🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Markussenutvalget - Lærekraftig utvikling Livslang læring for omstilling ...

MF vitenskapelig høyskole

Departement: Familiedepartementet
Dato: 20.09.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling fra MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn MF vitenskapelig høyskole takker for anledningen til å bidra i høringen for NOU 2019:12. Overordnede innspill: MF støtter formålet med utredningen; å styrke livslang læring og å gi muligheter for ny og høynet kompetanse for flere grupper av arbeidstakere enn det som er tilfellet i dag. Vi vil også fremheve viktigheten av ordninger som gjør (videre-)utdanning til et reelt virkemiddel for arbeidsinkludering. Politiske virkemidler for å fremme etter- og videreutdanning må vektlegge arbeidstakeres behov for utvikling i like stor grad som arbeidsgivers økonomiske interesser. I et kunnskapssamfunn bør vi også tilrettelegge for den enkeltes dannelse – ikke bare «opplæring». I det videre arbeidet med politikkutforming anbefaler vi derfor å bruke begrepet utdanning, snarere enn opplæring. Vi må ha øye for hvilke samfunnsgrupper / klasser som gis særlige muligheter. Ordninger som legger til rette for etter- og videreutdanning bør utformes slik at de i hovedsak senker terskelen for deltakelse blant de som ellers ikke har enkel tilgang på utdanningsressurser. Spørsmål 3:Prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring. Det kan være viktig at andre enn den som skal ta utdanning bidrar til å dekke kostnader ved videreutdanning. For studenter på kortere kurs emner i UH-sektoren synes det mindre aktuelt med ordninger via NAV og Lånekassen som det vises til i NOU-en. I noen tilfeller (f.eks. videreutdanninger som undervises intensivt over 3 mnd.) vil reise- og oppholdsutgifter og tapt arbeidsinntekt for den enkelte, eller arbeidsgivers utgifter til vikar utgjøre en økonomisk terskel uansett om det er student eller arbeidsgiver som skal dekke kostnadene. Ordningene som foreslås i utredningen kan vanskelig fungere i sammenhenger som dette. Spørsmål 5: Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging. Mulighet for å søke om midler til kursutvikling kan være vesentlige for at UH sektoren kan bidra med utvikling av kurstilbud. Vi støtter forslaget om et slikt program, og ser gjerne at representanter for UH-sektoren trekkes med i utviklingen av tiltaket. Spørsmål 10: Kostnadsdekning for mindre emner. EVU-porteføljen ved MF inneholder tilbud helt ned til 5 studiepoeng. Vår erfaring er at mindre emner synes å være lettere studentene å integrere i en presset arbeidshverdag, enn tilfellet er for emner av større omfang. Det vil være positivt med økonomiske insentiver for utvikling av nye, mindre emner. Spørsmål 14 opptak uten dokumentert studiekompetanse og 15 eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse. Ved MF stiller vi oss positive til emneopptak, og mulighet for opptak til og ev. avkorting av gradsstudier på bakgrunn av en systematisk realkompetansevurdering (jf. spm. 24). Når det gjelder opptak uten dokumentert kompetanse er imidlertid vår erfaring at studentgrupper med stor innbyrdes nivåforskjell kan være utfordrende for læringssituasjonen, og at studenter uten tilstrekkelige kvalifikasjoner krever mer oppfølging enn rammene normalt tillater. Vi støtter derfor ikke tiltakene som foreslås i pkt. 14 og 15. Spørsmål 16: Studiestøtte hele livet. Et godt finansieringssystem er viktig for at arbeidstakere skal oppleve at de har reelle muligheter til å gjennomføre etter- og videreutdanning. I tillegg til ordninger via Lånekassen, bør det utarbeides ordninger som forplikter arbeidsgivere til å understøtte studieaktiviteter gjennom permisjon, vikarordninger, reisedekning, kurskostnader, m.v. Spørsmål 20: Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet. Fleksible læringsformer kan med fordel utvikles og understøttes, og vil være aktuelle i videreutviklingen av flere av våre utdanningstilbud. Alternative læringsformer – i betydningen fjernstudium og nettbaserte studier - er likevel ingen fullgod erstatning for læringsfellesskapene som dannes når man møtes ansikt til ansikt. Vi ser derfor positivt på at insentiver for fleksible læringsformer også dekker samlings-baserte og modulbaserte studieløp, m.m. Spørsmål 22: Aldersbestemt kandidatindikator. Resultatindikatorer med stor vekt på fullføring av grad kan være uheldig for livslang læring. Mange i MFs målgrupper for videreutdanning har økonomiske rammer og interesser som går mer i retning av å ta enkeltemner på masternivå enn det å gjennomføre full mastergrad. Dette gjelder både potensielle EVU-studenter og arbeidsgiverne som finansierer deres kompetanseheving. Det er gode grunner til å reversere ordninger hvor gjennomførte mastergrader understøttes på bekostning av gjennomførte enkeltemner. Vi er imidlertid usikre på om det er et godt tiltak å sette en grense ved fylte 30 år uten at konsekvensene er utredet. Spørsmål 24: Bedre system for realkompetansevurdering. Ved MF stiller vi oss positive til å gi opptak til studier, og mulighet for avkorting, på bakgrunn av systematisk realkompetansevurdering. Vi støtter forslaget om at det etableres en enhetlig praksis på dette feltet. Se også spørsmålene 14 og 15. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"