Dato: 21.06.2019 Svartype: Med merknad ExtraStiftelsen deler årlig ut rundt 300 millioner til norske helseprosjekter og helseforskning i regi av frivillige helseorganisasjoner. Vi har i lengre tid jobbet for åpen forskning, blant annet gjennom å dele informasjon om egne tildelingsprosesser, kreve åpen publisering og å kreve forhåndsregistrering av alle våre studier (ikke bare de kliniske studiene). ExtraStiftelsen mener publiseringsindikatoren og forvaltningen av den har vesentlige svakheter og ser behov for at man på sikt arbeider for en omlegging eller en justering av indikatoren som i større grad er i tråd med nasjonale forskningsetiske retningslinjer og DORA-erklæringen, og som understøtter innføringen av Plan S. Dette mener vi blant annet fordi forskning viser at: ... nivåinndeling av tidsskriftene ikke henger sammen med kvaliteten på de vitenskapelige artiklene og lite tyder på at høyt rangerte tidsskrift (etter impact factor) leverer en bedre kvalitetskontroll enn de lavere rangerte tidsskriftene (Brembs 2018) . … selv høyt rangerte tidsskrift svikter i sin kvalitetsvurdering (Goldacre et al. 2019) . Den refererte studien sier ingenting om denne kvalitetskontrollen sammenliknet med kvalitetskontrollen i andre tidsskrift, men viser i det minste at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hva kvalitetskontrollen består i. Slike funn undergraver premissene som publiseringsindikatoren hviler på. Publiseringsindikatoren er videre et eksempel på en form for kvantitative mål som DORA-erklæringen advarer mot, blant annet i formuleringen « scientific content of a paper is much more important than publication metrics or the identity of the journal in which it was published ». Lederen for DORAs styringsgruppe har selv gått hardt ut mot publiseringsindikatoren og mener den står i direkte strid med erklæringen. Om nivåinndelingen av tidsskriftene sier han i et intervju med bladet Forskningsetikk at “For meg høres det ut som om Norge har kræsjet med hodet først rett i alt som er negativt med kvantitative mål på forskning. Et stykke arbeid må vurderes ut ifra innhold, ikke hvor det er publisert. Dette er sånt som DORA har blitt skapt for å motvirke.” Denne kritikken er ikke ukjent og derfor fremstår det som problematisk at departementet i høringsbrevet hevder at det “synes (..) å være bred enighet om (at) Publiseringsindikatoren – og ikke minst det apparatet som er bygd opp rundt den – har tjent norsk forskning godt.” Dette er en oppfatning vi ikke deler og vi ønsker oss en grundigere redegjørelse av hvem som inngår i utvalget og hva enigheten består i. For ExtraStiftelsen fremstår det som sannsynlig at publiseringsindikatoren i noen grad bidrar til motstanden mot Plan S. Blant nivå 2-tidsskrifter er under 3 prosent open access , slik at en forskers eller en institusjons ønske om å gjøre forskningen tilgjengelig vil være direkte økonomisk ulønnsomt. Videre benyttes indikatoren på langt lavere nivåer (avdeling og individ) enn hva intensjonen med den er, hvilket kan opprettholde forskeres, avdelingers og institusjoners ønske om å publisere i bestemte kanaler. Siden de tre foreslåtte alternativene i hviler på en forutsetning om at “publiseringsindikatoren (..) har tjent norsk forskning godt” og vi ikke mener dette er åpenbart, er det vanskelig å vurdere dem. Vårt ønske er, som nevnt, at departementet gjennomgår tellekantsystemet og på sikt arbeider for en permanent omlegging eller en justering av indikatoren som i større grad er i tråd med DORA-erklæringen og som understøtter innføringen av Plan S. Blant de tre alternativene vurderes alternativ 3 som det minst dårlige. Alternativ 1, altså en videreføring av dagens system, vurderes som uaktuelt grunnet de nevnte svakhetene med dagens indikator. Alternativ 2, som også innbefatter en videreføring av dagens publiseringsindikator, fremstår av samme grunn lite aktuelt, selv om det foreslås å kombinere den med en egen indikator som belønner åpen publisering. Slik vi ser det er det så store mangler og svakheter knyttet til dagens publiseringsindikator, som ikke gjenspeiler kvalitet slik intensjonen er og som også direkte påvirker arbeidet med å fremme åpen publisering og innføre Plan S, at vi foretrekker at Kunnskapsdepartementet i denne omgang velger alternativ 3. Vi vil på det sterkeste oppfordre departementet til å ikke gjeninnføre dagens system når overgangsperioden er over, og anbefaler at det planlegges å gjennomføre en evaluering av justeringen og praksisen som følger denne. En slik evaluering vil, sammen med et stadig økende kunnskapsgrunnlag og trolig omfattende utvikling knyttet til åpen publisering, være veiledende for etableringen av en varig endring av publiseringsindikatoren som i større grad fremmer god, åpen forskning. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
