Abelia

Abelia er positive til en utvidelse av retten til å ta fag- eller svennebrev i flere fag. Abelia er derimot ikke enig i utvalgets forslag om at ordningen skal begrenses til et antall yrkesfag som Fylkeskommunen måtte mene det er et særskilt behov for i arbeidslivet.

Målgruppen for tiltakene er som utvalget selv påpeker, i hovedsak voksne personer som ønsker å omskolere seg. Abelia mener at en begrensning i hvilke fagutdanninger retten skal omfatte er unødvendig. Hvilke kombinasjoner av fagbrev enkeltindividet eller næringslivet har behov for vil variere, og bør ikke styres av fylkeskommunene.

Abelia vil også nevne at en profesjonell, livslang karriereveiledning vil være med å sikre riktige utdanningsvalg og omvalg også for voksne.

Det må legges til rette for fleksible utdanningsløp som også kan kombineres med arbeid. Komprimerte løp, og et godt system for realkompetansevurdering må også på plass.

Abelia er positive til å endre reglene i Lånekassa og gjøre det lettere for voksne over 30 år å oppdatere kompetansen. Vi stiller oss positive til å innføre en innføre et tilleggslån, for personer over 30 år, utover den vanlige studiestøtten, på maksimalt 80 000 kroner i året.

Abelia støtter forslaget. Vi trenger fremtidsrettede virkemidler for næringslivet, særlig innen kompetanseområdet. Et nytt program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging er et godt forslag.

Utvalget foreslår et fleksibelt, desentralisert og etterspørselsdrevet system. Det er fornuftig, da vi trenger et system som evner å tilpasse utdanningstilbudene til en virkelighet som stadig endres. At midlene primært følger etterspørrerne i virksomhetene mener vi vil være en sentral driver for at tilbyderne lager utdanning og opplæringsopplegg som er relevante for arbeidslivet.

Abelia støtter at det skal være mulig å søke om midler til 3 ulike faser. De to første fasene er kritiske for å øke deltagelsen, ettersom godt arbeid i disse fasene vil gjøre at innholdet er mest mulig relevant for virksomhetene.

Ny læringsteknologi bør være et av flere tildelingskriterier i utviklingsfasen av Programmet, for å stimulere opplæringsmiljøene til å levere f leksible og nettbaserte opplæringstilbud som kan kombineres med jobb og familie .

Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot brukerbetaling i fase 3, men vi stiller spørsmål om de store prosentvise forskjellene i brukerbetaling ved hhv. fagskoler og universiteter vil føre til utilsiktede markedstilpasninger ved at noen da heller velger å ta videreutdanning tilbudt av U&H enn f.eks. fagskoler, fordi egenbetalingen er lavere for førstnevnte tilbud.

Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten, under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets "innovasjonsprosjekt i næringslivet" (IPN).

Abelia støtter forslaget om en spesiell satsning mot disse prosjektene. Vi er enig med utvalgets analyse av at innovasjonsprosjekter ofte kjennetegnes av høy risiko, og at disse prosjekter står i fare for å tape i konkurransen mot bredere prosjekter med lavere risiko. På sikt har innovasjonsprosjektene potensiale til å gi gevinst i form av ny verdiskapning og flere arbeidsplasser, og bør derfor stimuleres. Samtidig ser vi at det er nødvendig at forslaget må ses i sammenheng med gjennomgangen av virkemiddelapparatet.

Abelia støtter forslaget, da bransjene våre også etterspør kortere utdanninger. Vi minner om at det for tiden pågår en pilot med bransjeprogrammer i fagskolene som kan gi nyttige råd. Gjennom piloten utvikles det nye utdanningstilbud som utvikles i mindre moduler som er kortere enn 30 studiepoeng. Abelia mener at kortere utdanninger ved fagskolene som er mindre enn 30 studiepoeng også bør gi økonomisk uttelling ved studiepoengsproduksjon, på lik linje med lengre utdanninger.

Det eksisterende regelverket må også brukes. Vi anser at dette vil gjøre at alle fagskoler med akkrediterte tilbud har mulighet til å tilby kortere deler av disse der hvor arbeidslivet etterspør dette, samtidig som fagskolene kan trekke synergier fra fagutviklingen i de lengere yrkesrettede utdanningene

Dagens regler tillater at fagskolene kan ta opp studenter på delemner av godkjente fagskoleutdanninger. Dette er lite kjent blant dagens tilbydere og arbeidslivet. Vi har merket oss at Kunnskapsdepartementet selv har vurdert denne saken i løpet av det siste halvåret og kommet med to ulike konklusjoner i hhv brev datert DIKU/Nasjonalt fagskoleråd 7. mars og til NOKUT 26. november 2018 i forbindelse med dispensasjon fra regelverket i forbindelse med tilskuddsordningen til fleksible videreutdanningstilbud, noe som tyder på at dette er et område hvor det har hersket usikkerhet.

Abelia støtter forslaget om å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Ved en slik selvakkrediteringsrett gis fagskolene mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere, ettersom de unngår en ekstern saksbehandlingsprosess med godkjenning av NOKUT, men i stedet kan basere seg på interne godkjenningssystemer. I tillegg vil NOKUT kunne dreie fokus til kvalitetsforbedrende tilsyn.

Det er sentralt for oss er at nye moduler/utdanninger kommer på plass raskt, slik at næringslivet ikke trenger å vente i 1-2 år på å dekke sine kompetansebehov. Stadig flere fagskoler oppnår fagområdeakkreditering, og noen har også oppnådd flere. Det peker i retning av at deler av fagskolesektoren er moden for en selvakkrediteringsrett.

Abelia støtter forslaget om at det resultatbaserte tilskuddet bør gis tilbake til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene slik at det resultatbaserte tilskuddet kommer den enkelte fagskole til gode. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunene står fritt til å benytte tilskuddet til fagskole, både egne og private fagskoler, alternativt til andre utgiftsposter. Ved at fagskolene selv blir premiert med det resultatbasert tilskuddet vil det skape gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner.

Intensjonen med et resultatbasert tilskudd er å simulere fagskolene til at flest mulig studenter gjennomfører studiene – helst til normert tid. Gode virkemidler for å oppnå dette er å levere utdanning av høy kvalitet og god oppfølging av studentene. En forutsetning for at dette skal fungere er at den resultatbasert finansieringen fordeles i forhold til resultatene på den enkelte fagskole. En slik endring vil også gjøre budsjetteringen mer forutsigbart for den enkelte fagskole, og dermed gjøre det lettere å planlegge framtidige investeringer i studieplasser og utstyr.

Abelia støtter forslaget med noen forbehold. For arbeidsgivere er det viktig at arbeidstakerne jevnlig oppdaterer sin faglige kompetanse. Vi mener at den beste løsning både for arbeidsgivere og arbeidstakere er at etter- og videreutdanning kombineres med at de ansatte fortsatt står i arbeid. Mindre emner vil da kunne spisses mot bestemte kompetansebehov og vil være mer overkommelig å gjennomføre i kombinasjon med jobb. Raskere gjennomføring bidrar også positivt til motivasjonen. Videre vil emner som bygger på hverandre mot større enheter, eventuelt grader, gi de enkelte emnene en ekstra verdi som også stimulerer til jevnlig kompetanseutvikling.

Abelia anbefaler imidlertid at foretas en vurdering av sannsynligheten for eventuelle uønskede bivirkninger. Et økt tilbud av mindre emner må komme som en følge av faglige behov, og ikke som en tilpasning som utelukkende har til hensikt å tiltrekke seg økt finansiering.

Abelia støtter forslaget, inkludert at programmet må dekke hele spekteret fra videregående skole, via fagskole til universitets- og høyskoleutdanning. Fleksible tilbud og læringsmetoder er avgjørende for å møte behovene til voksne som må kombinere utdanning med både jobb og familie. Erfaring viser også at det er stor forskjell i hvilken grad ulike modeller for fleksibel og nettbasert læring sikrer at deltakerne fullfører og består kurs eller studier.

Ved mer tradisjonelle fjernundervisningsmodeller ligger gjennomføringsgraden som oftest godt under 50%. På den andre siden finnes det gode eksempler på nettbaserte studier som stimulerer til aktivitet og samhandling, blant annet gjennom nettsamlinger og proaktiv læreroppfølging, og som oppnår en gjennomføringsgrad på 70-90%. Til sammenligning er dette faktisk høyere enn ved tradisjonell stedbasert undervisning. Det vil derfor være en god investering for samfunnet å stimulere og støtte både digitalisering av eksisterende tilbud, og utvikling av gode modeller som stimulerer til aktiv læring og bidrar til god gjennomføring.

Utvalget foreslår at det utarbeides eksplisitte kvalifikasjonskrav til tilbydere som bedriftene kan benytte i BIO. Felles kvalifikasjonskrav kan bidra til en likere praksis i fylkene når det gjelder hvilken type opplæring BIO-midlene kan dekke.

Abelia støtter intensjonen i forslaget. Men vi ser ingen grunn til å avvente en eventuell ny offentlig godkjenningsordning. NAV kan utarbeide disse kvalitetskriteriene gjennom egne forskrifter. Dokumentasjon av metodikken som legges til grunn kan være en måte å operasjonalisere dette på.

Abelia støtter forslaget og utvalgets analyse og argumentasjon. Tiltaket vil kunne gjøre det lettere for flere å oppnå formell kompetanse og komme raskere arbeide ved at man unngår en omfattende prosess med dokumentasjon av realkompetanse. Forslaget vil åpne for at personer med fag-/svennebrev kan ta utvalgte emner som er relevant for deres fag og yrke, uten å måtte ha generell studiekompetanse. Arbeids- og næringslivet vil få tilgang til bredere kompetanse ved at det i større grad åpnes for å kombinere kompetanse innenfor ulike deler av utdanningssystemet. Det vises til at personer som har vært i arbeid har motivasjon og erfaring til å gjennomføre slik utdanning. Innvandrere vil lettere kunne få supplert sin kompetanse.

Abelia ser imidlertid en fare ved at kun universiteter og høyskoler inngår i forslaget. Det kan føre til økt rekruttering til disse institusjonene på bekostning av fagskoler og andre tilbydere. Abelia mener derfor at forslaget også bør gjelde for fagskolene.

Vi er enig i utvalgets avgrensning om at det bør gjelde opptak til enkeltemner der det er ledige plasser etter at de med studiekompetanse har fått plass. Tiltaket bør evalueres etter fem år, slik utvalget anbefaler.

Abelia støtter forslaget om at når bedrifter kjøper undervisning fra UH-institusjoner må det være mulig også for ansatte som ikke har studiekompetanse å avlegge eksamen. Det må være opp til bedriften å velge ut hvem av de ansatte som får delta, og som de dermed forventer vil kunne følge emnet. Det er en urimelig forskjellsbehandling at de som ikke har studiekompetanse, men har deltatt på lik linje, ikke har anledning til å avlegge eksamen.

Abelia støtter de foreslåtte endringene av Lånekassens støtteordning. Forslagene legger forholdene godt til rette både for grunnutdanning for unge og for læring hele livet for voksne som primært er i arbeid. Det inkluderer:

· Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense.

· Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. Proporsjonal studiestøtte.

· Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes.

· Bedre lånemuligheter for personer over 45 år.

· Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt.

· Reversering av gradsomgjøringslån for personer over 35 år

Abelia støtter også forslaget om tilleggslån til skolepenger for voksne over 30 år ikke skal inkluderes i gjeldstaket. Det er viktig for å støtte opp under de som ser sitt kompetanse­behov best dekket ved å studere i utlandet eller ved private norske fagskoler og høyskoler.

Abelia støtter forslaget. Det gir en god balanse mellom å legge forholdene til rette for utdanning for arbeidssøkende, og samtidig unngå misbruk av systemet. Men generelt må det sies å være i både den enkelte og samfunnets interesse at den arbeidsløse oppgraderer sin kompetanse i en retning som i neste omgang vil kvalifisere til en ny jobb. I den sammenheng kan en formell utdanning være bedre egnet enn ulike type ikke formelle kurs som de kan ta via NAV. I tillegg anbefaler vi at det vurderes et krav om at utdanningen skal kunne tas via nett, slik at utdanningen i seg selv ikke skal stå i veien for et senere jobbtilbud.

Abelia mener at institusjonene bør få utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av gratisprinsippet for ordinære grunnutdanninger.

Men det bør sikres at slike tilbud utformes i tråd med EØS-regelverket, slik at en unngår en uønsket konkurransevridning mot andre utdanningstilbud som ikke er offentlig finansiert. Vi støtter en helhetlig gjennomgang av regelverket for finansiering av livslang læring slik at det harmonerer med målsettingene i Lære hele livet.

Abelia mener det er større behov for et bedre system for realkompetansevurderinger for enkeltpersoner, enn en ordning for tilbydere. Vi minner i den anledning om at Abelia mener at Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk også bør inkludere uformell læring.

De ikke- formelle opplæringstilbudene er en viktig arena for kompetansebygging, og mange bransjeforeninger tilbyr kurs og opplæring som ivaretar kravene til kvalitet gjennom egne rutiner og godkjenningsordninger. Vi anser at markedsmekanismen i seg selv fungerer som en godkjenningsordning. Etterspørselen etter ikke- formelle opplæringstilbud og kurs faller dersom tilbyderne ikke innfrir på kvaliteten som markedet etterspør.

Abelia er derfor ikke overbevist om at det vil gi merverdi for samfunnet ved å innføre en godkjenningsordning for tilbydere av ikke-formell opplæring. Vi frykter derimot at det vil være en unødvendig byråkratisering av et svært mangfoldig og sammensatt marked.

Abelia støtter forslaget om å bevilge prosjektmidler for å utrede hvilke felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger. Felles digitale verktøy vil kunne gi mer enhetlig praksis og bidra til økt effektivisering. Det kan understøtte målet om at flere skal få mulighet til å bli realkompetansevurdert.

Realkompetansevurderinger kan gi bedre mobilitet på arbeidsmarkedet og at flere får mulighet for opptak til utdanninger og avkortning av formell utdanning. Overordnet anser vi at en mer enhetlig praksis for realkompetansevurderinger vil kunne bidra til store samfunnsøkonomiske besparelser, ettersom vi forventer at flere personer vil bli tidligere ferdig med studiene på grunn av avkortning, og flere arbeidsgivere vil få bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere arbeidssøkere sin kompetanse.

Utvalget foreslår også at det etableres en nettbasert ressurs for sluttbrukere som skal gi informasjon om realkompetanseordningen og bidra til å igangsette selve vurderingsprosessen.

Vi anbefaler at forslaget sees i sammenheng med pågående digitaliseringsprosjekter i NAV. Abelia er blant annet kjent med at NAVs Prosjekt Plattform for arbeidsmarkedet (PAM) utvikler en ny selvbetjent plattform for CV-er og stillingsutlysninger, til bruk for arbeidssøkere, arbeidsgivere og andre arbeidsmarkedsaktører. Tjenesten skal bidra til å gjøre det enklere å få oversikt over arbeidsmarkedet, og gjøre det mulig å matche arbeidsgiveres kompetansebehov med arbeidssøkeres kompetanse. Egenvurderinger av realkompetanse og vedtak fra formelle realkompetansevurderinger kan legges inn i en slik plattform.