🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i ava...

Universitetet i Agder

Departement: Familiedepartementet
Dato: 12.06.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Universitetet i Agder til forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Vi viser til høringsbrev datert 1. april 2019 og takker for anledningen til å delta i høringen. Universitetet har følgende svar på spørsmål stilt i høringsbrevet: Spørsmål 1. Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Svar: Dette synes godt ivaretatt. Forslaget er detaljert nok til at det sikrer felles sluttkompetanse. Spørsmål 2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften? Svar: Utkastet ivaretar intensjonen med masterutdanningen, blant annet i forhold til behovet for breddekompetanse. Universitetet vil imidlertid peke på at det er omfattende og komplekse kunnskapsområder som skal dekkes innenfor 120 studiepoeng. Spørsmål 3 . I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med tjenestenes kompetansebehov? Svar: Forskriften synes å være i samsvar med behov som er meldt fra tjenestene, slik det er reflektert i ulike fora og utredninger som stortingsmeldinger m.v. Universitetet finner at utdanningen er godt forankret i tjenestene. Spørsmål 4. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet. Svar: Så langt vi kan vurdere dette, er brukerne i fokus for utkastet til forskrift. Brukermedvirkning kommer tydelig frem i læringsutbyttene for programmet. Spørsmål 5 . Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for lokal tilpasning? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet. Svar: Universitetet oppfatter forskriften som detaljert. Imidlertid gis det anledning til lokal variasjon innenfor forskriftens rammer. Dette gjelder blant annet gjennomføring av praksis og aktuelle praksissteder. Det gis også rom for valgfrie emner, noe som styrker mulighetene for lokal tilpasning. Omfanget av tilbud om valgfrie emner vil være avhengig av antall studenter. Universitetet mener det bør utredes om valgfrie emner kan tilbys på tvers av lærestedene. Spørsmål 6. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til tjenestenes behov for enhetlig sluttkompetanse? Vi ber særlig tjenestene og brukerne gi innspill på dette spørsmålet. Svar: Så langt vi kan vurdere dette, er utkastet til forskrift i tråd med tjenestenes behov for sluttkompetanse. Spørsmål 7. Er det innhold som mangler i høringsutkastet? I så fall hvilke? Svar: Faglig ledelse er et temaområde universitetet mener bør gis en tydeligere og mer omfattende plass i programmet. Kandidater fra programmet forventes å kunne ta en faglig lederrolle ved sine arbeidssteder. Denne type kompetanse bør derfor inkluderes i større grad. Universitetet mener også at temaene medikamentadministrering og håndtering av medisinsk-teknisk utstyr bør inkluderes i programmet. Spørsmål 8. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones? I så fall hva? Svar: Universitetet vil peke på at: 1. Læringsutbyttet § 4 c) fremstår som svært omfattende. Det er vanskelig å se hvordan kandidatene kan ha inngående kunnskap om farmakologiske problemstillinger som er relevant for alle pasientgrupper. Universitetet vil foreslå at uttrykket "inngående" slettes. 2. I § 8 c) nevnes helseøkonomiske vurderinger. Universitetet stiller spørsmålstegn om dette skal være knyttet til ferdigheter. Dette vil det være krevende å prøve praktisk. Vi foreslår at temaet flyttes til kunnskap (§ 7). Spørsmål 9. Praksisstudier skal beskrives, men på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er forskriftens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig? Svar: Praksisstudiene er i hovedsak beskrevet på en hensiktsmessig måte. Vi har følgende kommentarer: 1. Det bør stilles krav til kommunene om at det legges til rette for at veiledere kan delta i egnet opplæring. 2. Vi vil videre peke på at kommunene ikke har plikt til å samarbeide med lærestedene om å tilby praksisplasser. Spesialisthelsetjenesten plikter i dag å delta i et slik samarbeid om praksisplasser. Universitetet vil foreslå at en slik plikt med finansiering etableres også for kommunehelsetjenesten. 3. Det bør presiseres hvor mange timer som skal være veiledet praksis i beskrivelsen i § 14. Spørsmål 10. Masterutdanningen har et krav om 800 timers praksis. I hvilken grad er kravene i forskriften gjennomførbare innenfor rammene av en masterutdanning? Svar: Universitetet mener dette er gjennomførbart. Dette forutsetter at det legges til rette for at nye praksisplasser opprettes og at det rekrutteres flere praksisveiledere i samarbeid med kommunene. Spørsmål 11. En vesentlig del av praksisstudiene skal som hovedregel være organisert som veiledet praksis av sykepleiere med masterkompetanse innen allmennsykepleie eller andre med avansert klinisk og akademisk kompetanse på minimum masternivå og med inngående kunnskap om rollen og oppgavene til allmennsykepleiere. Anses dette som gjennomførbart? Svar: Vi vil stille spørsmål om kravet til kompetanse hos veiledere. Det er blant annet slik at det foreløpig ikke er utdannet allmennsykepleiere i regionen. Universitetet vil foreslå at kravet blir at veiledere skal ha helsefaglig utdanning på masternivå. Kravet bør derfor ikke detaljeres ytterligere. Spørsmål 12. Er innholdet og omfanget av masterutdanningen gjennomførbart innenfor rammen av et 120 studiepoengs studium? Svar: Så langt universitetet kan se, er innhold og omfang gjennomførbart innenfor rammen av 120 studiepoeng. Universitetet vil imidlertid peke på at det er omfattende og komplekse kunnskapsområder som skal dekkes innenfor denne rammen. Masterprogrammet bør derfor ikke utvides med hensyn på antall kompetanseområder eller omfanget av innhold i disse. Spørsmål 13. Er tittelen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie dekkende for innholdet? Svar: Universitetet mener tittelen er dekkende. Spørsmål 14. Masterutdanningen skal kvalifisere til spesialistgodkjenning i avansert klinisk allmennsykepleie. I forarbeidene som omtales i Helsedirektoratets rapport, er nasjonal eksamen på slutten av utdanningen foreslått som grunnlag for å kunne søke om spesialistgodkjenning. Nasjonal eksamen er eventuelt tenkt utformet og gjennomført i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Vurderes nasjonal eksamen som hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å kunne gi spesialistgodkjenning? Svar: Nasjonal eksamen vil, etter universitetets vurdering, ikke være en hensiktsmessig ordning. Spesialistgodkjenning bør kunne gis etter fullført og bestått masterutdanning. Dersom det etableres nasjonal eksamen, er det en forutsetning at det etableres et forpliktende, nasjonalt samarbeid. Samarbeidet må være av faglig, administrativt og økonomisk karakter. En nasjonal deleksamen bør ha en teoretisk innretning. Andre kommentarer Universitetet mener at opptakskravet bør være oppnådd bachelorgrad i sykepleie. Vi kan ikke se at det er nødvendig å kreve arbeidserfaring som sykepleier for å oppnå læringsutbyttet i studiet. Vi vil også peke på at: · Studentene har omfattende praksisstudier i bachelorutdanningen og vil gjennomføre omfattende praksisstudier under masterutdanningen. · De fleste studietilbud på masternivå krever ikke arbeidserfaring for opptak. Det er klart at også i disse studiene vil relevant arbeidserfaring vært en fordel, men blir likevel ikke ansett som en nødvendig forutsetning for læringsprosessen. Vi kan ikke se klare argumenter for at det bør forholde seg annerledes for dette programmet. Et opptakskrav begrenset til oppnådd bachelorgrad vil innebære at universitetet kan tilby en sammenhengende, femårig utdanning til kvalifiserte kandidater. Dette kan bidra til å lette rekrutteringen til masterprogrammet, og sikre at tjenestene i større grad får tilgang på denne kompetansen. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"