Akademikerne

Dato: 20.06.2019 Svartype: Med merknad Høring: Eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S Vi viser til høringsbrev 10.05.2019, hvor vi bes om å ta stilling til hvilket av tre skisserte alternativ som bør velges for publiseringsindikatoren i lys av Plan S. Akademikerne vil prinsipielt understreke at vi mener det en viktig og riktig at forskning som er produsert fra offentlige midler kommer tilbake til samfunnet på en best mulig måte. I dag brukes 37,1 milliarder statlige kroner, 1,02 prosent av BNP, til ulike former for forskningsaktivitet. Men kunnskap har liten nytte i et vakuum. Den må formidles til andre, og derfor fastslås det i Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling at det sannsynligvis ligger et forbedringspotensial i en bedre koordinering av deler av innsatsen hos ulike forskningsaktører, og at riktige virkemidler kan styrke dette arbeidet. Publiseringsindikatorene er et slikt verktøy ettersom de har i seg økonomiske insentiver som har som mål å utløse økt grad av formidling. Forskningsartikler, som disse publiseringsindikatorene utløser, har tradisjonelt hatt andre aktører i akademia som målgruppe. Plan S vil imidlertid i økende grad gjøre denne publiseringen tilgjengelig for allmenheten, fordi de gjøres tilgjengelige i åpne kilder på nett. Når målgruppen for forskningskommunikasjon utvides, kan det være fornuftig å drøfte om det finnes insentiver som kan motivere til den atferden man ønsker. Et viktig mål i den nasjonale formidlingsstrategien er altså at forskningskommunikasjon kommer flest mulig til gode. Nivå 2 skal være begrenset til publiseringskanaler som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger, som utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere og som til sammen utgir omlag en femtedel (20 %) av fagets vitenskapelige publikasjoner. Det innebærer at norskspråklige tidsskrift i praksis ikke kan oppnå nivå 2, med unntak av innen noen få nasjonalt rettede fagfelt. Det til tross for at tidsskrifter som Legetidsskriftet, Psykologtidsskriftet og Magma trolig er de mest leste vitenskapelige tidsskriftene i landet, og som når ut til helt sentrale aktører som driver den faktiske tjenesteutviklingen. Alle disse tidsskriftene er for øvrig Open Access når det kommer til fagfellevurderte bidrag. Det er liten grunn til å tro at de redaksjonelle prosessene og kvalitetssikringen i disse tidsskriftene avviker fra de man finner i internasjonale tidsskrift. Dagens praksis tvinger mange forskere over på internasjonale publiseringsplattformer, fremfor at de deler relevant forskning i de kanalene som når flertallet av norske tjenesteutviklere. Det er derfor grunn til å vurdere insentivene til norskspråklige tidsskrifter nærmere. Det er vår vurdering av dagens ordning med publiseringsindikatorer fungerer godt, men at det i en overgangsperiode er behov for et ekstra insentiv for å stimulere til åpen publisering. Akademikerne støtter derfor alternativ 2a , som er å fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering på begge nivåer. Et eget insentiv for åpen publisering vil på sikt bidra til å løfte åpne tidsskrift med hensyn til kvalitet, slik at disse får naturlig innpass i dagens indikatorsystem. Lengden på overgangsordningen bør tilsvare den tiden det tar å løfte disse. Akademikerne stiller seg likevel avventende til hvordan dette vil løses i praksis og særlig hvordan det er tenkt at dette skal finansieres. Å la grunnbevilgningen dekke disse utgiftene tror vi ikke er riktig vei å gå. Samtidig vil vi anmode om at man vurderer insentivene for norskspråklige tidsskrifter. Med vennlig hilsen, Akademikerne Olav Ulleren Generalsekretær Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"