Dato: 28.06.2019 Svartype: Med merknad Besvarelsen referer til spørsmålene i høringen. Spørsmål 1: Forskriften favner bredt. Den har som formål å være ensartet, men oppfattes å ikke gi tydelige nok føringer for hvordan utdanning og praksis bør innrettes. Dette kan medføre ulik kvalitet på utdanningen avhengig av utdanningsinstitusjon og lokal tilpasning. Spørsmål 3: Det er utydelig hvilket behov utdanningen skal dekke. Det bør tydeliggjøres de hovedområder utdanningen vil kunne nyttes innenfor. Sammensatte behov, kronisk syke og rehabilitering er områder som kommunene har behov for kompetanseheving innen. Forskriften bør spisses og avgrenses mer mot disse områdene. Det er viktig å ha en klinisk innretning på utdanningen for å kunne fylle nye roller og fremtidige behov. Forskriften gir ikke tydelig beskrivelse av grenseoppgang mot andre yrkesgrupper. Det vil blant annet være hensiktsmessig med en beskrivende avgrensning med hensyn til barn og unge og helsesykepleiers funksjon. Spørsmål 6: Hva skal studentene mestre når de er ferdige, hvilken sluttkompetanse skal studentene inneha ved endt studie? Det forventes at ferdig utdannet personell skal kunne gå direkte inn i kliniske arbeid – som må være et sentralt mål med utdanningen. Hvilke handlingsrom og myndighet skal denne spesialistutdanningen gi? Det må tydeliggjøres hva utdanningen medfører, blant annet henvisningskrav og myndighet med påfølgende økte dokumentasjonskrav. Utdanningen bør styrke studentenes digitale kompetanse, rehabiliteringsfokus. Spørsmål 7: Det vurderes som behov å konkretisere og spisse innholdet mer mot det avanserte og hvilke funksjoner utdanningen er ment til å dekke. Hvilke nasjonale føringer og oppgaver skal denne nye kompetansen løse? Ved valg av masteroppgave bør kommunene kunne stille krav om at tema er praksisaktuelt og i tråd med de til enhver tid gjeldende pasient -/brukerbehov. Spørsmål 9: Det er hensiktsmessig med beskrivelse av praksisstudier i forskriften. Målsetting med forskriften er å gjøre utdanningen mer ensartet. Det er da behov for mer detaljering av krav til praksis i samhandlingsforhold, og må konkretiseres mer mot det avanserte. Spørsmål 10: Omfang av praksis er omfattende, men mulig å gjennomføre. Det stilles ingen krav til hvilket praksissted som bør være del av utdanningen, og heller ikke varighet av den enkelte praksisperiode, dette kan gi stor variasjon i kvalitet på praksis og studentens utbytte av praksis. Sammenhengende praksisperioder vil være viktig for å gi studentene en mulighet for dybdekompetanse. Spørsmål 11: Det er behov for en overgangsordning opp mot krav til veileders masterkompetanse. Det vil for de fleste kommuner være vanskelig å imøtekomme slikt krav og stille praksisplasser til disposisjon, på grunn av mangel på den nødvendige masterkompetanse. Spørsmål 12: Innhold og omfang i utdanningen oppfattes å være omfattende. Forventninger til utdanning er at den skal være avansert, og dermed kan det bli utfordrende med så stor faglig bredde og omfang innenfor rammen av 120 studiepoengs studium. Viser til svar under spørsmål 3 for utdyping av hvilke områder vi mener bør prioriteres. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
