Dato: 23.09.2019 Svartype: Med merknad UiAs høringsuttalelse til NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling Generelt Universitetet i Agder takker for muligheten til å avgi uttalelse til NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. UiA vil i sin uttalelse konsentrere seg om de forslagene som i størst grad berører universitets- og høyskolesektoren. UiA mener at utredningen er et svært viktig arbeid. Det er ingen tvil om at det må forekomme endringer i universitets- og høyskolesektoren framover, både for å øke institusjonenes relevans og for å kunne bidra til et omstillingsdyktig arbeidsliv. Livslang læring vil være en nødvendighet for at enkeltindivider, bedrifter, institusjoner og samfunnet forøvrig kan holde tritt med og delta i den globale utviklingen. De aller fleste universiteter og høyskoler har livslang læring og utvikling av EVU-porteføljen som en sentral målsetting. Det er et sterkt ønske om å øke både kvalitet og kvantitet. Derfor er det viktig at det i større grad legges til rette for at dette kan realiseres. Dette gjelder både studiepoenggivende og ikke-studiepoenggivende tilbud. UiA kan i hovedsak slutte seg til den problembeskrivelsen som Markussenutvalget legger fram, men støtter ikke nødvendigvis de tiltakene som foreslås. UiA vil understreke at universiteter og høyskoler i dag tilbyr arbeidsrelevante studier i sin ordinære portefølje. Dette bør tydeliggjøres bedre, kombinert med at dette aspektet også må styrkes i studiene. Det vises her til den kommende stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning. I sin uttalelse i denne sammenheng stiller UiA spørsmål om hvem det er som skal definere hva som er relevant og hva som er arbeidslivets behov. Som forskningsinstitusjoner må universiteter og høyskoler være en vesentlig premissleverandør i denne diskusjonen. Det er UH-institusjonenes styrke å tilby utdanninger som kjennetegnes av helhet og sammenheng. NOUens forslag om i større grad å belønne mindre emner og enkeltemner kan komme i konflikt med denne tilnærmingen. UiA er enig i at små emner og enkeltemner i noen tilfeller kan bidra positivt i en EVU-sammenheng, men er likevel av den oppfatning at dette kun bør være en mindre del av UH-institusjonenes virksomhet. Mange av forslagene i NOUen berører finansieringssystemet for høyere utdanning. Dette anses problematisk. Dersom det skal gjøres endringer i finansieringssystemet, må dette være på grunnlag av en grundig vurdering av systemet som helhet, der også behovet for økt omfang på etter- og videreutdanningsvirksomheten vurderes. I forbindelse med revisjon av UH-loven har UiA understreket viktigheten av å opprettholde institusjonenes autonomi. Ettersom råderett over disponeringen av basisfinansieringen er et grunnleggende premiss for autonomien, uttrykkes sterk skepsis til å endre på forholdet mellom komponentene i finansieringssystemet uten en grundig gjennomgang. Kommentarer til de ulike forslagene 5) Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging Utredning gir en grundig analyse av problemstillinger knyttet til etter- og videreutdanning i dag. Utfordringene som avdekkes er reelle. For å skape relevante og fleksible opplæringstilbud er det viktig å legge til rette for best mulig kontakt mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsliv. Det er ikke nødvendigvis slikt at et eget program er den beste måten å løse disse utfordringene. Enda et program vil kunne bidra til å komplisere systemet ytterligere. Forslaget fryktes å kunne medføre mer byråkrati, uten at det nødvendigvis genererer mer av den ønskede aktiviteten. Samtidig vil enkelte samarbeids- og koordineringstiltak kunne bidra til både å effektivisere og øke kvalitet på tilbud, da institusjonene kan lære av hverandre og samarbeid der det er naturlig. UiA understreker viktigheten av ryddighet i definisjoner av hvem som kan være tilbydere av utdanning. Klynger omtales flere steder i utredningen, med hovedvekt på rollen som etterspørrer og koordinerende instans i så måte. Det står imidlertid også at klyngene kan være både etterspørrere og tilbydere. I et livslangt læringsperspektiv vil det være viktig å se på alle typer læring. Flere bedrifter har i dag kurs for andre bedrifter på områder der de selv er langt fremme. Tilbydere som tenkes inn i program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging må ha tilstrekkelige kompetanse og kvalitet, og i dette perspektivet bør klynger primært ha rollen som etterspørrer. 8) Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett UiA støtter ikke forslaget om at fagskoler skal kunne søke om selvakkrediteringsrett. Viktigheten av at de kvalitetskravene som gjelder for studier ivaretas på en god måte understrekes. Det er samtidig viktig at fagskolene blir en aktør som tilbyder av kompetanseheving på nettopp dette nivået. 10) Kostnadsdekning for mindre emner Utvalget foreslår å la den resultatbaserte finansieringen eksplisitt gi mer uttelling for små enn for store emner. UiA er enig i at mindre emner kan bidra positivt i en EVU-sammenheng. På den annen side anses det å være UH-institusjonenes styrke å tilby utdanninger som kjennetegnes av helhet og sammenheng. Forøvrig vises det til generelle kommentarer innledningsvis når det gjelder forslag om endringer i finansieringssystemet. 11) Økt resultatfinansiering av betalingsstudier Det er enkelte utfordringer knyttet til finansiering av etter- og videreutdanning. Endringer i finansieringssystemet må eventuelt vurderes samlet og helhetlig, jf. innledende kommentarer. Her må også gjeldende regelverk klargjøres og eventuelt endres. Kunnskapsdepartementet innførte i 2018 uttelling for kandidater. Dette var begrunnet i et ønske om å få flere til å gjennomføre utdanningen sin. Dersom man også innfører en indikator for betalingsstudier, kan disse gi motstridende utfall. Konsekvensene bør derfor utredes. 12) Program for fleksibel læring Diku forvalter et program for digitalisering av læring i høyere utdanning. Dette programmet er i en oppbyggingsfase. UiA kan se at det også for studietilbud på andre nivå kan være hensiktsmessig med en slik konkurransearena, men vil likevel advare mot endringer på dette området på nåværende tidspunkt. Det anses ønskelig med større grad av satsing på Dikus program og eventuelt videreutvikling av dette for å ivareta intensjonene bak utredningens forslag. 13) Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse UiA mener i utgangspunktet at generell studiekompetanse er et viktig prinsipp og felles utgangspunkt for studenter i høyere utdanning. Det er kompetansen som er viktig, og realkompetanse kan kvalifisere på lik linje. At studenter uten dokumentert studiekompetanse i større grad skal kunne tas opp til EVU-emner kan være et positivt tiltak for å tilgjengeliggjøre videre utdanning. Man bør også vurdere å legge til rette for at innvandrere som trenger å komplettere sin kompetanse med enkelte emner, kan få anledning til å gjøre dette med mindre krevende vurderingsprosesser enn i dag. Det anses imidlertid som problematisk å åpne for en ordning der noen skal kunne komme inn på ordinære enkeltemner eller det utvalget kaller «ledige plasser». UiA bemerker at hva som anses som «ledige plasser» kan være et definisjonsspørsmål. Utvalgets forutsetning om at deltakere uten studiekompetanse ikke skal være «til særlig hinder for undervisningen», vil være nærmest umulig å operasjonalisere og vurdere i forkant. Studenter uten studiekompetanse kan være en ressurs inn i ethvert emne og enhver studentgruppe, men svært ulik inntakskvalitet på grunn av ulik kompetanse kan også innebære en utfordring for studiekvaliteten. Når man i dag legger stor vekt på studentaktiv læring og studentaktive arbeids- og vurderingsformer innebærer dette også at det stilles større krav til studentenes basiskompetanse. Selv om intensjonen bak utvalgets forslag er at risikoen skal ligge på studenten selv, vil institusjonene uansett bli stilt til ansvar for resultatene. Dersom mange stryker på et emne på grunn av dårlige forkunnskaper, vil det tvinge fram ressurskrevende løsninger fra institusjonen som heller burde brukes i emner hvor studentene har forutsetninger for å lykkes. UiA finner det problematisk dersom dette forslaget kobles sammen med spørsmål om egenbetaling. 14) Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning Markussenutvalgets forslag om at betalende studenter skal få eksamensrett uten studiekompetanse anses problematisk. Selv om utvalget sier at gratisprinsippet skal opprettholdes, mener UiA at dette vil bli utfordret dersom slike tiltak settes ut i livet. Det synes heller ikke å være gjort avgrensninger i forhold til nivå (bachelor-/masternivå) i utvalgets forslag. Dersom dette forslaget følges opp, kan man stille spørsmål om det vil bli mulig å kjøpe seg adgang til å ta en grad. Institusjonene bør i større grad vurdere å åpne for enkeltemner for kvalifiserte søkere i for eksempel masterstudier som ikke er fylt opp. Dette mener vi kan anses som «lavthengende frukt» i denne sammenheng. 20) Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet UiA viser til overordnet kommentar innledningsvis. Finansieringssystemet for UH-sektoren må vurderes under ett dersom en ønsker endringer knyttet til etter- og videreutdanning. 21) Nye unntak i egenbetalingsforskriften Dersom man skal gå videre med forslaget om nye unntak i egenbetalingsforskriften, er det nødvendig med en grundig utredning. Selv om utvalget uttaler at man holder fast ved gratisprinsippet, er det grunn til å frykte at utvidet adgang til å ta egenbetaling vil sette dette prinsippet under press. Prinsippet om lik rett til utdanning bør ikke utfordres. Dette må hensyntas dersom man utvider adgangen til egenbetaling for enkeltemner. UiA ser fordeler med økt fleksibilitet når det gjelder å gjenbruke deler av ordinære studier/emner i egne opplegg for betalingsstudenter. Man bør imidlertid være oppmerksom på at dette kan være i konflikt med statsstøtteregelverket og reell konkurranse i markedet. 22) Aldersbestemt kandidatindikator Det vises til overordnet kommentar innledningsvis. UiA har ingen innvendinger mot at det utredes mulige endringer i finansieringssystemet for bedre å ivareta også etter- og videreutdanning. Å innføre en aldersbestemt indikator anses imidlertid ikke som et godt forslag. 24) Bedre system for realkompetansevurdering UiA er enig i at ordningen med realkompetansevurdering kan styrkes og at det kan være hensiktsmessig med større grad av enhetlig praksis på dette området. Det understrekes imidlertid at slik vurdering skal gjøres i forhold til det enkelte program. Vurderingen er komplisert og omfattende, og man kan også se for seg at vurderingen kan ha kort levetid i et arbeids- og utdanningsmarked som er i stadig endring. Et prosjekt som skal utrede hvilke typer felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger kan være et positivt tiltak, men vil ikke løse alle utfordringer. UiA kan ikke se for seg annet enn at realkompetansevurdering også framover vil bestå av individuelle og i stor grad skjønnsmessige vurderinger. UiA støtter ikke forslaget om at man skal kunne bli realkompetansevurdert opp mot et studium uavhengig av om man søker opptak eller ikke. I og med at realkompetansevurdering er svært arbeids- og ressurskrevende, mener UiA at det ikke er hensiktsmessig å prioritere slik vurdering «frikoblet» fra søknad om opptak. Det vises også til at slike vurderinger kan ha relativt kort levetid, noe som ytterligere forsterker det ressurskrevende i denne sammenheng. Det er et stort behov for å ta i bruk uutnyttede ressurser i et arbeidsliv med stadig økende krav. Derfor bør det ligge en utredning til grunn som vurdere behovet for realkompetansevurdering og tilhørende tilførsel av ressurser for å avlaste den enkelte institusjon. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
