Høringssvar fra Språkrådet
Språkrådet viser til høring om lovfesting av rett til 12 timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på 1. til 3. trinn.
Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken i tråd med Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språkloven) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Det overordnede målet for den norske språkpolitikken er å styrke norsk språk og sikre både det norskspråklige og det flerspråklige mangfoldet.
Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken i tråd med Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språkloven) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Det overordnede målet for den norske språkpolitikken er å styrke norsk språk og sikre både det norskspråklige og det flerspråklige mangfoldet.
Merknad om SFO og språkutvikling
Mange norske barn tilbringer mesteparten av sin våkne tid i barnehage, skole og SFO. Lovforslaget berører barn som fremdeles er i en tidlig fase i språkutviklingen, og barna har en rekke språklige rettigheter i barnehage og skole. Med økt deltagelse og tilstedeværelse i skolefritidsordningene blir det viktig at det også i skolefritidsordningene legges til rette for god språkutvikling. Dette forutsetter at de ansatte har kunnskap om hvordan de skal legge til rette for god språkutvikling tilpasset det enkelte barnet, at kompensasjonen kommunene får, er tilstrekkelig, og at denne kompensasjonen faktisk blir brukt til å styrke og forbedre innholdet og aktivitetene i skolefritidsordningene.
Sluttrapporten fra evalueringen av de første årene med rammeplan fra 2024 viser at de ansatte fremdeles mener at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å arbeide med barn som trenger tilrettelegging, og til å arbeide med barn i et flerkulturelt eller flerspråklig miljø. [2]
Språkrådet mener ikke med dette å ta til orde for ytterligere regulering av SFO eller til en regulering av kvalifikasjons- og kompetansekrav. Men vi ønsker å presisere at en lovfesting av denne retten vil kunne gjøre SFO til en større og mer naturlig del av barns oppvekst, og at dette kan innebære at kommunene får et større ansvar for barns språkutvikling.
Sluttrapporten fra evalueringen av de første årene med rammeplan fra 2024 viser at de ansatte fremdeles mener at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å arbeide med barn som trenger tilrettelegging, og til å arbeide med barn i et flerkulturelt eller flerspråklig miljø. [2]
Språkrådet mener ikke med dette å ta til orde for ytterligere regulering av SFO eller til en regulering av kvalifikasjons- og kompetansekrav. Men vi ønsker å presisere at en lovfesting av denne retten vil kunne gjøre SFO til en større og mer naturlig del av barns oppvekst, og at dette kan innebære at kommunene får et større ansvar for barns språkutvikling.
Fotnoter
[1] Se for eksempel J. Caspersen & C. Wendelborg (2023). «Ekskludering i en inkluderende skolefritidsordning» i: T. Wilhelmsen, E. Berg, K.V. Evensen, G.M. Solstad & I.M. Thorjussen (red.), «Bevegelsesfelleskap i oppveksten: Kritiske perspektiver på inkludering og mangold» (s. 131 – 148). Fagbokforlaget.
[2] J. Caspersen, F.F. Vennerød-Diesen, I. Holmedahl Hermstad, A-L. Ljusberg, S. Mordal, C. Pedersen og S. Tangen (2024). «Innføring av rammeplan i SFO – sluttrapport fra evalueringen av de første årene med rammeplan», NTNU Samfunnsforskning AS.
[2] J. Caspersen, F.F. Vennerød-Diesen, I. Holmedahl Hermstad, A-L. Ljusberg, S. Mordal, C. Pedersen og S. Tangen (2024). «Innføring av rammeplan i SFO – sluttrapport fra evalueringen av de første årene med rammeplan», NTNU Samfunnsforskning AS.