Kommentar
Oppdagelse av spiseforstyrrelser fordrer kunnskap om psykisk helse hos tannpleiere.
For de som har en uoppdaget spiseforstyrrelse har tannpleiere en helt spesiell mulighet til å oppdage dette tidlig. Dersom en tannpleier har kunnskap om psykiske lidelser kan en tannpleier eksempelvis avdekke at en persons syreskader på tennene kommer som følge av et problem med oppkast. Tannpleiere bør ha kunnskap om psykisk helse og spiseforstyrrelser slik at de kan avdekke en spiseforstyrrelser tidlig, og at psykiske lidelser og spiseforstyrrelser derfor burde bli særlig nevnt i læringsutbyttebeskrivelsene. Denne forståelsen for psykisk helse vil gjøre tannpleieren bedre rustet til å gi reelle råd om hvordan en person kan ivareta egen tannhelse.
Læringsutbyttebeskrivelsen "har bred kunnskap om hvordan oral helse og generell helse gjensidig påvirker hverandre." burde også inneholde ordet uhelse, da psykiske lidelser også kan påvirke både oral og fysisk helse.
Vi ønsker at tannpleiere har innsikt, kunnskap og forståelse for spiseforstyrrelser fordi de kan bidra til tidlig oppdagelse, noe som gir økt sannsynlighet for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
Når personer med en spiseforstyrrelse skal motta tannbehandling kan dette være utfordrende av flere årsaker, eksempelvis skam, dårlig egenomsorg og/eller tidligere traumatiske hendelser (for eksempel overgrep) som gjør det å motta tannbehandling til en stor utfordring. Det er positivt at det er skrevet om omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer i retningslinjene. Vi vet også at pasienter med spiseforstyrrelser trenger å bli møtt med respekt og forståelse for deres tidligere/nåværende utfordringer knyttet til egen ivaretakelse av sin tannhelse, men også i utførelsen av nødvendig tannbehandling.
Vi ønsker at psykiske lidelser og spiseforstyrrelser blir implementert i retningslinjene, da vi tenker at dette er noe de mangler for at tannpleiere skal kunne gjennomføre sitt mandat om å også ivareta personer med nedsatt funksjonsevne (ref. retningslinjenes formålsbeskrivelse) på en tilstrekkelig og god nok måte.
Det er ønskelig at tabellen med vekting av de ulike begrepene legges ved. Dette er fordi det ikke er intuitivt å forstå graderingen/vektingen av de ulike ordene som blir brukt i retningslinjene.
For de som har en uoppdaget spiseforstyrrelse har tannpleiere en helt spesiell mulighet til å oppdage dette tidlig. Dersom en tannpleier har kunnskap om psykiske lidelser kan en tannpleier eksempelvis avdekke at en persons syreskader på tennene kommer som følge av et problem med oppkast. Tannpleiere bør ha kunnskap om psykisk helse og spiseforstyrrelser slik at de kan avdekke en spiseforstyrrelser tidlig, og at psykiske lidelser og spiseforstyrrelser derfor burde bli særlig nevnt i læringsutbyttebeskrivelsene. Denne forståelsen for psykisk helse vil gjøre tannpleieren bedre rustet til å gi reelle råd om hvordan en person kan ivareta egen tannhelse.
Læringsutbyttebeskrivelsen "har bred kunnskap om hvordan oral helse og generell helse gjensidig påvirker hverandre." burde også inneholde ordet uhelse, da psykiske lidelser også kan påvirke både oral og fysisk helse.
Vi ønsker at tannpleiere har innsikt, kunnskap og forståelse for spiseforstyrrelser fordi de kan bidra til tidlig oppdagelse, noe som gir økt sannsynlighet for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
Når personer med en spiseforstyrrelse skal motta tannbehandling kan dette være utfordrende av flere årsaker, eksempelvis skam, dårlig egenomsorg og/eller tidligere traumatiske hendelser (for eksempel overgrep) som gjør det å motta tannbehandling til en stor utfordring. Det er positivt at det er skrevet om omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer i retningslinjene. Vi vet også at pasienter med spiseforstyrrelser trenger å bli møtt med respekt og forståelse for deres tidligere/nåværende utfordringer knyttet til egen ivaretakelse av sin tannhelse, men også i utførelsen av nødvendig tannbehandling.
Vi ønsker at psykiske lidelser og spiseforstyrrelser blir implementert i retningslinjene, da vi tenker at dette er noe de mangler for at tannpleiere skal kunne gjennomføre sitt mandat om å også ivareta personer med nedsatt funksjonsevne (ref. retningslinjenes formålsbeskrivelse) på en tilstrekkelig og god nok måte.
Det er ønskelig at tabellen med vekting av de ulike begrepene legges ved. Dette er fordi det ikke er intuitivt å forstå graderingen/vektingen av de ulike ordene som blir brukt i retningslinjene.