Høring - Eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S
KD ber i sitt brev av 10. mai 2019 om at høringsinstansene tar stilling til hvilket alternativ som bør velges for publiseringsindikatoren i lys av Plan S, samt å gi en begrunnelse for valget.
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning har ansvaret for å utvikle og forvalte forskningsinformasjonssystemet Cristin, som også inkluderer den årlige NVI-rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner. Unit har også et nasjonalt koordineringsansvar for arbeidet med åpen tilgang, og i tillegg ansvaret for å forhandle fram lisensavtaler med forlag på vegne av norske forskningsinstitusjoner.
Det er derfor med stor interesse vi har lest forslagene til en eventuell justering av publiserings-indikatoren, og takker for muligheten til å gi et svar på det vi oppfatter som et viktig utspill i diskusjonen rundt kvalitet i forskningen sett opp mot behovet for å gjøre samme forskning åpent tilgjengelig.
Våre innspill er forankret i de to rollene som både forvalter av Cristin-systemet og pådriver for arbeidet med åpen tilgang, herunder arbeidet med å forhandle fram avtaler med forlag som sikrer umiddelbar tilgang til forskningsresultater.
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning har ansvaret for å utvikle og forvalte forskningsinformasjonssystemet Cristin, som også inkluderer den årlige NVI-rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner. Unit har også et nasjonalt koordineringsansvar for arbeidet med åpen tilgang, og i tillegg ansvaret for å forhandle fram lisensavtaler med forlag på vegne av norske forskningsinstitusjoner.
Det er derfor med stor interesse vi har lest forslagene til en eventuell justering av publiserings-indikatoren, og takker for muligheten til å gi et svar på det vi oppfatter som et viktig utspill i diskusjonen rundt kvalitet i forskningen sett opp mot behovet for å gjøre samme forskning åpent tilgjengelig.
Våre innspill er forankret i de to rollene som både forvalter av Cristin-systemet og pådriver for arbeidet med åpen tilgang, herunder arbeidet med å forhandle fram avtaler med forlag som sikrer umiddelbar tilgang til forskningsresultater.
Anbefaling
Unit anbefaler at Kunnskapsdepartementet fortsetter med dagens indikator uendret, dvs alternativ 1. Dette begrunnes og utdypes nærmere i gjennomgang av de tre forslagene i høringsinnspillet. Hovedbegrunnelsen er at vi allerede ser tydelige effekter av både de nasjonale forhandlingene og Plan S, og vi mener det er viktig å få mulighet til å se hvilken virkning disse tiltakene har på åpen og umiddelbar tilgang til forskningsresultater.
Forskningsrådet har informert om at cOAlition S, som står bak Plan S, vil gjennomføre en bred evaluering av kravene og effekten av planen innen utgangen av 2024. Når andre faktorer holdes konstant, kan vi få en bedre evaluering av effektene av Plan S og være tryggere på at vi iverksetter de riktige tiltakene. Det kan også redusere dobbeltarbeid, dersom det viser seg at ytterligere eller endrede tiltak blir nødvendig for å stimulere til åpen publisering.
Unit mener et viktig arbeid framover, for å lykkes med åpen publisering og for å gi norske forskere trygghet i valg av kanaler, er å styrke arbeidet med kanalregisteret som NSD (Norsk senter for forskningsdata) forvalter. Kanalregisteret fungerer som en kvalitetssikret «hvitliste» av tidsskrifter i et landskap der det etter hvert har dukket opp mange useriøse aktører. Mange norske forskere oppgir å ha blitt lurt av tilsynelatende seriøse tidsskrifter, og NSD rapporterer at utgivere av «røvertidsskrift» blir stadig mer flinke til å fremstå som seriøse. Det er behov for å styrke NSD slik at de har tilstrekkelig ressurser til å vurdere nye kanaler som blir meldt inn raskt og effektivt.
Forskningsrådet har informert om at cOAlition S, som står bak Plan S, vil gjennomføre en bred evaluering av kravene og effekten av planen innen utgangen av 2024. Når andre faktorer holdes konstant, kan vi få en bedre evaluering av effektene av Plan S og være tryggere på at vi iverksetter de riktige tiltakene. Det kan også redusere dobbeltarbeid, dersom det viser seg at ytterligere eller endrede tiltak blir nødvendig for å stimulere til åpen publisering.
Unit mener et viktig arbeid framover, for å lykkes med åpen publisering og for å gi norske forskere trygghet i valg av kanaler, er å styrke arbeidet med kanalregisteret som NSD (Norsk senter for forskningsdata) forvalter. Kanalregisteret fungerer som en kvalitetssikret «hvitliste» av tidsskrifter i et landskap der det etter hvert har dukket opp mange useriøse aktører. Mange norske forskere oppgir å ha blitt lurt av tilsynelatende seriøse tidsskrifter, og NSD rapporterer at utgivere av «røvertidsskrift» blir stadig mer flinke til å fremstå som seriøse. Det er behov for å styrke NSD slik at de har tilstrekkelig ressurser til å vurdere nye kanaler som blir meldt inn raskt og effektivt.
Kommentarer til alternativene
1 - Fortsette med dagens indikator uendret Unit støtter dette alternativet. Det er allerede så mye som er endret i retning av mer åpen publisering det siste året, at man bør se an om dette er tilstrekkelig. Dette vil også gjøre at vi kan måle effekten av forhandlingene og Plan S mye bedre, siden andre variabler som kan påvirke, holdes konstant. Eventuelle justeringer av publiseringsindikatoren bør komme i etterkant av evalueringen av Plan S , slik at vi kan være trygge på at vi innfører de riktige insentivene og får den ønskede effekten.
2 - Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.
2a - Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttellingen lik nivå 1 i en overgangsperiode.
Av de tre endringene som foreslås, ser UNIT alternativ 2a som det mest treffsikre. Å innføre en indikator som teller likt uavhengig av nivå vil være det mest direkte insentivet til å publisere åpent.
Å styrke arbeidet med forvaltning av kanalregisteret ses som en kritisk suksessfaktor for alle alternativer, men spesielt for dette alternativet. Uten en tilstrekkelig kvalitetssikret hviteliste, øker risiko for at forskere publiserer hos useriøse utgivere. Alternativ 2a kan føre til økt nominering av åpne kanaler til nivå 1, som igjen gir et økt press på arbeidet med å sile ut de useriøse aktørene. Oppdatering og kvalitetssikring av kanalregisteret er et komplekst og tidkrevende arbeid. Internasjonale referansesystemer er ikke god nok oppdatert, og vil ikke gi tilstrekkelig avlastning i dette arbeidet.
Unit definerer i denne sammenheng åpen publisering som publisering i åpne tidsskrifter, såkalt gull åpen tilgang. Høringsbrevet nevner frikjøpet av kanaler på nivå 2 som argument for alternativ 2a. Vi fraråder å innføre alternativ 2a med bakgrunn i frikjøpet, siden det slår uheldig ut for de mindre institusjonene som ikke har råd til å være med på lisensavtalene. De har verken lesetilgang til de frikjøpte kanalene eller mulighet til å publisere åpent i dem uten å betale ekstra. De tidsskriftene som nå er åpnet gjennom avtalene er for øvrig ikke åpne tidsskrifter i seg selv, de er bare åpnet opp for Norge. Det er også bare artikler med norsk førsteforfatter som er frikjøpt. Andre samarbeidsartikler er fortsatt lukket.
Å innføre en ekstra indikator for gull åpen tilgang vil være enkelt å administrere gjennom Cristin, og vil kreve lite ekstra ressurser. Dersom man skal forstå åpen publisering bredere (ref argumentasjonen over) vil dette medføre et betydelig merarbeid for å identifisere og kontrollere hvilke artikler som faller innenfor den nye indikatoren.
2b - Bare å la åpen publisering på nivå 2 telle i indikatoren
Dette alternativet vil kunne redusere faren med useriøse aktører, siden en kanal på nivå 2 må gjennom to kvalitetssikringsprosesser. Det er samtidig en fare for at fagnøytralitet, som var en målsetning med revideringen av publiseringsindikatoren i 2015, ikke blir bevart, siden omfanget av åpne kanaler på nivå 2 varierer for de ulike fagområdene. Siden målet med indikatoren er å stimulere åpen publisering virker det også lite hensiktsmessig å kun premiere den relativt lille delen av den vitenskapelige produksjonen som publiseres på nivå 2, og som allerede får betydelig mer uttelling.
3 - Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode
Der man i alternativ 2 gir et direkte insentiv til åpen publisering, gir alternativ 3 et indirekte insentiv gjennom å redusere uttellingen for nivå 2. Dette vil potensielt kunne redusere friksjonen mellom presset for å publisere på nivå 2 og kravet om å publisere åpent. Det er samtidig ikke sikkert at alternativet vil virke insentiverende på åpen publisering. Unit synes det er litt uklart hva som er ønsket effekt av dette alternativet, og stiller oss tvilende til treffsikkerheten.
2 - Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.
2a - Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttellingen lik nivå 1 i en overgangsperiode.
Av de tre endringene som foreslås, ser UNIT alternativ 2a som det mest treffsikre. Å innføre en indikator som teller likt uavhengig av nivå vil være det mest direkte insentivet til å publisere åpent.
Å styrke arbeidet med forvaltning av kanalregisteret ses som en kritisk suksessfaktor for alle alternativer, men spesielt for dette alternativet. Uten en tilstrekkelig kvalitetssikret hviteliste, øker risiko for at forskere publiserer hos useriøse utgivere. Alternativ 2a kan føre til økt nominering av åpne kanaler til nivå 1, som igjen gir et økt press på arbeidet med å sile ut de useriøse aktørene. Oppdatering og kvalitetssikring av kanalregisteret er et komplekst og tidkrevende arbeid. Internasjonale referansesystemer er ikke god nok oppdatert, og vil ikke gi tilstrekkelig avlastning i dette arbeidet.
Unit definerer i denne sammenheng åpen publisering som publisering i åpne tidsskrifter, såkalt gull åpen tilgang. Høringsbrevet nevner frikjøpet av kanaler på nivå 2 som argument for alternativ 2a. Vi fraråder å innføre alternativ 2a med bakgrunn i frikjøpet, siden det slår uheldig ut for de mindre institusjonene som ikke har råd til å være med på lisensavtalene. De har verken lesetilgang til de frikjøpte kanalene eller mulighet til å publisere åpent i dem uten å betale ekstra. De tidsskriftene som nå er åpnet gjennom avtalene er for øvrig ikke åpne tidsskrifter i seg selv, de er bare åpnet opp for Norge. Det er også bare artikler med norsk førsteforfatter som er frikjøpt. Andre samarbeidsartikler er fortsatt lukket.
Å innføre en ekstra indikator for gull åpen tilgang vil være enkelt å administrere gjennom Cristin, og vil kreve lite ekstra ressurser. Dersom man skal forstå åpen publisering bredere (ref argumentasjonen over) vil dette medføre et betydelig merarbeid for å identifisere og kontrollere hvilke artikler som faller innenfor den nye indikatoren.
2b - Bare å la åpen publisering på nivå 2 telle i indikatoren
Dette alternativet vil kunne redusere faren med useriøse aktører, siden en kanal på nivå 2 må gjennom to kvalitetssikringsprosesser. Det er samtidig en fare for at fagnøytralitet, som var en målsetning med revideringen av publiseringsindikatoren i 2015, ikke blir bevart, siden omfanget av åpne kanaler på nivå 2 varierer for de ulike fagområdene. Siden målet med indikatoren er å stimulere åpen publisering virker det også lite hensiktsmessig å kun premiere den relativt lille delen av den vitenskapelige produksjonen som publiseres på nivå 2, og som allerede får betydelig mer uttelling.
3 - Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode
Der man i alternativ 2 gir et direkte insentiv til åpen publisering, gir alternativ 3 et indirekte insentiv gjennom å redusere uttellingen for nivå 2. Dette vil potensielt kunne redusere friksjonen mellom presset for å publisere på nivå 2 og kravet om å publisere åpent. Det er samtidig ikke sikkert at alternativet vil virke insentiverende på åpen publisering. Unit synes det er litt uklart hva som er ønsket effekt av dette alternativet, og stiller oss tvilende til treffsikkerheten.
Oppsummering
Unit anbefaler at man fortsetter med dagens indikator uendret – alternativ 1.