Dato: 23.09.2019 Svartype: Med merknad Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning ble 2. mars 2018 oppnevnt for å vurdere behov for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode. Utvalget ga sin innstilling 4. juni 2019. Prosjekt Viken (heretter omtalt som Viken) avgir med dette et administrativt høringssvar. Eventuelt politisk svar vil bli ettersendt. Vikens høringsinnspill er uthevet med kursiv. Generelle merknader Viken har følgende generelle merknader som gjelder for alle forslagene: • Forslagene må ikke gå på bekostning av gratisprinsippet og gode eksisterende ordninger • Det bør vurderes hvorvidt insentivene, der det er aktuelt, bør innrettes til fordel for små og mellomstore bedrifter • Det bør vurderes om moduler/opplæring kan innrettes slik at de kan være byggesteiner i en formell utdanning på sikt, selv om dette ikke vil være aktuelt for all opplæring • UH-sektoren har fått stor plass i utredningen. Det er viktig at videregående opplæring og fagskoleutdanning involveres i det videre arbeidet der det er aktuelt • Det er mye som gjenstår å utrede når det gjelder økonomiske konsekvenser. Viken har ikke hatt kapasitet til å vurdere dette, og har ikke gått inn i økonomisk beregninger Tiltak som anbefales testet ut i mindre skala: 1. Utvidet rett til videregående opplæring Utvalget ønsker å legge til rette for at det gis rett til å ta (nytt) fagbrev, altså til å ta yrkesfaglig videregående opplæring for personer som fra før har fullført videregående opplæring. Retten skal også gjelde for de som har oppnådd generell studiekompetanse, men som ønsker å ta yrkesfaglig opplæring og avlegge fagprøve. Viken støtter intensjonene i forslaget, med noen innvendinger. Forslaget må vurderes opp mot eksisterende, sammenliknbare ordninger, så som praksiskandidatordningen og fagbrev på jobb og de reelle mulighetene voksne med fagbrev eller studiekompetanse har til å ta et (nytt) fagbrev i dag. I tillegg til utvalgets begrunnelser kan fagbrev være et godt alternativ for de som fullfører studieforberedende med svake karakterer, da de ofte er mindre attraktive på arbeidsmarkedet eller faller fra høyere utdanning. Dersom forslaget innføres, vil det kreve at fylkeskommunene tilføres midler. Viken er usikker på i hvilken grad en utvidet rett vil gi de voksne økte muligheter til å ta (nytt) fagbrev sammenliknet med dagens ordninger, i første rekke praksiskandidatordningen. For deltakere i voksenopplæring er det nødvendig at ordningene innebærer tilstrekkelig økonomisk sikring. Utvalget utdyper ikke hvorvidt muligheten til å ta et (nytt) fagbrev skal gjelde for de som tidligere har fullført, men ikke bestått videregående opplæring. Viken mener at voksne med et fullført lærekandidatløp burde få samme muligheter og utvidet rett til å avlegge en ny (kompetanse-)prøve i et annet lærefag, noe som vil kunne styrke deres arbeidsmarkedstilknytning. Disse har i dag få muligheter til omskolering og til å oppnå en bredere og mer dekkende kompetanse. Viken mener at utfordringer knyttet til læreplasser undervurderes av utvalget, og mener at mulige negative effekter må vurderes nærmere. Innføring av en utvidet rett bør ses i sammenheng med dagens situasjon, der rundt 8 000 søkere hvert år ikke får læreplass. Et forslag om utvidet rett bør også ses i sammenheng med en mulig lovfesting av rett til læreplass (Stoltenbergutvalget, NOU 2019:3). En riktig dimensjonering er vanskelig å oppnå, og overdimensjonering vil kunne føre til økt konkurranse om læreplasser. Insentiver i tilskuddsordningen til lærebedrifter vil ikke kunne garantere at det ikke oppstår konkurranse. Det er også andre faktorer enn lærlingtilskuddets størrelse som påvirker muligheten for læreplass. Voksne kan, til tross for at de genererer et lavere tilskudd, være mer attraktive lærlinger enn ungdom pga. alder/modning, tidligere arbeidserfaring og eventuelt fagbrev. Utvalget omtaler ikke rett til Vg3. Det er ulik praksis mellom fylkeskommunene grunnet ulik tolkning av regelverket når det gjelder voksnes rett til Vg3. Dette er uheldig, og bør bli en del av vurderingen av forslaget. I forslaget forpliktes fylkeskommunen til å gi opptak på «et begrenset antall studier» som det er uttrykte behov for i arbeidslivet. Vi er uenige i at det kun skal være arbeidslivets behov som avgjør tilbudet. Det er ikke gitt at tilbudet er relevant for søkere, og det bør tas hensyn til den enkelte søkers evner og forutsetninger også for denne gruppen søkere. Før forslaget eventuelt iverksettes må det avklares om begrensningen knytter seg til utdanningsprogram, programområder eller spesifikke lærefag. Viken mener at utvalget ikke har redegjort for hva retten vil innebære. Formuleringen om at «med rett mener utvalget at fylkeskommunen skal ha plikt til å tilby opplæringsplasser til de som ikke har ungdoms- eller voksenrett» er uklar. Det må klargjøres om utvalget mener at fylkeskommunen skal ha en plikt uten at dette svarer til noen rett hos individene eller om det innebærer en rett til et begrenset tilbud. Det mangler en redegjørelse av innholdet i retten og hva denne innebærer, bl.a. når det gjelder rett til realkompetansevurdering, hvordan rett til (nytt) fagbrev skal håndteres når søkeren ønsker en annen sluttkompetanse enn den fylkeskommunen tilbyr for denne gruppen og hvordan prioriteringen blir i forhold til andre søkere. Et viktig argument for å innføre en rett til et (nytt) fagbrev er at den vil kunne motvirke forskjellsbehandling av voksne uten rett og ulikheter i tilbud mellom fylkene. Vi mener tilbudene i fylkene potensielt vil kunne bli forskjellig, da behovet for arbeidskraft i ulike lærefag vil variere regionalt. Forutsigbarheten vil i tillegg være begrenset, dersom tilbudet skifter etter et løpende og vekslende behov. Utvalget forventer en økning av antallet personer som er i opplæring. Samtidig pekes det på at en mulig konsekvens kan være at antallet studenter ved fagskolene går ned ved at flere velger opplæring i videregående skole. At utvalget syns dette er uproblematisk er ikke i tråd med at utvalget samtidig sier at det ønsker å styrke fagskolen. Utvalget mener at de som ønsker å ta et (nytt) fagbrev må få fritak fra fellesfagene, spesielt dersom fellesfagene tidligere er bestått. Vi vil påpeke at for voksne som har et fagbrev eller som har studiekompetanse allerede har bestått fellesfagene, slik at fritak vil være irrelevant. Vi støtter utvalgets forslag til utprøving og evaluering da forslaget er kostbart og det er stor usikkerhet knyttet til deltakelse og arbeidsmarkedstilknytning etter fullført utdanning. Det er avgjørende at fylkeskommunenes finansieringsrammer gjennomgås og endres i tråd med de økonomiske effektene av forslaget. Utvalget stipulerer kostnadene ved en begrenset utprøving for personer født mellom 1979 og 1989 til omlag 211 millioner kroner. Så vidt vi kan se omfatter dette kun utgiftene knyttet til skoletilbudene. Viken mener at utgiftene til tilskudd til lærebedrifter må innlemmes i dette regnestykket og i det økte rammetilskuddet, da opplæringsløpet ofte omfatter to års opplæring i bedrift som lærling. 2. Tilleggslån i Lånekassen Utvalget foreslår å innføre et tilleggslån, for personer over 30 år, utover den vanlige studiestøtten på maksimalt 80 000 kroner i året. Det gjør at studiestøtten kommer over nivået til minimumsytelsene for arbeidsavklaringspenger på 2 G (193 776 kroner). Viken mener at forslaget bør vurderes utredet ytterligere før det blir testet ut i mindre skala. Utredningen kan avdekke om forslaget bør iverksettes og eventuelle kriterier for kvalifisering. Vår vurdering er at det ikke bør være et alderskrav, men at det eventuelt kan vurderes om det skal knyttes til forsørgeransvar. Vi mener at det ikke på generelt grunnlag kan sies at de under 30 år har færre økonomiske forpliktelser eller bedre tilgang på kreditt. Tilleggsbemerkning: Vi har lagt til grunn at tilleggslån på maksimalt 80 000 kr i året er satsen for heltidsstudenter og at det reduseres jo færre studiepoeng man tar. Altså at ikke alle studenter kan søke om tilleggslån inntil 80 000 kr uavhengig av studiebelastning. 3. Prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring Utvalget foreslår en prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring. Utvalget ønsker å innrette dette tiltaket som en utprøving med mål om å få ny kunnskap om i hvilken grad kostnader er en barriere for deltakelse og hva slags nytte arbeidsgivere og arbeidstakere kan få fra deltakelsen. Viken støtter utvalgets forslag om å prøve ut de forslåtte modellene for tilskudd. Vi har følgende kommentarer til dette forslaget: • Det er viktig å se arbeidet med finansiering i sammenheng med Livsoppholdsutvalgets innstilling (NOU 2018:13). • Det er viktig at gode finansieringsordninger treffer de som trenger det mest. Viken foreslår at det vurderes hvorvidt tilskuddsordningen bør innrettes slik at små og mellomstore bedrifter i særlig grad bør tilgodeses mht. finansiering. • Det er viktig at svært kostbare finansieringsordninger ikke går på bekostning av dagens ordning med gratis utdanning for ordinære studenter. 4. Dagpengemottakere med utdatert fagbrev som trenger ny videregående opplæring Utvalget foreslår å utvide retten til å ta dagpenger for arbeidsledige som allerede har gjennomført og bestått videregående skole. Utvidelsen legger opp til å følge rammene foreslått av Livsoppholdutvalget (NOU 2018:13 Voksne i grunnskole og videregående opplæring) for gruppen som ikke har videregående skole fra før. Viken støtter forslaget. Viken tror forslaget kan øke mulighetene for arbeid for en gitt gruppe arbeidsledige, men mener det er viktig med en skrittvis innføring av retten til dagpenger for å kunne vurdere best mulige administrative løsninger og om forslaget faktisk vil ha positive effekter på utdanningskarrierer og arbeidsmarkedsutfall. Utvalget berører ikke hvorvidt forslaget innebærer en utvidelse av retten til videregående opplæring for voksne. Slik forslaget er utformet er det uklart om dette allikevel vil innebære at personer med såkalt «utdatert fagbrev» vil få en ny rett til videregående opplæring. Utvalget skriver ett sted i utredningen at «utvalgets forslag går ut på å utvide retten til å ta utdanning på dagpenger for arbeidsledige som allerede har gjennomført og bestått videregående skole». Viken mener at forslaget må ses i sammenheng med forslag 1. Det er viktig at alle økonomiske og administrative konsekvenser utredes, både når det gjelder for den enkelte og for impliserte virksomheter. Det kommer ikke fram om utbetaling av dagpenger kun er ment å gjelde mens opplæringen skjer i skole, eller hva som skal gjelde i en eventuell læretid. Den konkrete utformingen av retten må klargjøres. Fylkeskommunene må få kompensasjon for økte økonomiske forpliktelser dersom de med «utdatert fagbrev» skal få rett til videregående opplæring. Utvalgets forslag innebærer at retten begrenses til å gjelde bare en del av de som har utdanning på videregående nivå, og forslaget avgrenses til de som har et fagbrev som Nav vurderer som utdatert. Det kan være vanskelig å fastslå hvilke fagbrev som til enhver tid er relevante eller utdaterte, og Viken er skeptisk til selve begrepet. Generelt har personer med fagbrev gode muligheter på arbeidsmarkedet, vi er ikke kjent med arbeidsledighet knyttet særskilt til utdaterte fagbrev. Om et fagbrev er utdatert eller etterspurt i arbeidsmarkedet vil kunne variere regionalt og også være avhengig av konjunkturer. Det bør muligens skilles mellom «utdaterte» og «utgåtte» fagbrev, der sistnevnte er lærefag som det ikke lenger gis opplæring i, mens førstnevnte er fagbrev det er liten eller ingen etterspørsel etter. I denne sammenheng vil vi minne om at en rekke lærefag anses som verneverdige tradisjonshåndverk , selv om de er i begrenset bruk i arbeidslivet. De vurderes likevel å ha en kulturell verdi eller praktisk nytte i spesifikke sammenhenger, og er av samfunnsmessige årsaker viktige å videreføre. Dersom forslaget opprettholdes mener Viken at i tillegg til Nav må fylkeskommunen og partene i arbeidslivet involveres i arbeidet om «å fremskaffe pålitelig informasjon om kompetanse og yrker som ikke lenger er etterspurt i markedet og som derfor kan karakteriseres som utdatert». Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart 5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging Utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud. Viken støtter forslaget om å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging. Imidlertid foreslår vi at deler av midlene gjøres tilgjengelig gjennom en regional (fylkesvis) konkurransearena og tildelingsordning for i større grad å ivareta regionale hensyn og prioriteringer samt bedre nasjonal fordeling av midlene. Dette vil også bidra til å styrke fylkeskommunen som regional samfunnsutviklingsaktør. Det kan være en fare for at de store universitetsbyene er bedre i stand til å konkurrere om midlene på nasjonalt nivå fremfor byer og distrikt med dårligere forutsetninger for å oppfylle kriteriene til søknader som beskrevet. Utredningen vektlegger poenget med geografisk spredning av tiltak, og en nasjonal konkurransearena strider etter vår oppfatning mot dette. 6. Egen satsing på kompetanse for innovasjonsprosjekter Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten, under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets “innovasjonsprosjekt i næringslivet” (IPN). Med dette tiltaket ønsker utvalget å prøve ut en ordning som gir bedrifter, bedriftssammenslutninger og næringslivsorganisasjoner som har gjennomført IPN mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tilbud. Viken støtter forslaget. 7. Fjerne 30-poengregelen i fagskolene Utvalget anbefaler å fjerne kravet om at en fagskoleutdanning må tilsvare en halvt til to års utdanning på fulltid, og at utdanningen må være på minimum 30 studiepoeng for å kvalifisere til offentlige tilskuddsmidler. Utvalget mener det ikke er behov for å sette en nedre studiepoenggrense for utdanning som tilbys. Viken støtter forslaget om å fjerne 30-poengregelen i fagskolene. Det vil legge til rette for en større grad av skreddersøm og tilbud bedre tilpasset arbeidslivets behov. Kortere utdanningstilbud vil kunne redusere frafallet og øke rekrutteringen, siden kortere utdanninger er attraktive hos studentene. Det er også en stor fordel hvis nye tilbud etableres raskere enn i dag, hvilket ikke bare sikrer økt fleksibilitet, men også at relevansen i tilbudene vil kunne bli bedre. Viken mener det er viktig at studentene kan bygge på og sette sammen moduler tilpasset behovet i arbeidslivet. Kortere utdanninger kan være oppdragskurs bestilt fra næringslivet og kursmoduler som inngår i en større enhet. Det er viktig at slike korte fagskoleutdanninger ikke gir forringet kvalitet i tilbudene. En større likhet i vilkår mellom fagskolene og UH-sektoren når det gjelder emnetilbud (i tillegg til selvakkreditering) er positivt, men det er viktig å se til at fagskolenes yrkesfagprofil beholdes og består som tertiærutdanning. 8. Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett Utvalget anbefaler å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Ved en slik selvakkrediteringsrett gis fagskolene mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere, ettersom de unngår en saksbehandlingsprosess med godkjenning av NOKUT i forkant. Viken støtter forslaget. Det er etter vårt syn avgjørende at NOKUT fører tilsyn for å følge opp kvaliteten i utdanningene, og at de har kapasitet til å gjøre dette ved å få konvertert ressurser fra godkjenninger til tilsyn. 9. Resultatbasert tilskudd til fagskolene bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene Utvalget foreslår at det resultatbaserte tilskuddet bør gis tilbake til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene. Utvalget mener at det resultatbaserte tilskuddet må komme den enkelte fagskole til gode. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunene står fritt til å benytte tilskuddet til fagskole eller andre utgiftsposter. Ved at fagskolene selv blir premiert med det resultatbasert tilskuddet vil det skape gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner. Viken mener at fylkeskommunene fortsatt bør administrere og fordele det resultatbaserte tilskuddet. Fylkeskommunen som en regional samfunnsaktør vil da ha et handlingsrom for å kunne påvirke og styre utviklingen ut fra en overordnet og helhetlig vurdering av hvilke fagskoletilbud som behøves. Vi mener at dette vil gi fylkeskommunene mulighet til å bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere og et variert utdanningstilbud. Vi understreker at midlene uansett må gå til skolene. 10. Kostnadsdekning for mindre emner Utvalget ønsker at det skal finnes et tilbud av emner som er mindre enn det som normalt tilbys i dag. Utvalget foreslår derfor at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner. Det er ikke utvalgets intensjon at alle emner skal splittes opp og tilbys i mindre enheter. Viken støtter utvalgets ønske om at det skal finnes et tilbud av emner som er mindre enn det som normalt tilbys i dag, men finner det vanskelig å gå dypere inn i ulike modeller og beregninger. Viken støtter derfor forslaget om at Kunnskapsdepartementet foretar videre utredninger, og om at Kunnskapsdepartementet går i dialog med sektoren for å utarbeide finansieringskategorier. 11. Økt resultatfinansiering av betalingsstudier Utvalget foreslår å fjerne avkortningen av resultatfinansieringen for studier der inntil 49 prosent av kostnadene dekkes gjennom en delbetaling fra studenten. Tiltaket åpner for at institusjonene kan tillate seg å sette lavere skolepenger eller opprette nye emner som i dagens modell ikke bærer seg økonomisk. Utvalget mener tiltaket er en hensiktsmessig måte å styrke institusjonenes forutsetning for å gi et studietilbud som er rimeligere for studentene, og som samtidig styrker institusjonenes forretningsgrunnlag. Viken støtter forlaget om at kostnadskategorien endres for å kompensere merkostnader ved korte kurs og mindre omfattende emner. Dette vil kunne gi økt fleksibilitet, noe som er viktig i opplæring/utdanning av voksne. Viken mener at man bør være tilbakeholden med finansiering ved egenbetaling. Vi vet at de som benytter seg mest av etter- og videreutdanning er de som har mest utdanning fra før. Egenbetaling vil kunne bidra til ytterligere å forsterke denne forskjellen, en utvikling Viken ikke støtter. Andre finansieringsmuligheter bør vurderes. Det ligger i Vikens visjon, mål og verdier at Viken skal motvirke sosiale forskjeller. 12. Program for fleksibel læring Utvalget foreslår at det innføres et program for fleksibel læring. Og tiltaket innrettes som en konkurransearena hvor opplærings- og utdanningstilbydere kan søke støtte til utviklingsprosjekter av typen: modell- og metodeutvikling, utvikling av fleksible tilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget mener at programmet må favne bredere enn tilbydere av høyere utdanning, og ønsker at programmet også rettes mot tilbydere på fagskole- og videregående nivå. Viken er positive til forslaget, og spesielt at det også gir fagskole og videregående skole anledning til å delta i konkurransen om midler til utvikling av (hel-)digitaliserte utdannings- og opplæringstilbud. Vi har imidlertid de samme innvendingene som til forslag 5. For å sikre mest mulig regional relevans og bedre fordeling av midler nasjonalt, bør deler av ordningen regionaliseres. 13. Kvalitet i Bedriftsintern opplæring (BIO) Utvalget foreslår at det utarbeides eksplisitte kvalifikasjonskrav til tilbydere som bedriftene kan benytte i BIO. Felles kvalifikasjonskrav kan bidra til en likere praksis i fylkene når det gjelder hvilken type opplæring BIO-midlene kan dekke. Viken er enig i at felles kvalifikasjonskrav kan bidra til likere praksis i fylkene, men vil advare mot at det utarbeides krav som gir redusert fleksibilitet og begrenser mulighet for virksomhetene til å skreddersy opplæring til sine spesifikke behov. Det samme gjelder dersom kvalifikasjonssystem og godkjenningsordning for ikke-formell kompetanse utvikles også for BIO. Viken har forståelse for at det kan være vanskelig for bedriftene å orientere seg i utdanningsmarkedet, men det viktigtiste er at de får gjennomført den kompetanseheving de trenger. Eventuelle krav må utformes slik at de ikke er til hinder for at bedriftene kan velge den eller de tilbyderne de trenger i de gitte tilfellene. Foruten BIO tar utvalget opp forslag knyttet til dagpenger/sykepenger under utdanning, alt dette er ordninger som administreres av Nav. Viken savner en drøfting av andre kvalifiseringstiltak knyttet til arbeidssøkere/arbeidsledige. Etter vårt syn bør for eksempel tiltaket Vikarplass vurderes gjenopptatt. Dette tiltaket som ga ansatte mulighet til å ta utdanning, og samtidig ga arbeidsledige mulighet for å få arbeid (som vikar), kan være et viktig bidrag til kompetanseheving for virksomheter, for arbeidstakere og for arbeidsledige. 14. Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse Utvalget foreslår at studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner i større grad bør kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen. Det foreslås at for personer som fyller 25 år eller mer i opptaksåret, og som ikke har generell studiekompetanse, skal det være mulig å få opptak og ta eksamen uten å dokumentere realkompetanse. Utvalget lister også flere forutsetninger som må oppfylles for at dette skal kunne være mulig. Viken anser at det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner gitt usikkerheten som beskrives av utvalget, men støtter allikevel forslaget da dette kan gi flere anledning til å ta emner i høyere utdanning. En forutsetning er at den foreslåtte evaluering etter fem år gjennomføres. Forslaget om at det bør vurderes innført for fagskoler støttes også, som utvalget beskriver forutsetter dette at forslaget om at fagskoler kan tilby mindre enheter enn 30 studiepoeng iverksettes. Utfra utvalgets tekst kan det se ut som studiekompetanse er det eneste opptakskravet til fagskole, men Viken vil påpeke at i realiteten tas de aller fleste opp på basis av yrkeskompetanse. 15. Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning Utvalget foreslår at studenter som selv bekoster sin utdanning også må få mulighet til å avlegge eksamen og oppnå studiepoeng, selv om de ikke har studiekompetanse. Viken støtter forslaget da det vil føre til at flere får adgang til å ta utdanning. Det er viktig at utformingen av forslaget ikke medfører en undergraving av hensikten med generell studiekompetanse. Selv om vi støtter forslaget er vi usikre om det er hensiktsmessig og ønskelig at betalingsevne skal være avgjørende for adgang til utdanning. Eksamensrett for betalende studenter vil kunne ekskludere de som ikke har mulighet til å betale selv eller små bedrifter som ikke kan bekoste utdanning for sine ansatte. Vi antar at formuleringen av eksamensrett for studenter som «selv bekoster» utdanningen, også gjelder der bedrifter betaler for enkeltemnet slik at det er samsvar mellom forslag 14 og 15. 16. Studiestøtte hele livet Utvalget foreslår flere endringer av Lånekassens støtteordning: a. Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense. b. Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. Proporsjonal studiestøtte. c. Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes. d. Bedre lånemuligheter for personer over 45 år. Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt. e. Reversering av gradsgjennomføringslån for personer over 35 år. Viken støtter forslag 16 bokstav a, b og d uten kommentarer. Viken støtter forlaget om å erstatte åtteårsgrensen for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Imidlertid burde utvalget vurdert hvorvidt grunnskole- og videregående opplæring for voksne bør inngå i grensen. Livsoppholdsutvalget (NOU 2018:13) anbefaler at grunnopplæring for voksne ikke skal inngå i grensen, da behov for støtte til grunnopplæring for voksne vil legge begrensinger på senere utdanningsmuligheter. Viken mener at utredningen angående reversering av gradsomgjøringslån for personer over 35 år ikke er tilstrekkelig opplyst til at vi kan ta stilling til forslaget. Utvalget fremhever at endringene i forlag 16 krever utredninger utover det som er gjort, og det bør gjelde bokstav e både når det gjelder forslaget om reversering og alderskravet knyttet til dette. En generell merknad er at det er viktig med ordninger der det er utdanningsbehovet og ikke alderen som er avgjørende for når man tar opplæring, og at man får økonomi til å ta utdanning uten at noen tar utdanning for å få bedre økonomi under opplæringsperioden. 17. Utdanning med dagpenger Utvalget foreslår at det skal åpnes for å kunne ta formell utdanning med dagpenger. Utvalget legger til grunn at utdanningen normalt bør ha et begrenset omfang, men med mulighet for en viss utvidelse i perioder med lavkonjunktur, og at dagpengeregelverket – foruten å åpne for denne muligheten – i hovedtrekk bør ligge fast. Viken er enig i at forslaget om å utvide mulighetene til å kunne ta formell utdanning med dagpenger kan bidra til at flere tar utdanning, men ser flere problematiske sider. Mange av vurderingene bygger på antakelser som gir usikkerhet om effekter og konsekvenser. Det er vanskelig å forutsi om deltakelse i studier vil påvirke jobbsøkeraktivitet, og hvilke effekter som vil følge av at ordningen ikke skal gjelde delvis ledige er også usikre. Utvalget sier at for eksempel Nav kan få fullmakt til å avgjøre hvilke situasjoner som tilsier et ekstraordinært behov for utdanning og eventuelt geografisk avgrensing, ut fra konjunkturutvikling og faktisk og forventet ledighetsnivå. Det vil kunne være vanskelig å sette den eksakte grensen for hva som er lavkonjunktur som utløser/stopper mulighet for å ta 20 studiepoeng, og dette vil kunne bli et omtvistet punkt i ordningen. Utvalget mener at siden dette skal være en rettighet vil det gi et begrenset behov for saksbehandling. Viken stiller seg tvilende til denne antakelsen. Rettigheter fordrer enkeltvedtak og klagerett, noe som kan utløse et større behov for saksbehandling enn utvalget antar. I utredningen er det en inkonsekvens mht. antall studiepoeng man skal kunne ta. På side 25 står det at personer som har vært helt ledige i minst tre måneder skal kunne studere inntil 10 studiepoeng, men på side 222 står det minst, av de to støtter Viken inntil. 18. Utdanning med sykepenger Utvalget forslår at det legges bedre til rette for bedre utdanningsmuligheter og finansiering mens man mottar sykepenger. Utvalget foreslår at det skal gis mulighet til å ta (formell) utdanning i et omfang på inntil 15 studiepoeng hver sjette måned uten krav om noen bestemt studiebelastning, og utdanningen skal være tilgjengelig for målgruppen som en rettighet. Viken stiller seg positive til at sykmeldte skal kunne ta utdanning, men forslaget innebærer for mange krav om ulike omstendigheter som må være oppfylt. Dette vil begrense muligheten for deltagelse, og vil også være krevende å administrere. Viken stiller seg svært negativ til at personer skal være nødt til å si opp sin stilling for å kunne få mulighet til å ta utdanning på sykepenger. Hvorvidt en er ansatt eller ikke er av stor betydning for den enkelte, og mulighet til utdanning bør ikke være et insentiv for personer til å oppgi sitt ansettelsesforhold. Nav administrerer tiltaket Opplæring som ifølge Navs hjemmeside er tiltak for «..deg som trenger kvalifisering for å kunne få eller beholde jobb. Hensikten er at du skal bli kvalifisert for ledige jobber». Varighet på opplæring kan variere fra ett år (arbeidsmarkedskurs), to år (yrkesrettet opplæring) til inntil 3 år (ordinær utdanning). Viken mener at mulighet til utdanning på sykepenger burde tilpasses og samordnes med de mulighetene til utdanning som tiltaket Opplæring allerede gir, og at regelverk tilpasses dette. 19. Øke støtten til fylkeskommunenes arbeid med mobilisering og koordinering I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 47 mill. kroner til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kap. 553 post 60, noe som innebar en reduksjon fra 142 mill. kroner fra 2018. Utvalget anbefaler at kap. 553 post 60 i statsbudsjettet for 2020 økes til samme nivå som i 2018. Dette i tråd med oppgavene og ansvaret fylkeskommunene samlet vil ha framover for regional kompetanseutvikling. Viken støtter forslaget om at bevilgningen øker til samme nivå som i 2018. For å sikre at midlene kommer dette forslaget til gode mener Viken at det er avgjørende at støtten kommer som øremerkede midler. Dette er også viktig for å sikre at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sin rolle som regional koordinator og utviklingsaktør og er et sentralt premiss for at man skal kunne lykkes med intensjonen i utredningen og flere av de andre forslagene, f.eks. forslag 5. Tiltak som anbefales utredet 20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet Utvalget foreslår at det utformes et eget fleksibilitetsintensiv i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Insentivet kan utformes som en egen indikator som teller hvor mange studenter som har deltatt på ulike former for fleksible studietilbud og gir finansiering deretter. Insentivet er tenkt å kompensere for kostnader knyttet til å tilby nettbaserte, modulbaserte, distribuerte, kvelds-, helge- og samlingsbaserte utdanninger eller utdanninger som tilbys i samarbeid med aktører fra arbeidslivet. Viken støtter at dette utredes. Det er viktig at utredningsarbeidet sees i sammenheng med den varslede stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning. Iverksetting av mindre moduler må ikke gå på bekostning av dagens tilbud. 21. Nye unntak i egenbetalingsforskriften Utvalget ønsker å legge til rette for at institusjonene får utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av lik rett til utdanning. Utvalget mener at økt tilfang av studenter som er villige til å betale for utdanning ikke vil legge press på tilbudet av gratis grunnutdanning ettersom institusjonene gjennom den eksterne finansieringen får mulighet til å øke sin kapasitet. Viken støtter forslaget om å utrede mulige nye unntak i egenbetalingsforskriften. Viken vil understreke at lik rett til utdanning må særlig ivaretas under utredning og utforming av forslaget. Egenbetaling i videregående opplæring og fagskole bør ses i sammenheng med forslaget. 22. Aldersbestemt kandidatindikator Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å vurdere ordninger som i større grad kan ivareta hensynet til både kandidatproduksjon og livslang læring. En mulighet kan være å reversere kandidatindikatoren for studenter over 30 år. Viken støtter utvalgets påpekning av at finansieringssystemet i UH-sektoren er i disfavør for etter- og videreopplæring og at dette derfor må endres. Viken støtter forslaget om at Kunnskapsdepartementet utreder hvordan livslang læring bedre kan tas hensyn til i et framtidig finansieringssystem. Utvalget foreslår at det i tillegg til løpende evaluering av dagens ordning skal innhentes erfaringer fra det nye Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging før ny finansieringsmodell skal utredes. Viken påpeker at det framstår noe uklart hva og hvordan selve utredningsarbeidet skal foregå, og det ser ut som at dette vil kunne trekke ut i tid, noe som vil være uheldig. Utvalget ønsker å prioritere erfaringer fra Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging. Viken mener at utredningen bør være åpen og ikke hovedsakelig være styrt av føringer fra dette programmet. Viken vil påpeke at en grense på 30 år tilsynelatende bryter med prinsippet om livslang læring. 23. Godkjenningsordning for ikke-formelle opplæringstilbud Utvalget mener det trengs en godkjenningsordning for tilbud av ikke-formell opplæring. Det bør gjøres en utredning av hvordan en slik ordning bør utformes. Viken støtter at det utredes hvorvidt og hvordan en godkjenningsordning for tilbud av ikke-formell opplæring bør utformes. Det er samtidig viktig med en klargjøring av hvordan godkjent ikke-formell opplæring vil bli i forhold til formell opplæring og ikke-godkjent ikke-formell opplæring, samt hvordan godkjent ikke-formell opplæring vil forholde seg til utvalgets øvrige forslag dersom de blir iverksatt. 24. Bedre system for realkompetansevurdering Utvalget foreslår at det settes i gang et langsiktig arbeid for å etablere en enhetlig praksis for realkompetansevurderinger for opptak til studier, og avkorting av studieløp ved norske universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående skoler. Utvalget foreslår at det i første omgang bevilges midler til et prosjekt som skal utrede hvilke typer felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger. Viken støtter forslaget om å sette i gang et arbeid for å få et bedre system for realkompetansevurderinger og at det utvikles hensiktsmessige digitale verktøy. I dette arbeidet vil det også være hensiktsmessig å se på hvordan godkjent realkompetanse kan bli mer fordelaktig både for kandidaten og for tilbyder av opplæringen. For eksempel er det problematisk at kandidater som får flere fag godkjent gjennom realkompetansevurdering kan miste mulighet til å få stipend og at deltakere ofte ikke får avkortet opplæringsløp, noe som også er lite effektivt for skoleeier. Utvalget trekker frem at økt antall realkompetansevurderinger vil medføre økt behov for karriereveiledning og økte krav til veiledningstjenesten ved utdanningsinstitusjonene. Vi mener at dette behovet også vil gjelde for voksne som søker videregående opplæring. Det er av flere årsaker viktig at voksnes rett til videregående opplæring knyttes sammen med en rett til karriereveiledning, så vel som en rett til rådgivningstjenesten underveis i opplæringen. Tilleggsbemerkninger Fylkeskommunenes bibliotek har et samfunnsoppdrag som henger tett sammen med livslang læring. Utredningen har ikke omtalt bibliotek, men Viken mener at følgende momenter er verdt å nevne: • Bibliotekene spiller en betydelig rolle for befolkningens læring, fra barnehagealder til sen alderdom. Dette gjelder ikke bare for den formelle læringen, men også for den ikke-formelle og uformelle læringen. • Gjennom International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) bidro bibliotekfeltet til forhandlingene om bærekraftsmålene i FN. Bibliotekenes arbeid er synlig i alle hovedmålene, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring. • Uformell læring har ikke vært en del av utvalgets mandat. Selv om utvalget anerkjenner betydningen av uformell læring, mener de samtidig at den foregår utenfor politikkens domene, og at den foregår uten tilskudd og reguleringer. Dette er etter vår mening ikke helt riktig. Biblioteklovens formålsparagraf fastsetter følgende «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet». Både stat og kommune bruker store beløp årlig på biblioteksektoren. Bibliotekene er en av våre viktigste arenaer for uformell og ikke-formell læring. Det er et samfunnsoppdrag bibliotekansatte tar på stort alvor. • Folkebiblioteket spiller en viktig rolle for borgerne som skal møte de økende krav til kunnskap og livslang læring som kreves for å mestre krav i arbeidslivet og for å delta i samfunnslivet generelt. Digital dannelse, informasjonskompetanse og grunnleggende digital kompetanse er områder som er særlig viktig for bibliotekene å bidra på. • Utvalget har fremmet forslag om å øke det regionale ansvaret for koordinering og mobilisering. En regional koordinering av innsats og ressurser bør se bibliotekenes innsats for å øke kompetansen hos befolkningen. Fylkesbibliotekene har lenge bidratt i betydelig grad med ulike tiltak innenfor livslang læring. Dette er en prioritert oppgave i alle fylkesbibliotek. • Skolebibliotekenes rolle bør nevnes. Internasjonalt har International Federation of Library Associations (IFLA) har i samarbeid med UNESCO utarbeidet et skolebibliotekmanifest som sier følgende «Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere.» - Et velfungerende skolebibliotek med en fagutdannet skolebibliotekar har potensial til å være en viktig person for elevenes formelle og uformelle læring. Overordnet del av læreplanverket har lagt vekt på kritisk tenkning, dybdelæring, demokrati og medvirkning, grunnleggende ferdigheter, livslang læring og et inkluderende læringsmiljø. Dette er alle områder hvor skolebibliotek kan være en sterk bidragsyter. • Utredningen bør ses i sammenheng med den ny Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023: Rom for demokrati og dannelse, som er Kultur- og kunnskapsdepartementets strategi for regjeringens satsing på bibliotek. Strategien som ble lansert 2. september 2019, sier følgende om bidraget fra UH-sektorens bibliotek når det gjelder Open Access og livslang læring: Åpent tilgjengelig forskning er et viktig bidrag til å realisere målet om livslang læring og forskning, utvikling og innovasjon i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
