Høringsspørsmål
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om særlig å besvare følgende spørsmål
1. Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Forskriften fremstår som veldig generell og lite konkret. Læringsutbyttebeskrivelsene gir den enkelte utdanningsinstitusjon stort handlingsrom til å tilpasse opplæringen til lokale forhold, noe som vurderes å være en fordel, men som vil utfordre målet om lik sluttkompetanse.
2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften?
Se besvarelse på spørsmål 3. Utkast til forskrift vurderes å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, både med tanke på breddekompetanse og rolle. Imidlertid er det uklart hvilke funksjoner og oppgaver kandidatene kan utføre etter endt utdanning. Sluttkompetansen er for generell og utydelig. Utdanningen kan bidra til et forbedret tjenestetilbud i Stavanger kommune, men det er usikkerhet knyttet til om det er spesifikke oppgaver en slik kompetanse vil avhjelpe.
3. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med tjenestens kompetansebehov?
Av bakgrunnen for utdanningen er det lagt frem et forslag til forskrift rettet inn mot de samlede behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningene som helsesykepleier og jordmor er spisset og har et begrenset og tydelig kompetansefelt. Forslag til forskrift for masterutdanning for avansert klinisk allmennsykepleie slik den foreligger i dag favner for bredt, og er uten konkrete og avgrensede kompetansefelt. Innretningen mot «innbyggere med akutt og kronisk sykdom, både innen somatikk, psykisk helse og rustjenester, både forebygging behandling og oppfølging av alle innbyggere fra dem med lette/enkeltstående sykdommer til eldre og skrøpelige/andre med store og sammensatte behov» favner for bredt til at utdanningen vil gi en kompetanse på avansert nivå. Kompetanse innenfor de ulike fagfeltene vurderes i stor grad å være dekket gjennom andre masterprogram, eksempelvis master i psykisk helse og rus.
Stavanger kommune vurderer at samhandlingskompetanse er sentralt for denne utdanningen. Det er behov for å styrke kompetansen i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Som en følge av samhandlingsreformen stilles kommunen overfor større krav til pasientforløp og spesialiserte tjenester. For pasienter med sammensatte behov og kroniske lidelser er det en utfordring i sikre gode pasientforløp og koordinerte tjenester. Det er ønskelig at forslag til forskrift til masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, i større grad tar høyde for denne funksjonen.
Det vurderes viktig at utdanningen og kompetansen er klinisk rettet. Stavanger kommune ønsker kompetansen tett på pasienten/brukeren.
Det er behov for at forskriften og læringsmålene avgrenser forventet kompetanse opp mot allerede eksisterende utdanninger og funksjoner. Videre er det behov for at utkast til forskrift begrenser kompetansemålene for å sikre at denne er på et avansert nivå med et mindre nedslagsfelt. Stavanger kommunes største behov er innenfor samhandlingskompetanse. Forskriften og utdanningsmålene bør i større grad konkretiseres mot 1.avsnitt i §2 Formål. Manglende detaljering og konkretisering i utdanningens innhold, fører til usikkerhet om forslag til forskrift om master i avansert klinisk allmennsykepleie er i tråd med Stavanger kommunes kompetansebehov.
4. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.
Beskrevet i spørsmål 3.
5. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for lokal tilpasning? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
Beskrevet i spørsmål 1.
6. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til tjenestenes behov for enhetlig sluttkompetanse? Vi ber særlig tjenestene og brukerne gi innspill på dette spørsmålet.
Besvart under spørsmål 1 og 3.
7. Er det innhold som mangler i høringsutkastet? I så fall hvilke?
Hverdagsmestring ligger som hovedmålsetning for kommunenes helse- og omsorgstilbud. Ettersom utdanningen er rettet mot brukere med kroniske lidelser og sammensatte behov vil kandidatenes kompetanse knyttet til rehabilitering være avgjørende. Utdanningen må bygge opp under tankesettet i LeveHeleLivet. I forlengelsen av dette vurderes ikke økte dokumentasjonskrav, digital kompetanse og henvisningskompetanse å være tilstrekkelig dekket.
8. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones? I så fall hvilke?
Se besvarelse under spørsmål 3. Det er behov for å begrense og konkretiseres innholdet i utdanningen. Læringsmål bør i større grad rettes mot formålets 1. avsnitt.
9. Praksisstudier skal beskrives, men på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er forskriftens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig?
For å gjøre studiet mer ensartet er det behov for mer detaljering av krav til praksis i samhandlingsforhold. Innholdet i praksis bør også spisses mot det avanserte. Praksis er omfattende og det bør tydeligere fremkomme mål og formål med praksis. For å sikre en ensartet sluttkompetanse bør det også fremkomme hvilke tjenesteområder som skal være obligatoriske og hvilke praksisfelt som skal være valgfrie.
10. Masterutdanningen kar et krav om 800 timers praksis. I hvilken grad er kravene i forskriften gjennomførbare innenfor rammene av en masterutdanning.
Omfanget knyttet til praksis er stort og gir et stort handlingsrom. Ettersom praksis er generelt beskrevet vil det være vanskelig å vurdere gjennomføringsmulighetene. Om praksis gjennomføres 800 timer på ett tjenestested vil praksis gi grunnlag for avansert nivå, men innenfor en begrenset del av tjenesten. Deles denne opp på ulike tjenestefelt vil nedslagsfeltet være større, men kompetansen må bli på et lavere nivå. Praksis i omfang vurderes å være gjennomførbart innenfor rammene av en masterutdanning.
11. En vesentlig del av praksisstudiene skal som hovedregel være organisert som veiledet praksis av sykepleier med masterkompetanse innen allmennsykepleie eller andre med avansert klinisk og akademisk kompetanse på minimum masternivå og med inngående kunnskap om rollen og oppgavene til allmennsykepleiere. Anses dette gjennomførbart?
Se besvarelse på spørsmål 10. Stavanger kommune har i dag ikke ansatt sykepleier med masterkompetanse innen allmennsykepleie og har ikke et fullstendig bilde over rollen og oppgavene knyttet til denne. Det må legges opp til en overgangsordning for å sikre dette i påvente av flere sykepleiere som innehar riktig kompetanse for å sikre veiledet praksis. Imidlertid har vi sykepleiere med avansert klinisk og akademisk kompetanse som kan bistå i deler av praksis.
12. Er innholdet om omfanget av masterutdanningen gjennomførbart innenfor rammen av et 120 studiepoengs studium?
Læringsmål for utdanningen vurderes å være for omfattende innenfor rammen av 120 studiepoeng. Det er for Stavanger kommune viktig at sluttkompetanse en fullstendig slik at ansatte kan starte et selvstendig arbeide etter avsluttet utdanning. Det er videre viktig at utdanningen holder et avansert nivå innenfor et begrenset fagfelt i stedet for en generell breddekompetanse.
13. Er tittelen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie dekkende for innholdet ? \
Det er en lang tittel. Det anbefales at avansert fjernes i fra tittelen, også med tanke på tittel som godkjent spesialist. Masterutdanning i klinisk allmennsykepleie og tittel som spesialist i klinisk allmennsykepleie vil være dekkende.
14. Masterutdanningen skal kvalifisere for spesialistgodkjenning i avansert klinisk allmennsykepleie. I forarbeidene som omtales i Helsedirektoratets rapport, er nasjonal eksamen på slutten av utdanningen foreslått som grunnlag for å søke om spesialistgodkjenning. Nasjonal eksamen er eventuelt tenkt utformet og gjennomført i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Vurderes nasjonal eksamen som hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å kunne gi spesialistgodkjenning?
Nasjonal eksamen vurderes å være vanskelig å gjennomføre i den grad forskriften legger opp til stort lokalt handlingsrom i innhold og gjennomføring av utdanningen. Dersom detaljeringsnivået i læringsmål og praksis blir tydeligere kan imidlertid en nasjonal eksamen gi en tilstrekkelig og riktig vurdering av sluttkompetansen.
1. Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Forskriften fremstår som veldig generell og lite konkret. Læringsutbyttebeskrivelsene gir den enkelte utdanningsinstitusjon stort handlingsrom til å tilpasse opplæringen til lokale forhold, noe som vurderes å være en fordel, men som vil utfordre målet om lik sluttkompetanse.
2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften?
Se besvarelse på spørsmål 3. Utkast til forskrift vurderes å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, både med tanke på breddekompetanse og rolle. Imidlertid er det uklart hvilke funksjoner og oppgaver kandidatene kan utføre etter endt utdanning. Sluttkompetansen er for generell og utydelig. Utdanningen kan bidra til et forbedret tjenestetilbud i Stavanger kommune, men det er usikkerhet knyttet til om det er spesifikke oppgaver en slik kompetanse vil avhjelpe.
3. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med tjenestens kompetansebehov?
Av bakgrunnen for utdanningen er det lagt frem et forslag til forskrift rettet inn mot de samlede behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningene som helsesykepleier og jordmor er spisset og har et begrenset og tydelig kompetansefelt. Forslag til forskrift for masterutdanning for avansert klinisk allmennsykepleie slik den foreligger i dag favner for bredt, og er uten konkrete og avgrensede kompetansefelt. Innretningen mot «innbyggere med akutt og kronisk sykdom, både innen somatikk, psykisk helse og rustjenester, både forebygging behandling og oppfølging av alle innbyggere fra dem med lette/enkeltstående sykdommer til eldre og skrøpelige/andre med store og sammensatte behov» favner for bredt til at utdanningen vil gi en kompetanse på avansert nivå. Kompetanse innenfor de ulike fagfeltene vurderes i stor grad å være dekket gjennom andre masterprogram, eksempelvis master i psykisk helse og rus.
Stavanger kommune vurderer at samhandlingskompetanse er sentralt for denne utdanningen. Det er behov for å styrke kompetansen i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Som en følge av samhandlingsreformen stilles kommunen overfor større krav til pasientforløp og spesialiserte tjenester. For pasienter med sammensatte behov og kroniske lidelser er det en utfordring i sikre gode pasientforløp og koordinerte tjenester. Det er ønskelig at forslag til forskrift til masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, i større grad tar høyde for denne funksjonen.
Det vurderes viktig at utdanningen og kompetansen er klinisk rettet. Stavanger kommune ønsker kompetansen tett på pasienten/brukeren.
Det er behov for at forskriften og læringsmålene avgrenser forventet kompetanse opp mot allerede eksisterende utdanninger og funksjoner. Videre er det behov for at utkast til forskrift begrenser kompetansemålene for å sikre at denne er på et avansert nivå med et mindre nedslagsfelt. Stavanger kommunes største behov er innenfor samhandlingskompetanse. Forskriften og utdanningsmålene bør i større grad konkretiseres mot 1.avsnitt i §2 Formål. Manglende detaljering og konkretisering i utdanningens innhold, fører til usikkerhet om forslag til forskrift om master i avansert klinisk allmennsykepleie er i tråd med Stavanger kommunes kompetansebehov.
4. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.
Beskrevet i spørsmål 3.
5. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for lokal tilpasning? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
Beskrevet i spørsmål 1.
6. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til tjenestenes behov for enhetlig sluttkompetanse? Vi ber særlig tjenestene og brukerne gi innspill på dette spørsmålet.
Besvart under spørsmål 1 og 3.
7. Er det innhold som mangler i høringsutkastet? I så fall hvilke?
Hverdagsmestring ligger som hovedmålsetning for kommunenes helse- og omsorgstilbud. Ettersom utdanningen er rettet mot brukere med kroniske lidelser og sammensatte behov vil kandidatenes kompetanse knyttet til rehabilitering være avgjørende. Utdanningen må bygge opp under tankesettet i LeveHeleLivet. I forlengelsen av dette vurderes ikke økte dokumentasjonskrav, digital kompetanse og henvisningskompetanse å være tilstrekkelig dekket.
8. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones? I så fall hvilke?
Se besvarelse under spørsmål 3. Det er behov for å begrense og konkretiseres innholdet i utdanningen. Læringsmål bør i større grad rettes mot formålets 1. avsnitt.
9. Praksisstudier skal beskrives, men på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er forskriftens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig?
For å gjøre studiet mer ensartet er det behov for mer detaljering av krav til praksis i samhandlingsforhold. Innholdet i praksis bør også spisses mot det avanserte. Praksis er omfattende og det bør tydeligere fremkomme mål og formål med praksis. For å sikre en ensartet sluttkompetanse bør det også fremkomme hvilke tjenesteområder som skal være obligatoriske og hvilke praksisfelt som skal være valgfrie.
10. Masterutdanningen kar et krav om 800 timers praksis. I hvilken grad er kravene i forskriften gjennomførbare innenfor rammene av en masterutdanning.
Omfanget knyttet til praksis er stort og gir et stort handlingsrom. Ettersom praksis er generelt beskrevet vil det være vanskelig å vurdere gjennomføringsmulighetene. Om praksis gjennomføres 800 timer på ett tjenestested vil praksis gi grunnlag for avansert nivå, men innenfor en begrenset del av tjenesten. Deles denne opp på ulike tjenestefelt vil nedslagsfeltet være større, men kompetansen må bli på et lavere nivå. Praksis i omfang vurderes å være gjennomførbart innenfor rammene av en masterutdanning.
11. En vesentlig del av praksisstudiene skal som hovedregel være organisert som veiledet praksis av sykepleier med masterkompetanse innen allmennsykepleie eller andre med avansert klinisk og akademisk kompetanse på minimum masternivå og med inngående kunnskap om rollen og oppgavene til allmennsykepleiere. Anses dette gjennomførbart?
Se besvarelse på spørsmål 10. Stavanger kommune har i dag ikke ansatt sykepleier med masterkompetanse innen allmennsykepleie og har ikke et fullstendig bilde over rollen og oppgavene knyttet til denne. Det må legges opp til en overgangsordning for å sikre dette i påvente av flere sykepleiere som innehar riktig kompetanse for å sikre veiledet praksis. Imidlertid har vi sykepleiere med avansert klinisk og akademisk kompetanse som kan bistå i deler av praksis.
12. Er innholdet om omfanget av masterutdanningen gjennomførbart innenfor rammen av et 120 studiepoengs studium?
Læringsmål for utdanningen vurderes å være for omfattende innenfor rammen av 120 studiepoeng. Det er for Stavanger kommune viktig at sluttkompetanse en fullstendig slik at ansatte kan starte et selvstendig arbeide etter avsluttet utdanning. Det er videre viktig at utdanningen holder et avansert nivå innenfor et begrenset fagfelt i stedet for en generell breddekompetanse.
13. Er tittelen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie dekkende for innholdet ? \
Det er en lang tittel. Det anbefales at avansert fjernes i fra tittelen, også med tanke på tittel som godkjent spesialist. Masterutdanning i klinisk allmennsykepleie og tittel som spesialist i klinisk allmennsykepleie vil være dekkende.
14. Masterutdanningen skal kvalifisere for spesialistgodkjenning i avansert klinisk allmennsykepleie. I forarbeidene som omtales i Helsedirektoratets rapport, er nasjonal eksamen på slutten av utdanningen foreslått som grunnlag for å søke om spesialistgodkjenning. Nasjonal eksamen er eventuelt tenkt utformet og gjennomført i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Vurderes nasjonal eksamen som hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å kunne gi spesialistgodkjenning?
Nasjonal eksamen vurderes å være vanskelig å gjennomføre i den grad forskriften legger opp til stort lokalt handlingsrom i innhold og gjennomføring av utdanningen. Dersom detaljeringsnivået i læringsmål og praksis blir tydeligere kan imidlertid en nasjonal eksamen gi en tilstrekkelig og riktig vurdering av sluttkompetansen.