning. Han har ledet arbeidet med sluttrapporten på evalueringsforskningen på SFO, og han har sammen med Christian Wendelborg skrevet om Ekskludering i en inkluderende SFO . Intensjonene gjennom rammeplanen blir overstyrt av det som forfatterne beskriver som en «placement»-strategi hvor fokuset blir tilgjengelig for alle, og lite vekt på innhold og aktiviteter . Inkludering forstås som gratis kjernetid, mens rammeplanens intensjon er å løfte SFO over i en annen retning hvor verdier og innhold bygger på inkluderende prinsipper. SFO har et stort potensial for inkludering, men da må fokuset rettes over til inkluderende prosesser, hvor det strategisk og målrettet jobbes med relasjoner og holdninger, ifølge Caspersen og Wendelborg. Dette forutsetter tilstrekkelig og forsvarlig bemanning med riktig kompetanse. Særskilt sårbare barn i SFO må få lovfestede rettigheter innenfor rammen av gratis 12 t SFO: barn med nedsett funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår (§4-5) Barn med særskilt tilrettelegging skal, ifølge rammeplanen, ha et tilbud som legger til rette for at også de kan være inkludert og delta på lik linje med andre i lek, kultur og fritidsaktiviteter, ifølge Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen for SFO er en forskrift til Opplæringslova § 4-5. NTNU samfunnsforskning presenterte sin sluttrapport om implementering av rammeplanen i SFO mai 2024. Rapporten viser at barn med behov for særskilt tilrettelegging deltar mindre og mindre i aktiviteter på linje med andre barn i SFO-tiden. I 2018 mente 48 prosent av de ansatte at disse barna deltok på lik linje med andre, mens i 2023 mener kun 33 prosent det samme. Dette er en utvikling som går i feil retning. SFO har generelt for lav bemanning og for lite ressurser til å gi et tilfredsstillende tilbud til alle barn, spesielt de med behov for særskilt tilrettelegging ifølge sluttrapporten. Dette skaper utfordringer for SFO. Mange av disse barna har en-til-en støtte i skoletiden, men mangler ekstra ressurser på SFO. De har vanligvis de samme utfordringene både i skoletiden og på SFO, og ofte større utfordringer i de mer frie rammene som SFO gir. De ansatte opplever det som krevende å balansere elevenes rettigheter i undervisningstiden opp mot de manglende rettighetene i SFO, noe som påvirker alle barna i SFO. Ansatte finner det utfordrende å gi et godt nok tilbud til barn med særskilte behov, samtidig som forsøk på tilrettelegging reduserer voksentettheten for de andre barna. Dette legger ekstra press på personalet, som må håndtere flere barn pr ansatt. Å ivareta barn med særskilte behov blir derfor utfordrende både for det enkelte barnet, for voksentettheten generelt, og for arbeidsbelastningen i SFO totalt sett. Det er mange hensyn å ta når barn trenger ekstra støtte, og ressursene er ofte for knappe i forhold til behovet. En av informantene i studien uttalte følgende. “Det er for stort behov. Og vi går dundrende i underskudd” . Ansatte synes det er utfordrende å forklare og forsvare situasjonen overfor foresatte, og de forstår hvorfor foresatte ikke er fornøyde med tilbudet. De ansatte selv er heller ikke fornøyde, men opplever rammebetingelsene som rigide, noe som gjør det vanskelig å løse utfordringene uten endringer i lovverk og ressurser ifølge sluttrapporten. Ivaretakelsen av alle barna står i et krysspress opp mot retten til et trygt og godt miljø i SFO. Det er store forskjeller i antall barn per årsverk og antall barn per ansatt mellom SFO-ene. Viktigheten av rammer for både kompetanse og bemanning knyttes i stor grad til elever med behov for tett oppfølging. SFO får ikke tilført ekstra ressurser til disse elevene, og må derfor organisere oppfølgingen innenfor ordinær bemanning. Dette innebærer ofte at ansatte må bindes opp til de respektive elevene, som igjen kan få konsekvenser for aktivitetstilbudet fordi en i praksis har færre ansatte tilgjengelig. SFO-ordningen er preget av relativt få overordnede føringer som gjør at ordningen best beskrives som desentralisert, der innhold og aktivitetstilbud i betydelig grad er overlatt til den enkelte skole/SFO. Løsningen på variasjonproblematikken finnes i å definere tydeligere rammer for SFO. I lengden er det lite sannsynlig at SFO kan stå igjen som en sterkt desentralisert tjeneste, mens det både i undervisningsdelen og i barnehagene stilles klare krav til kompetanse og bemanning. Det vil sannsynligvis bli stadig mer utfordrende å forsvare forskjellene mellom SFO-ene, mens variasjonsbredden fra skole til skole og fra barnehage til barnehage skal være relativt små (Rogaland revisjon, 2022) . Kunnskapsgrunnlaget viser også at sårbare barn kan ende opp utenfor fellesskapet i fremtiden. Dette skjer som en konsekvens av at barna ikke blir inkludert i fellesskapet SFO. Når kan vi si at barn har like muligheter til et godt tilbud i alle SFO’ene, lokalt og nasjonalt hvor fokuset er hele barnet hele dagen? Hva er regelverksfortolkningen på barn med nedsett funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår (§4-5)? For å sikre et likeverdig SFO tilbud i hele landet må det sikres at kommunene kan organisere 12 t slik: 2 dager i uken på skolefrie dager (her er store variasjoner og ulik praksis) 3 dager i uken på vanlige skoledager for å unngå utilsiktede ekskluderingsmekanismer for barna. Det er svært ressurskrevende å organisere 12 t fordelt på hver dag SFO har åpent. Inkluderingstiltak som gratis kjernetid i SFO har gode intensjoner, men når vi gjør det gale med gode intensjoner så blir utfallet verre enn om vi ikke hadde gjort noen ting, ifølge Caspersen (2024). De utilsiktede konsekvensene oppstår fordi vi mangler kunnskap og det blir en kost-nytte vurdering som legges til grunn i politikkutformingen hvor det håpes på det beste. Denne politikken opprettholder ekskluderingsfaktorene, og disse utfordringene overlates til ansatte fremfor å adresseres til systemet som består av skoleeier og politikere. Gjennom iveren med å sikre deltakelse for alle, mistes muligheten til å arbeide for kvalitet i SFO. Årsaken er manglende finansiering som ikke når frem. For å få til en endring i inkluderingsarbeidet på SFO må vi få en felles forståelse av inkludering, sier Caspersen. Vi må koble inkluderingsarbeidet tettere på aktivitetene og ikke bare ha fokus på tilstedeværelse. Caspersen beskriver videre betydningen av utdanning og kompetanseutvikling for å bygge opp god skjønnsutøvelse hos ansatte i SFO. Dette må gjøres gjennom en profesjonalisering av SFO hvor profesjonell handlingskompetanse vil være sentralt. Dette medfører at SFO må få formalisert en profesjonsutdannelse etter modellen for bachelor i skolefritidspedagogikk som er opprettet ved UIS. SFO er i en situasjon hvor målstyring gjennom rammeplanen og manglende prioriteringer til at SFO skal få forsvarlige rammefaktorer kolliderer med profesjonsverdier. Foreldre og ansatte roper høyt, men blir ikke hørt. Heltidskultur må lovfestes. Lav bemanning i SFO svekker kvaliteten på omsorgen og støtten som barna trenger for å utvikle seg og oppleve mestring. Dette gjør barna mer sårbare, samtidig som de ansatte er overarbeidet. Det er en stor avstand mellom idealet om at SFO skal sikre sosial utjevning og et trygt, inkluderende leke- og læringsmiljø, og den virkeligheten hvor ansatte ofte står alene med 15-30 barn. Arbeidspresset er uoverkommelig, og ansatte har ikke tilstrekkelig tid til å ivareta barnas behov, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. Politikerne har ansvar for å sette barna først, og derfor må SFO få forsvarlige rammefaktorer for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Bemanningen er så lav i perioder at driften blir uforsvarlig.Barna skal ha det trygt og godt på SFO, og det skal også de ansatte. Med røde tall, høyt sykefravær, høy turnover, manglende satsning og små stillinger gjør det ikke SFO til en attraktiv arbeidsplass. Mangel på bemanningsnorm, ingen kompetansekrav, og med rammeplanen som forskrift presiserer at mangfold skal inkluderes er uoverkommelig. I sommer la NRK ut en sak fra Stord 1.juni 2024 om utfordringen med å få tak i ansatte til å jobbe på SFO. Kommunen måtte legge ned SFO-tilbud for 52 barn. Men hvem kan jobbe i SFO i kun 50% stilling og ivareta et stort mangfold av barn? Den 1. august 2024 kom den nye opplæringsloven. Den nye loven har stor betydning for andre ansatte i skolen, laget rundt elevene. Kombinasjonsstillinger i undervisning og SFO er nå under press og gjør at SFO mister nøkkelpersonell. Opplæringslovens §5-1, Rett til spesialundervisning, i den gamle opplæringsloven fra 1998 er nå delt i tre ulike paragrafer i den nye opplæringsloven fra 2024, §11-4, §11-5 og §11-6.Den nye tredelingen omfatter individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler. Personlig assistanse og fysisk tilrettelegging er i dag mulige tiltak i vedtak om spesialundervisning. Disse rettighetene handler ikke nødvendigvis om å nå mål i fagene, men er forutsetninger for at elevene skal få utbytte av opplæringen. Det er ikke krav i loven om en konkret kompetanse for gjennomføringen av personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet. I slike saker må kommunen vurdere konkret hvilken kompetanse som trengs for at elevene skal få oppfylt retten til tilrettelegging. Individuelt tilrettelagt opplæring har som hovedregel krav om lærerutdanning. Dette medfører at ansatte med tverrfaglig kompetanse, som fagarbeidere og ansatte med sosialfaglig kompetanse, ikke lenger i samme grad kan være utførere av denne typen opplæring. Dette skaper en utfordring for skolene, da mange av disse ansatte har vært viktige ressurser i læringsmiljøet som miljøpersonell som arbeider med å tilrettelegging og ivaretakelse av særskilt sårbare barn. Konsekvensen er at laget rundt elevene, og lærerne, blir svekket.Kommunene må derfor finne løsninger som sikrer nødvendig tilrettelegging og ivaretar de ansattes kompetanse. Ansatte som frem til nå har jobbet i kombinasjonsstillinger i undervisning og SFO får ikke lenger muligheten til å fortsette i disse rollene. Dette fører til at mange ansatte står igjen med kun en redusert stilling i SFO, noe som kan resultere i tap av verdifull kompetanse og erfaring i både undervisning og SFO. Ny opplæringslov og en dårlig kommuneøkonomi setter en brå stopp for dette og nå forsvinner laget ut av skolen, for hvem kan leve av en 50% stilling? Samtidig sier Arbeidsmiljøloven at hovedregelen er ansettelse i heltid. Nye regler med kompetansekrav om lærerutdanning hindrer ansatte med annen kompetanse enn lærerutdanning å jobbe i undervisningsdelen.Det medfører at mange ansatte som jobber i undervisning og SFO blir stående igjen med en 50% stilling i SFO.Dette er motsetninger som er uforenelige, og SFO mister i disse dager gode ansatte over hele landet da det ikke lenger er ønskelig med annen tverrfaglig kompetanse inn i undervisningsdelen. NRK la ut en sak fra Stord 1.juni 2024 om utfordringen med å få tak i ansatte til å jobbe på SFO. Kommunen måtte legge ned SFO-tilbud for 52 barn. Men hvem kan jobbe i SFO i kun 50% stilling? Deltidsstillinger i SFO er en uholdbar og lite bærekraftig løsning. SFO-ledere skal lede en SFO-hverdag med tydelige styringssignaler fra rammeplanen som forskrift. I praksis er realiteten imidlertid altfor mange barn per ansatt, små stillinger, høyt sykefravær som følge av arbeidsbelastningen, og røde tall. Dette skaper en stor avstand mellom idealene og den faktiske hverdagen. Bemanningssituasjonen med flere barn og færre voksne, høy turnover på grunn av 50% stillinger, og høyt sykefravær gjør det vanskelig for ansatte å gjøre en god jobb. Dette påvirker kvaliteten på tilbudet og gjør det utfordrende å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Ansatte kommer i en moralsk skvis mellom hensynet til barna, og hensynet til styringssignaler og ansattes arbeidsmiljø. Dette gjør det nødvendig å sikre ressursfordelingen slik at SFO kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte. I vår hverdag fjernes kombinasjonsstillinger, og SFO opplever høy turnover med ansatte i 50% stillinger. De siste tre årene har vi fått flere barn og færre ansatte, samtidig som vi må oppfylle kravene i rammeplanen. Dette skaper en uholdbar situasjon som går utover både kvaliteten på tilbudet og arbeidsmiljøet for de ansatte. Russ 2025 er gruppen med ansatte foreldre og barn vil møte i SFO 1.august 2025. SFO har de siste tre årene fått ny rammeplan og gradvis innføring av gratis deltidsplass. Denne politiseringen og byråkratiseringen er gjort med gode intensjoner, men når praksisfeltet roper et høyt varsko, må politikerne lytte og ta sitt ansvar. Vi står i en situasjon hvor nøkkelpersonell og kompetanse forsvinner fordi disse tiltakene ikke har bidratt til en bedre SFO. Vi mangler nødvendige rammefaktorer, og dette fører til manglende mestring og tap av god yrkesutøvelse samtidig som SFO havner tilbake i mytene om tilsyn og oppbevaring. Men hvem bryr seg om at kunnskapsrike, erfarne og dedikerte ansatte resignerer og forlater sektoren? SFO er i krise. Barna skal ha god kvalitet hele skoledagen, både i undervisning og SFO. Da kan ikke undervisning og SFO settes opp mot hverandre hvor det blir den enkelte skoleleder som skal balansere ressursene mellom felles oppvekstarenaer for barna. Dette fører til en urettferdig situasjon hvor SFO ofte blir nedprioritert, noe som går utover både barna og de ansatte. Politikerne må sikre at SFO får tilstrekkelige ressurser for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag og gi barna et helhetlig og kvalitetsrikt tilbud gjennom hele skoledagen.Det er også avgjørende at det sikres nok bemanning til enhver tid. Ved å jobbe for en heltidskultur med fokus på kvalifiserte ansatte og kompetanseheving, kan SFO fremmes som en attraktiv arbeidsplass. Dette vil igjen bidra til å gi barna et kvalitativt godt tilbud. Hvorfor er ikke hele SFO-tiden gratis for 1.-4.trinn når det er et viktig inkluderingstiltak som fremmer sosial utjevning, og for å sikre en mer likeverdig praksis i tråd med Nasjonal evaluering av SFO (2018) og St.meld. 6 ? Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
