Dato: 23.09.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Econa – NOU – 2019:12. Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne Econa viser til høringsbrev 19/2551 fra Kunnskapsdepartementet angående NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Under følger Econas høringssvar. Vi ønsker å gratulere utvalget med en god, interessant og fremtidsrettet NOU. Econa representerer 23 000 masterutdannende økonomer som arbeider i alle bransjer og sektorer i arbeidslivet. Denne NOU’en er derfor særlig interessant med tanke på å sikre egne medlemmer et høyt kompetansenivå inn i et fremtidig arbeidsliv hvor det blir mer og mer viktig å være konkurransedyktige. Om Econa Econas 80 år lange og NHHs 83 år lange historie viser også noe av utviklingen i hvor viktig kompetanse har blitt. Fra den toårige utdannelsen handelskandidat som ble opprettet i 1936 til det som i dag er femårige mastergrader i økonomi og ledelse. I denne sammenheng er det enda viktigere med alle kandidatene som tar executive – videreutdanning. For eksempel har BI de siste årene hatt stabilt over 2000 studenter inne på disse programmene. Mange av disse har en mastergrad fra før. Kompetanse er viktig og kommer til å bli viktigere. Det blir stadig viktigere å lære nye ting, mens man er i full jobb. Derfor har Econa i samarbeid med NHH utviklet to nye utdanningsprogrammer skreddersydd for de som er i arbeidslivet. Livslang læring har vært et av de viktigst budskapene fra Econa til våre medlemmer de siste årene, og i 2019 har det vært et av to hovedsatsningsområder. Econa har gjort en rekke kartlegginger av behov og preferanser i medlemsmassen. Dette sammenfaller meget godt med det Markussen-utvalget har lagt fram og vi er positive til totalpakken som utvalget har lagt fram. Topp motiverte og kompetente akademikere er spydspissen i det norske næringslivet. Skal Norge styrke sin konkurransekraft i det internasjonale næringslivet må akademikere i akademia, offentlig forvaltning og ikke minst det private næringsliv ha et kompetansetilbud. Econa har derfor bidratt aktivt inn i Akademikernes viktige arbeid med å sette faglig utvikling i hele karrieren på agendaen også for akademikere. Forslag til tiltak Econa stiller seg bak alle forslag til tiltak fra utvalget (med unntak av punkt 14). Vi ønsker likevel å løfte frem fire forslag til tiltak som særlig viktige for våre medlemmer og samfunnet for øvrig, og som vi mener bør prioriteres særskilt over de andre forslagene. 5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging Vår erfaring er at etter- og videreutdanningsmarkedet trenger innovasjon, og særlig innovasjon på tilbudssiden. Det er behov for mer fleksibilitet og en slik ordning vil kunne stimulere til at utdanningssituasjoner kan innovere uten for høy risiko. 10. Kostnadsdekning for mindre emner Tid og sted er ett av de største hindrene for at en større del av befolkningen skal ta etter- og videreutdanning. Ved å endre incentivstrukturen i finansieringssystemet vil skolene kunne tilby mindre emner, men som potensielt kan få et stort volum og hvor målsettingen om at flere skal ta etter- og videreutdanning nås. 20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet Econa er positive til å utrede denne muligheten. Vurderes dette som en god løsning vil det kunne stimulere til et økt tilbud av fleksible utdanningsmuligheter som igjen vil kunne drive volumet av mennesker som tar etter- og videreutdanning opp. 16.Studiestøtte hele livet Skal det være en reell mulighet for etter- og videreutdanning gjennom hele livet, må også støtteordningene være tilstede for å sikre bedre vilkår for de som velger å øke kompetansen gjennom hele livet. Dagens ordning gir ikke reelle valgmuligheter for livslang læring, mens dette forslaget er et skritt i riktig retning. Problematisering 14.Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse Dette kan innebære svært arbeidsintensive prosesser og et potensielt «race-to-the-bottom». Vi ønsker derfor at dette punktet utredes nærmere før det eventuelt implementeres fordi konsekvensene kan være store og gå ut over kvaliteten på studiene. En del av dette bør være å se på forkurs eller tester for å vise nødvendig kunnskap og ferdigheter. Man bør også se på opptak til enkeltemner på masternivå i tilfeller hvor man har bachelorgrader som innenfor dagens masterforskrift ikke vil være kvalifiserende. Vi takker for muligheten til å svare på høringen. Høringsuttalelsen er styrebehandlet. Jan Penne, Styreleder Nina Riibe, Administrerende direktør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
